onsdag 28. august 2013

Sommerferiemarerittet (Del 4)

Hei hei!

Denne sommerferien har så langt vært varmere enn hva som godt er. Så da tenkte jeg at kanskje eierne mine skulle være så fornuftige at vi kunne være hjemme den siste uken, men nei...
I noens forskrudde hjerner (gjett hvilke) må man da stresse ENDA mer for å rekke å gjøre alt man kanskje hadde tenkt til å gjøre. Sommerferiemarerittets sluttspurt begynner, tid for å dra på LANGTUR!!! Uff........

Dag 1: Transportetappe på ufyslige 212km fra de dype Kodalske skoger til hytta i Grungedal i Telemark i grusom varme. Matfar klarte dessverre IKKE å slå fartserekorden fra forrige gang, så jeg fikk ikke møte den snille onkelen med regningsblokka denne gangen.:(

Dag 2:  Dagen begynner med å kjøre over Haukelifjell tidlig på morgenen. Heldigvis var det lagt inn en liten gåtur på "Dyrskar" etter kun kort tids kjøring:
Sånn omtrent ser det ut på Dyrskar. Jeg plumpet uti bekken med en gang og fant meg min egen lille øy... Kjekt å ha! :) Plutselig hutselig ("hutselig" rimer, da er det vel ikke så viktig om det betyr noe?!) fikk jeg se noe velkjent og hvitt oppi en skråning.......

....nemlig snø!!!!!! Jiiiiiiha! :) Ojoj, bakbeina begynner å hoppe og sprette ukontrollert! Vi lapphunder stammer jo som kjent fra kenguruene (eller var det bompibjørnene?) , på tide å få kuttet det dustetauet...


...men det er neimen ikke lett å tygge av det tauet her... Er den laget av ståltrådforsterket tørrfisk mon tro?! Forbaskede møkk! Maken til seigt tau skal man lete lenge etter...

 ...men jeg fikk da brent opp litt krutt likevel!!! :)


Dessverre fikk jeg ikke lov til å flytte inn på snøflekken, så vi kjørte videre over fjellet og til Hardanger. 
Her er Hardangerfjorden... Mye spennende å se på her sikkert... Jaddaaaaah... (Det er jo ikke en dritt her, ikke en geit engang, dusteplass...)

Etter en stund kom vi til et lite sted som heter "Utne". Her var det 853varmegrader sånn omtrent, så jeg nødlandet fort under et bord for å finne dekning. Vi skulle visstnok vente her på en eller annen "Ferge", men han møtte aldri opp...

 Heldigvis kom det en liten jolle vi kunne være med sånn at vi slapp å vente i varmen noe lengre...

...men den pokkers sola følger etter meg uansett, til og med på jolla!! Forbaskede greier!!!!


Etter at jolla dundret i land i "Kvanndal", kjørte vi oppover til vi fant en foss ovenfor Voss (ojoj, det rima OG betød noe! Flink?!) : 
Dette er Trollafossen. :) Masse digg vann her....

...men jeg trives best i de litt roligere partiene, for det er nemlig ikke så veldig lett å drikke vann når man får det servert midt i knollen fra 100 meters høyde.

Etter litt velfortjent nedkjøling i elva, orket jeg å klatre litt i fossen:
Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med nedover-vann?! Bortover-vann er jo mye mere praktisk, da slipper man å få vann i øra også.

Vi hadde ikke tid til å vente på at alt vannet i fossen hadde rent ut, så vi kjørte videre.

Etter en stund i stekebilen ble det ny stopp i Stalheimskleivi:
Her tusler vi avsted mot et utsiktspunkt som heter "Nåli". Jeg subber deprimert bortover fordi jeg trodde det lå snø på veien, men det viste seg at det bare var sånn dum hvit grus.. Dumme veien!

 "Nåli" ligger nesten borte ved den fjellknollen som heter Jordalsnuten. Gjett om det var varmt.


