Veldig lenge siden sist nå, så nå måtte jeg vel nesten få skrevet noe, eventuelt legge ned hele bloggen. :) Dette innlegget er bare en måned forsinket, og det er jo ganske bra...(Til å være meg)
Som de fleste nok har oppdaget så er det sommer ute, og det betyr ifølge eierne mine at man MÅ ha sommerferie, og sommerferier er slitsomme for oss slapphunder som liker best å ligge på de kalde flisene inne på dagtid når det er varmt og fælt ute.
Først skulle eierne mine på en liten tur til hytta på fjellet, noe som egentlig er ganske bra siden det pleier å være 4-5 grader kaldere der oppe enn hjemme, men de ondskapsfulle eierne mine vet akkurat hvordan man ødelegger ting som i utgangspunktet er ålreit for en stakkars lapphund:
For å komme til denne fjellhytta så må man gå i overkant av en time før man kommer frem til båten som man bruker for å komme seg frem til hytta. Etter ca 10 minutters gange så startet det å høljregne så mye at eierne mine tok på seg regn-ponchoene sine... Jeg trenger vel ikke nevne at de ikke hadde noen regnponcho til en viss lapphund som allerede var sur for den hersens kløven... Grrrr!!!
Heldigvis lettet regnværet etterhvert og båten var ikke helt knust av vinterens herjinger heller, så vi kom oss frem til hytta uten at jeg måtte
ta et eneste svømmetak! En båttur uten innlagt svømming, er en
vellykket båttur (gammelt lapphund-ordtak)... :)
Okay da, det var bittelitt kult å gå med "sekk" også da...
Eierne mine planla å gå opp til Hildrenuten neste dag, og sånn så det ut mot Hildrenuten når vi våknet på morgenen:
Hurra, nyyyyydelig sommervær!! Snø på fjelltoppene og sludd i luften i slutten av juni, ikke rart jeg elsker denne plassen!! :) La oss løpe opp til toppen med en gang!!
Dessverre var ikke eierne mine like entusiastiske til go-været som undertegnede, for de ville spise frokost og vente til det klarnet opp før de ville gå ut... Dumme mennesker!!
Jeg lå og surmulte litt for meg så lenge.
Heldigvis klarnet det opp ganske snart og vi satte av sted mot toppen. Dessverre har vi måttet kutte ut kamera-crewet på bloggen her på grunn av budsjettkutt (direktøren ville ha ny bil), så nå må matfar bære alt kamerautstyret selv UTEN filmhelikopter, og da går det jo litt sakte, og at han fått større og tyngre kamerautstyr gjør ikke at ting går fortere det heller..
...og det hjalp kanskje ikke nevneverdig på farten når JEG fant et aldri så lite reinsdyrgevir jeg ville ha med meg heller..
Plutselig får jeg akutt hakeslipp og gåsehud på tungen med påfølgende bakoversveis, for jeg kan nemlig se...
...SNØ!!!!! Det er digg det!!! Snøen som hadde falt på morgenen hadde allerede smeltet, men noe gammel, seiglivet snø fra januar holdt heldigvis fortsatt stand mot de ekle solstrålene. Jeg passet på å kose meg med snøen før den smeltet...
...og da mååå man jo ha en liten ADHD raptus! Det er jo tradisjon, og tradisjoner kødder man ikke med. Sånn er det bare!
Ganske fornøyd med sommerferien akkurat nå. Hmm, sommerferie er igrunn ganske likt vinterferie tror jeg, man løper jo på snø da også... :)
Etter litt vill herjing i snøen, så var det førstemann til toppen! Matfar kastet fra seg kamerautstyret og styrtet avgårde. Heldigvis er det ytterst få levende vesen som kan hamle opp med sjølveste Leo i tynn fjellluft og på lave temperaturer, så jeg dundret etter ham med fullt trykk på ADHD-turboen:
Matfar ble innhentet på ca 0,0000001 mikrosekund, siden han løper som en gammel geit med hikke og klumpfot. Men likevel var vi ganske snart på toppen (det sier noe om hvor nære vi var toppen i utgangspunktet, IKKE noe om at farten var høy, for det var den nemlig ikke...)! :)
På toppen må man selvfølgelig ta en "high five" med matfar, man er jo oppdratt ordentlig vettu... :) Matmor ville heller stå på kanten av stupet og risikere liv og lemmer i sterk storm :
Tøft! Det er jo sånn type bilde jeg vil ha på facebook-profilen min jo!!
