Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å få tatt den derre vinteren som jeg var på jakt etter i forrige innlegg (eventuelle nye lesere bør begynne med å lese forrige innlegg, ellers skjønner dere ikke en meter :) ), men plutselig kikket matfar ut vinduet og sa "nå er det skikkelig vinter ute gitt!". Merkelig måte å prate på egentlig. Han må ha fått hjernesvinn eller noe, for selvfølgelig er det en skikkelig vinter hvis det er en vinter ute?! Ja ja, menneskene her sier alltid så mye rart, så det er vel ikke noe vits i å henge seg opp i detaljer, for NÅ skal jeg ta den forbaska vinteren, tenkte jeg! Men når jeg endelig hadde fått lurt med meg eierne mine ut døra, så hadde vinteren stukket av igjen. Men denne gangen hadde den lagt igjen et tydelig spor:
Et knekt tre hviser hvilken vei vinteren har løpt, og grundig etterforskning viser at den ikke akkurat bruker "head and shoulders", for et værre flassproblem enn dette har jeg vel ikke sett på en stund. Det var omkring 8-10 labb med flass overalt på bakken (40-50cm for dere mennesker som ikke skjønner hundemålestokk). Det var til og med et par labb med flass oppi trærne!!! Mulig vinteren har glemt å ha vann i svømmebassenget sitt, for jeg har hørt man får tørr hud av å bade i klor-basseng, og med sååå mye flass så må den vel ha badet i ren klor (sikkert derfor flasset var så veldig hvitt også)...
Endelig er jeg på sporet av krypet igjen! Men vinteren har dessverre ganske flaks, siden det er kul umulig å se fotavtrykkene hans under sååå mye flass:
Ikke bare vanskelig å se noe, vanskelig å få snuta helt ned på bakken er det også... Lukter forresten ikke stort av denne flassen heller.
Æsj, nå som jeg endelig skulle få tatt denne vinteren og så mister jeg sporet med en gang på grunn av LITT flass... Hva skal jeg gjøre?! ..hmmm..Jo!... Super-idé:
Jeg kan jo bare følge flasset!
Først må jeg dra litt i båndet...
...og så er jeg generellt sett klin umulig å ha med å gjøre! 4-hjulsspinn i 4 retninger samtidig med brekksladd og dobbelt skru med fronten godt plassert i bakken, er et triks alle hunder burde lære seg for å slippe fortere fri. Eierne mine orket selvfølgelig ikke å ha på sikkerhetslina lengre, ...og vips: Leo er en fri hund igjen!
På tide å sette igang jakten! Flaks eierne mine ikke tok av sikkerhets-selen også, for den trengs nemlig når man skal ta en annen Leo's spesial: nemlig FULL-ADHD-TAKEOFF i opptil 10 labb med flass(sikkerhetssele og hjelm er minstekrav, men skuddsikker vest anbefales på det sterkeste):
Her har jeg akkurat passert "point of no return" og var på vei rett opp i luften i en forrykende hastiget, men så plutselig fikk jeg øye på noe uuuUUUuutrooolig spennende midt i all flassen, nemlig et PIPEDYR!! ....NØDLANDING!!!
Enhver pilot vil nok påstå at det er fysisk umulig å avbryte en takeoff etter de har passert "point of no return" ,altså at et fly har fått så mye fart at man MÅ opp i lufta selv om man har mistet begge motorene og det brenner i lua på kapteinen, men enkelte av fysikkens lover gjelder ikke for meg, for jeg skjønner nemlig ikke så mye av fysikk og gymnastikk og sånn. Dessuten er det viktigere å komme seg fort ned når det gjelder pipedyr enn andre tullete småting som knekte vinger og liknende..
Pipedyret er helt sikkert vinteren sitt, så da mååå jeg jo plage det litt for å være slem mot vinteren! (eller fordi jeg er utrolig glad i leker som piper) Vanskelig å få godt grep i det når det er så mye flass egentlig...