 Her er vi nesten borte ved "Nåli". Bilen står ved det store røde hotellet borti der. Legg merke til hvor rett og fin den veien ned fra hotellet er, det er vel ikke mulig å lage såååå svingete og knotete vei vel?! (Ps: Riktig svar på spørsmålet om det var varmt er forresten: JA!)

Når vi kom tilbake til bilen så fant vi et skilt som oppklarte hvorfor veien var så svingete:
Tullingen som laget veien hadde tydligvis intet mindre enn 18 i promille!! Ikke rart at veien sjangler litt nedover da... :)

 Etter å ha kjørt ned den vinglete veien som var så ille at selv en full sjømann ville blitt sjøsyk, kom vi til slutt til en bitteliten plass med navnet Gudvangen, hvor vi skulle overnatte på et fjordtell:
Her er klokken 19:30 midt i Juli, og sola har allerede forsvunnet for kvelden! (Ja jeg har en måneds etterslep på skrivinga på grunn av at jeg sov i et par uker etter denne grusomme ferien..)  :) Digg å bo nedi dype daler på sommeren altså.. Som dere sikkert ser så er bildet tatt fra omtrent midt i elven, og det er ikke fordi matfar plutselig har blitt veldig glad i å svømme rundt å ta bilder, vi stod nemlig på en liten viking-bro som gynget opp og ned når folk tuslet over, altså var den SUPERSKUMMEL:

Ett stykk ytterst skeptisk lapphund som holder pusten og står heeeelt i ro, mens den lytter etter potensielle trusler (altså folk som går på broen)! Ingen grunn til å bevege seg hvis man ikke må nå...

Dagens etappe var på 233km noe som må sies å være mer enn nok...

Dag 3: Vi stod opp og dro avsted før solen stod opp, men det kan kanskje ikke sies å være noen stor bragd i Gudvangen, for solen kommer seg jo nesten aldri over de fjellene rundt der uansett... :)
Vi kom først til Flåm:
Her var det masse folk, busser og cruiseskip...

...ja til og med et tog hadde de klart å få lirket ned fjellsiden. Disse rallarguttane må ha litt for lite å finne på...

...men det dreit jeg i, for jeg fant en fin, kald stein og en skygge, det var fint nok for meg. :)


Etterpå satte vi avsted mot Aurlandsvangen. Etter en kort pit-stopp i elva, så fikk man valget mellom å kjøre i en superlang og deilig kald tunnel (verdens lengste), eller å kjøre over hele fjellet på verdens mest svingete vei, i verdens varmeste bil! Du kan jo prøve å gjette hva som ble valgt...  Stakkars, stakkars meg...
Her er vi på vei opp fjellet. Nedi bunnen kan man se Aurlandsvangen. Tenk så deilig det hadde vært å være inni den deilige kalde tunnelen nå istedet...

..men nei da, når vi kom opp på fjellet måtte vi selvfølgelig gå en tur i varmen "for å se på utsikten". De er ikke helt riktig skrudd sammmen de eierne mine!

Her har vi kommet utpå kanten...

...men jeg kan ikke se hva som er så bra med denne utsikten?! Hva er det å se på her liksom?! Ikke en sau i sikte engang. Dumme mennesker....

Heldigvis var neste stopp i en bekk like ved:
Mmmmmm... bading OG pissing på samme tid! Dette er livet!!! Ikke rart man blir litt salig i blikket da...

...men vannet her smakte piss!? Æsj!  Rare greier...

Etter en ytterst kort biltur gikk vi en ny tur, denne gangen var vi helt på toppen:
Her spaseres det over den svært kjente plassen "Nalfarhøgdi" (hva?! har du ikke hørt om det før?!). Ganske behagelig temperatur her oppe i over 1300meters høyde når godværsskyene brumler i bakgrunnen...

...men det er ENDA bedre temperaturer på snøflekkene!! DIGG!! Jeg ankrer opp her jeg...