Min tur til å bli tatt bilde av:
Forsøk 1:
Oj, litt vanskelig å vri seg mot kameraet og å smile når det blåser sterk orkan midt i trynet... Hmmmm... Jeg lurer på åssen matmor unngikk og bli blåst ned herfra?!
Forsøk 2:
Skal vi se, nå har vi riktig vinkel på trynet...Så må man prøve å smile ja...
Forsøk 3:
Skal vi se,så må vi smile ja... Oj, der er jeg sikker på at det blåste en kattunge forbi!!! Holy shit! Vi må stikke før hele fjellet blåser overende!!
Vi kavet oss nedover fjellet i ekstreme vindstyrker som ingen har sett tidligere (ihvertfall ikke jeg), sikkert et par tusen meter pr sekund hvis jeg skal tippe vilt..
Her har jeg akkurat kommet meg på land etter å ha blitt blåst utpå et lite fjellvann (eller kanskje "noen" har dratt litt i snora når jeg var på andre siden av vannet...hmmmm?! )
Men vinden dabbet ikke noe særlig av før vi kom til bunnen av fjellet:
Her var det bare bitteliten storm, det er digg med sååå lite vind altså!
Plutselig fant jeg et pipedyr bak en tue:
Snakk om flaks, pipedyr er nemlig ekstremt sjeldne! :) Den hadde sikkert søkt tilflukt for vinden...
Men etter noen minutter ble pipedyret konfiskert på grunn av skader på hørselen på noen reinsdyr på andre siden av vidda.. :)
Neste dag var det forferdelig drittvær:
Her er utsikten fra hytta. Menneskene syntes dette var fint vær..
...mens jeg syntes det er heeelt forferdelig, og prøver å finne en skygge! VARMT!!!!!!
Denne gangen skulle de gale eierne mine opp til Kråketjønni for å fiske, og jeg måtte være med! Uff!! Er det ingen som er snille med lapphunder lenger...
Heldigvis hadde de lagt inn en badestopp på toppen..
...og det var for varmt til å få baderaptus, så da måtte jeg ligge stille og slikke føttene tørre.. Det var selvfølgelig HELT umulig å gå videre før man hadde slikket seg heeelt ferdig, for det er nemlig sånn en lapphund virker...
Til slutt kom vi frem til vannet og det ble grått og fint vær igjen. :)
Ikke så gæli å være på fisketur oppi her egentlig. Jeg kan bare ligge her og passe på at ikke noen gjemmer unna noe fisk før den har blitt veid og målt og sånt av meg... :)
Plutselig fikk matfar en fisk på kroken:
UtrooOOOooolig spennende altså!! Fisking er gøy i ca 30sekunder hver hele time hvis man har flaks (altså utrolig kjedelig egentlig)...
Oj, fisken hang plutselig fast i fortanna mi også gitt!! Rare greier... :)
Matfar syntest visst at fisken på 18,25kg var litt slitsomt å drasse rundt på, så han
"mistet" et pipedyr på bakken, og da ble plutselig fisken 18kg lettere (Rare greier).
Jeg startet straks med pipekonserten min(nå også på video):
Etterpå måtte vi dra hjemover igjen, for eierne mine måtte jobbe et par dager før vi skulle på ny ferie. Her er vi på vei over fjellet på vei mot bilen:
Wohoooo, snø under føttene og sauer i det fjerne som underholdning! Dette er livet!!!
Synd vi måtte dra fra snøen allerede, men vi skal opp hit igjen senere i sommer, så vi får håpe det er enda mere snø da! :)
...To be continued...