Eierne mine tror visst de er ute på tur, så de tok pipeleken og tuslet avgårde... Flaks at de gikk i riktig retning da, for her var det nemlig ENDA mere flass, altså nærmer vi oss vinteren! Så da fulgte jeg etter:
Utrolig slitsomt å bevege seg i sånne mengder med flass! Men det er litt moro også da... Eierne mine kaller flasset for "SNØ"!! Haha, så teit navn på flass da gitt! Snø er sikkert et ord fra nordvestre Telemark eller noe sånt, for der prater de nemlig veldig rart.
Her sniker jeg meg over en bakketopp og speider etter vinteren, selv om snikinga er bittelitt ufrivillig denne gangen.. Umulig å lage en lyd i denne "snøen" jo...
Vanskelig å dra igjen vinteren når den har såå tørr hodebunn gitt! Kanskje man skal vente til det blir litt varmere og fuktigere i været sånn at den slutter å flasse så mye.. Men det er jo et par triks man kan prøve først.
Første triks: Lokkemat!
Her prøver jeg å se ut som en skikkelig feit ekorn-unge som har blitt forlatt av mamman sin fordi hun ikke orket å finne så vanvittig mye mat til den lengre. Forlatte ekorn-unger er noe alle dyr digger å spise som snacks (til og med rådyr), og når vinteren kommer løpende mot meg så hopper jeg på den!! ...dessverre fungerte ikke dette trikset spesielt bra i dag, noe som tyder på at det er altfor mye snacks oppe i trærne nå om dagen. Vinteren var nok stappmett allerede..
Neste triks: Utpressing
Her truer jeg med å kværke pipedyret til vinteren hvis den ikke kommer snart. Dessverre fungerte dette trikset også ganske dårlig, siden pipedyret tålte vanvittig mye juling uten å få en skramme, og det visste nok vinteren også, så trusselen min ble jo fort til en såkalt tom trussel, siden jeg ikke hadde noe gevær til å skyte hull i den med...
Triks nr 3: Kamuflasje
Her har jeg kamuflert meg med flass over hele meg, og ligger klar for å hogge til når vinteren skal hente pipeleka si... Jeg ventet leeeenge men vinteren dukket ikke opp nå heller. (kan ha noe å gjøre med at jeg MÅTTE tygge litt på pipedyret innimellom da, og det bråkte jo bittelitt...)
Triks 4: Blitzkrieg
Relativt kjent taktikk.. Her holder jeg en vill hastighet på vei inn igjennom fiendens linjer! At bildet er uklart skyldes trykkbølgen som bygger seg opp når man passerer 2 ganger lydens hastighet i en halv meter med flass. At jeg ser gal ut er for å skremme vinteren fra vettet..Desverre er jeg litt usikker på akkurat i hvilken retning "fiendens linjer" er, så det ble ikke noen vinter-fangst denne gangen heller. Blitzkrieg-taktikken fungerer visst dårlig når man løper i ring......
Dessverre var dette vinter-flasset VELDIG klebrig når temperaturen var rundt 0 grader:
Her kan du se at det henger LITT flass i hårene.. Faktisk så mye at eierne mine mente at vi måtte avbryte jakten siden jeg kom til å bli en levende "snøball" hvis vi fortsatte noe særlig lengre. (Hvis du lurer på hvorfor jeg sitter sånn, så er det: Taktikk nr 5: Å-se-ut-som-Ekornmamma'n-taktikken, i tilfelle vinteren er bittelitt snill og faktisk vil prøve å levere tilbake den feite ekorn-ungen fra taktikk nr 1)
Æsj, avbrutt i jakten igjen på grunn av fare for å bli en snøball... Jeg tror nok vinteren ble jaget mange mil nordover igjen etter at den skjønnte at vi jaktet på den. Men vinteren skal nok ikke føle seg for sikker, for plutselig en dag så tråkker den rett i fella og da...
...spretter denne usedvanlig skumle karen opp av snøen...
...og kværker pipeleka hans!!
Ha en flott uke!!