 Noen minutter senere begynte det å regne og vi kjørte videre ned fra fjellet og til Lærdalsøyri. Der var det ikke noen campinghytter som ville ha besøk av hund, så vi dundret oppover Lærdalen til vi kom til dagens første overnattingsplass med snille eiere som ville ha besøk av verdens tøffeste hund, nemlig: "Borgund Hyttesenter":
Her var det en skikkelig macho rosa hytte, og da måtte jo selvfølgelig vi bo i den... Matmor var veldig fornøyd med fargevalget.  Vi hunder er som kjent fargeblinde, så det gikk bra for meg også... (Fargeblinde iflg noen "eksperter", jeg ser selvfølgelig farger, men ekspertene har alltid rett...)

Dagens etappe: 101km.  :)

 Dag 4:
Vi raste avsted klokka halv tidlig på morgenen (Altså litt før tidlig, vi lapphunder går sjelden med klokke serru!).
Vi tok en pitstop ved Tyin-vannet:

Supert vann oppi her! Det smaker ikke piss engang!! :) I bakgrunnen kan man se Jotunheimen med Falketind på 2068meter...

...men de fleste driter vel i Jotunheimen når man kan se på en snøflekk under beina sine istedet?! :)

Men det var kanskje BITTELITT bratt her?!?

Vi gikk en liten tur oppi fjellet...
...og jeg fungerte som et slags kompass, den eneste forskjellen var at jeg trakk konstant mot nærmeste snøflekk i stedet for nord, men det går jo nesten for det samme! Det er jo snø på nordpolen også! :)

Etter å ha suset rundt Galdstjernet en liten stund, kjørte vi videre nedover mot Fagernes og til Vaset. Plutselig fikk matfar kjempedrypp i hjernen, bråsvingte inn i skogen og dundret rett inn i en hytte. Heldigvis var det min lillesøster, Tjorven, som bodde på denne hytta, eller så hadde det nok blitt bråk! :): 
 Her er det tradisjonell magedans og hula-hula, blandet med et snev av gammel Skotsk folkedans som står på programmet...  

..før det braker løs med god gammeldags griseslossing! Her har jeg fått overtaket med et godt strupetak, bare millisekunder unna at det blir seier nå! Muhahaha!!!

 Men et velplassert spark i midt i trynet satte effektiv stopper for strupetaket gitt! Steike! Hun kan jaggu sloss den lillesøstra mi gitt. Plutselig så jeg noe hvitt i øyekroken som kom i en forrykende hastighet og med glinsende tenner...
...nemlig Milli som syntes vi hadde sloss lenge nok, og nå skulle hun ordne opp! Vanligvis er Milli en fredsmegler av rang som bare går imellom for å stoppe bråket, men denne gangen var hun ikke akkurat førstekandidat til Nobels fredspris, for nå ville hun være med, og det var selvfølgelig ikke på mitt lag. Uflaks...:)
Nå var jeg i skikkelig trøbbel, og trynet mitt var i ENDA større problemer! Ikke rart man får gummitryne med disse to gribbene hengende i gjeipen til stadighet. Jeg prøvde å vri meg unna...

...men det ble bare enda vanskligere å bevege seg når jeg krasjet inn i et bord også. Prøv å komme deg løs fra dette du mister Houdini!  Jeg gikk tom for tjuvtriks, så jeg hadde ikke annet valg enn å kapitulere for overmakten.

Det ser kanskje litt småbrutalt ut på bildene, men denne typen glad-vold er jo det aller morsomste i hele verden!!! :) Har du ikke pelsdotter i kjeften og bitemerker over hele skrotten, så har du ikke hatt det gøy heller (hvis det ikke er snø på bakken da, for da er jo ALT gøy hele tiden, til og med å ligge stille).

Tjorven var LITT fornøyd med å få besøk, og jeg var omtrent akkurat like fornøyd med å få komme på besøk...

...men den herjinga tar litt på etterhvert. :)

Dagens etappe var på 135km.

Dag 5:
Jeg tenkte kanskje at vi skulle slappe av litt snart nå jeg... Men nei, for nå skulle vi visst gå en aldri så liten tur rundt Skogshorn i Hemsedal i solsteika. Heldigvis var vi nå hele tre lapphunder på å dele grusomhetene, så da ble det jo litt mindre ille for hver av oss! :)
Her har vi en liten stopp for å kjøle ned labbene i en bekk.

Varmen var faktisk så grusom at Tjorven måtte sjøsette seg selv i bekken.  Vi lapphunder liker jo som kjent ikke å svømme, så det er viktig å holde kontakten med bunnen...

... hvis du ikke heter Milli da, men hun er ikke helt normal på noen som helst måte. 

Mens vi suset rundt uti vannet kom det noen mørke skyer snikende. Det buldret en del, så matmor ville evakuere tilbake til bilen.
Her er Skogshorn(1728m) sett fra parkeringsplassen. Lynene kom nærmere og nærmere, så det var nok spennende for de folkene som var på vei opp på skogshorn når vi gikk nedover mot bilen. Muhahaha!! :)

Etter denne badeturen vendte vi nesen hjemover siden det hadde meldt godvær (torden) de neste dagene.

Dagens etappe: 308km.
Totalt: 989km i dirrende varme på 5 dager!
Jeg trenger virkelig en ferie etter at menneskene har hatt sin, for dette har vært litt et slit gitt!!



tirsdag 13. august 2013

Sommerferiemarerittet (Del 3)

Hei igjen.

Etter en knapp uke i ekstrem varme i skjærgården ved Kragerø, skulle vi nå endelig tilbake til fjellhytta i Grungedal noen dager. Hurra!! Snø og sludd blir en herlig avveksling i forhold til 25grader og sol.

På vei opp til hytta testet matfar toppfarten på bilen, og ble klokket inn til solide 71km/t i 60-sonen av en onkel jeg ikke har møtt før... Matfar ble belønnet med en regning på 2800kr og et par prikker på lappen. Snille onkelen!! :)

For å komme til denne hytta må man først gå i en drøy time, og så "må" man kjøre båt (man kan jo gå rundt hvis man orker, men det gjør jo ingen). Det var flott gå-vær med lite sol, men ganske dårlig båtvær med MYE vind. :)  Båten har dessverre vært ute en vinternatt mer enn den har hatt godt av:

Arkivbilde fra 2012, som viser en "liten" sprekk i bunnen av båten, og den siste vinterens snømengder har nok ikke gjort sprekkene noe nevneverdig mindre...

Denne gangen var "onkel" Henning, og "tante" Tine også med på tur, og 4 mennesker med tunge sekker og en lapphund (med en supertung kløv) i en hardt skadet båt i uvær burde vel gå greit?! Tine valgte å vente til neste tur, og det var nok lurt. På vei ut fra land ble rekka og åregaffelen på båten rivd i stykker i forsøk på å ro mot vinden. Heldigvis startet motoren raskt denne gangen, men bølgene var så store at båten "bølget" og knaket mistenkelig mye i bunnen og bølgene slo i tillegg over fronten, så alle ble søkkvåte. Jeg lå på bunnen av båten med med beina i alle retninger og var lite fornøyd med å bli kastet opp i lufta når båten spratt opp og ned på bølgene til stadighet...

Etter en lang stund kom vi frem til hytta, men Henning hadde ikke lyst til å dra tilbake i uværet for å hente Tine med den ødelagte båten som nå ikke bare sang på siste verset, den sang faktisk på et vers den selv fant på i farten... :) Den "nye" båten som hadde blitt kjørt opp til hytta i vinter ble sjøsatt på rekordtid...

Her er Henning og Tine på farten med den nye båten. Det er ikke fordi det går så himla fort med 5hesters motor at det er så mye vannsprut rundt båten, så det ser ut til at det er bra med bølger utpå der ennå gitt...

...men jeg er ganske fornøyd med å være trygt på land og se på jeg.

Utpå kvelden løyet vinden litt og eierne mine ville ut og fiske. Jeg ble satt foran som utkikkspost, i tilfelle noen isbréer eller ubåter fra krigen skulle dukke opp. Jeg så ingenting, ikke engang land:
Her teller jeg sauer.... Ganske digg å være utkikkspost i den nye og sikre båten egentlig...

Eller var den nye båten egentlig så sikker?! Etter et par timer utpå vannet, la matfar merke til at motoren begynte å lage så rar lyd. Det viste seg at motoren nesten var under vann på grunn av at båten holdt på å synke! Det lakk vann fra motorbrønnen til mellombunnen og hulrommene under setene. Ettersom båten sank ned i vannet, lakk det mer og mer vann inn, og den begynte etterhvert å få alvorlig slagside.
Med nød og neppe fikk man sneglet seg til land uten at vi trengte å leke Titanic. Båten ble dratt opp på land, og "reparert" med litt gammel fugemasse som ble funnet borti en kasse.  Menneskene tok seg til og med bryet med å tette bunnpluggen som også lakk. Her spares det ikke på noe!! Én ting er sikkert: standarden på båtene er på topp her oppe i fjellet! :)

Neste dag ble det gørrvarmt og fælt, og over 25 grader i skyggen!! Da er man vel passe kørka hvis man skal ut å gå tur i solsteika midt på dagen?! Jaja, jeg trenger vel ikke si så mye mer om intelligensen til folka mine, men på tur, dét skulle de...
Her er vi på fjelltoppen rett bak hytta. Heldigvis er det ganske så bra med vind her oppe, eller så hadde jeg nok kokt bort i kålen (ellerhvadetnåheter)... 


Jeg fulgte stien, men vinden prøver å stikke av med langlina mi. Godt at det er verdens tøffeste hund som holder igjen, eller så hadde nok matmor flakset avgårde som ei kråke i vindkastene.

Her ser vi utover vannet ved hytta... Vinden prøver å dra all pelsen over hodet på meg, så jeg har rævva godt plantet i bakken så jeg ikke skal bli vrengt som en muffe.  Det er nok ikke noe digg nemlig! :) 


Etter en stund fikk vi kavet oss ned fra fjellet og i dekning for vinden. Matfar skulle hoppe fra stein til stein i et lite tjern, men han er jo omtrent like smidig som en katt som har vært død i 2 år:
Sjekk den elegansen! Matfar har lagt inn fotarbeidet til en full sjømann, bare dumt at steinene her står litt mer stille enn på en fiskebåt i full storm...

...så da blir det litt plumping da vettu! :)

Etter at matfar hadde fått luftet sine illeluktende tær, gikk vi videre nedover. Der møtte jeg på en morsom liten sauefamilie. De begynte å løpe, så jeg dundret etter i full fart, for her skal det ikke taes noen gisler!! Muhahahaa!! (ondskapsfull lappelatter IGJEN):
 Plutselig bråstoppet sjefssauen (mamma-sauen) og stirret stygt på meg. Etter få sekunders stillingskrig begynner den å marsjere taktfast etter meg med høye kneløft og med dødsforakt i blikket!! Dæven steike! Dette må jo være en igjenglemt nazisau fra krigens dager?! Best å rømme!!!!!!!

Etter å ha blitt forfulgt av den illsinte nazisauen i flere minutter, så måtte jeg finne på noen skitne triks for å ikke bli stanget ihjel  :
Her har jeg kledd meg ut som en liten beverunge som står i vannkanten og spiser trær (det er vel et ganske vanlig syn oppi fjellet vel?)... Nazisauen skjønte selvfølgelig ikke noe som helst og gikk videre. Smarte meg!! :)

Utover dagen ble det utrolig varmt, over 28grader i skyggen, og menneskene fikk solstikk og begynte å røre:
 Her tror de tydligvis at gresset er snø, og så måker de gress for harde livet med en snøskuffe?! Ikke rart jeg gir opp de folka der. Jeg lå heldigvis trygt under verandaen i skjul for både sol og mennesker som absolutt burde ha fått besøk av noen folk i hvite frakker snart....


 Neste dag skulle vi til Dokketjønni på andre siden av vannet. For å komme dit måtte man jo selvfølgelig ta båt (man går jo ikke rundt et vann for moroskyld):
Jeg ble forfremmet til "4stjerners tamburmajor i observasjon og utkikk", og min oppgave ble å se etter skjær og store steiner som ligger på lur rett under vannskorpa, siden det er mye av sånne morsomheter i dette vannet. Jeg fikk sola i øynene, så jeg kikket heller etter skjær BAK båten i stedet... Flink?! :) Det er jo greit å si fra om hva man HAR kjørt på også vel?!

Etter en stund kom vi til andre siden av vannet uten å treffe et eneste skjær, men jeg ville uti vannet igjen:
Mmmmmm...DIGG!! Det må være noe galt med fjellet?! Det er jo varmt som i en stekeovn her jo, og jeg som håpet på kuldegrader og snø?! Godt man har nok kjølevann her.

Etter en del overtalelse ble jeg tilslutt med på å klatre oppover fjellet. Vi måtte selvfølgelig følge bekkeløpet for åholde temperaturen nede:
Her lurer jeg på hvordan matmor har tenkt til å få oss opp denne frådende fossen... Hmmmm?! Det er vel noe som mangler her?!
Som for eksempel: hvor i svarte er alt vannet?!?! Det er knapt nok vann til å fylle en melkekartong i timen her jo!? Varmen har tatt livet av den stakkars fossen også!! Ikke rart jeg ikke liker sol og varme....

...heldigvis har jeg en mastergrad i å finne kjølevann i selv den tørreste bekk. Mmmm...... digg!! :)

Vi var på tur her oppe i Dokketjønni i påsken også, og da var det helt fantastisk kaldt og fint der:
Se så fiiiiiint! Snø på alle kanter og kuldegrader i fleng!! Dette er paradis altså!!

Dessverre var det ikke lenger noe paradis her:
 All den nydelige snøen er borte, og temperaturen er så høy at man holder på å krepere. 

Jeg var innom alt kjølevannet jeg fant, og varmen var så ekstrem at til og med matmor datt uti flere ganger:
Ojojoj, hun er jo gal!! Hun er så langt uti at hun ikke kan stå på bunnen engang... SYKT!!

Etterhvert gikk vi høyere opp, og da kom den deilige kjølende vinden igjen. :) Da kunne vi dra på reinsdyrjakt:
Her fyker jeg over toppene i HØY hastighet! Nå skal reinsdyrene taes!! Muhahaha!!!

Jeg rigget meg til på den høyeste fjelltoppen, og speidet utover...
...men samme hvor mye jeg stirret var det ingen reinsdyr å se?! Rart...

Plutselig fikk jeg se et reinsdyr som gjemte seg rett bak meg, og mye tyder på at reinsdyr ikke er spesielt glade i sol og varme de heller...
...for denne her har hvertfall ikke vært mye ute i sola, den er jo helt likbleik stakkar!



Neste dag skulle vi hjem, men eierne mine ville selvfølgelig ikke ta den enkle måten med båt og en times gåtur i varmen. Nei nå skulle vi gå en omvei som var superlang og FRYKTELIG varm, bare "for å få litt mere tur ut av det". Lurer på HVOR hjerneskadet det går an å bli jeg.... 
Her kjøler jeg meg ned i Fiskemovatnet som holder ca 15 behagelige grader. Det var faktisk så varmt og fælt at til og med matfar var uti og vaket litt. DA er det varmt da!! :)

Etter et par smeltevarme timer til fots, ble det 3-4 timer i en glohet bil på vei hjemover... Godt denne fryktelige "ferien" endelig er over nå!!
 Er den ikke?!






...HVA?! Er det en hel uke igjen?!?!  Stakkars meg, jeg kommer til å døøøøøøøøøøøøø......



....to be continued...