Sommerferiemarerittet (Del2)

Hei igjen! :)

Etter en helg på fjellet med snø, storm og reinsdyrgevir, så ligger denne sommeren an til å bli en sommerferiedrøm uten sidestykke hvis dette fortsetter, så da er det jo passe teit av manusforfatteren å kalle dette innlegget "Sommerferiemarerittet" egentlig. Jaja, han er jo stokk dum han også så... :)

Etter noen dager med fred og ro i heimen etter fjellturen, så fikk dessverre eierne mine også ferie.
Eierne mine er ikke helt i water, så for dem er det "ferie" å stresse avgårde fra sted til sted, og aldri være hjemme lenge nok til å få tatt seg en skikkelig cowboystrekk (eller "gjeterhundstrekk" som vi hunder sier).

Først skulle vi til sjøhytta som ligger på ei øy i nærheten av Kragerø.

 Her er vi i båten på vei ut mot hytta:

 Min teori om at vi var inne i en ny istid ble like knust som en bunnfrossen syklist på E-18 i rushtiden. Temperaturen var plutselig ufyslig nær 30 grader, og som om ikke pelsen min var varm nok fra før, så fikk jeg sannelig påført meg et par cm med isolasjon i tillegg!?!  "Redningsvest" kalte de ondskapsfulle eierne mine det. Jeg vet ikke hva denne vesten skal redde, men noen lapphund kommer den aldri til å redde hvertfall. Mulig den klarer å redde en kinesisk nakenhund fra å fryse ihjel i midten av januar da...

I løpet av den omtrent 15 minutter lange båtturen til hytta hadde jeg siklet ut omtrent 130 liter, og tunga mi holdt på å bli så lang at den kom i propellen. Heldigvis kom vi frem før tungen min ble krabbemat:

Her er velkomstkommiteen på øya, nemlig min gode venn "Balder".

Hytta og båtplassen ligger på hver sin øy, og mellom dem er det en bro. Denne broen gynger opp og ned når noen går over, og er skummel som ei gammel dame med hatt og stokk:

Her kommer vi over broen, legg merke til at jeg har lagt inn gangstil som en opptrekkbar leke. Denne broen er nemlig  superskummel og man kan dø når som helst, så derfor må man gå med kjempebred fotstilling og gå forsiktig passgang over. Balder er dum som en sokk og oppdaget aldri hvor skummel denne broen var, så han jogget frem og tilbake uten å bry seg det minste. Hvis man skal følge Darwins teori så har nok ikke schnauzere lang tid igjen før de er utryddet, for man må jo for svarte skjønne når det er RETT før man dør?! Dumme bikkje!!!

Jaja, hvis schnauzerne likevel skal dø ut så må man forte seg å leke med de før de svinner hen som dugg i snøsokken. Tid for ADHD-takeoff:

Her er det fullt trykk på turboen! Ikke noe vits i å bry seg om tyngdekraften, den er nemlig lett å oppheve bare man har litt for mye energi. Balder har ikke kjangs i havet mot denne ekstreme akselerasjonen, som faktisk var så drøy at hele jordkloden ble dyttet vekk under beina hans når jeg dro til...

..men dessverre overopphetes skrotten min på få sekunder i denne grusomme varmen og Balder siger forbi. Det er ikke alltid det er så kjekt å ha på seg en like mye pels som en vrengt dundyne midt på sommeren altså.

Heldigvis var det nok av kjølevann her på bruket. Greit å ha med seg en badekompis i tilfelle det er hai her (man lar selvfølgelig badekompisen stå ytterst så han blir spist først.)

Jeg er jo veldig glad i å vasse når det er varmt og fælt, men jeg går aldri så langt ut at jeg mister fotfestet. Derfor tenkte matmor at det var en god idé å lære meg å svømme:

Det syntes IKKE jeg!! Det er nok fortsatt bremsespor i vannet etter meg, for det var ikke et eneste hårstrå på kroppen som ikke strittet imot...

...og jeg hadde IKKE veldig lyst til å prøve flere ganger heller!

 Lurer på hvor disse eierne mine har lært alle disse forferdelige tingene de utsetter meg for?! Dette må jo være såkalt "vanntortur"?  Heldigvis er jeg tøff som en betongvegg, så jeg overlevde disse grusomhetene også ten alt for store varige mén...

Neste dag blåste det litt, så da ble temperaturen litt mere levelig:

Balder får blåst hele trønderbarten sin opp i øyet, så det er godt han ikke var med på fjellet når det var orkan der oppe helgen før. Da hadde nok hele barten og overleppa blitt blåst over hodet på han så det hadde sett ut som om han hadde sitti der med badehette. Hmmm..  Kan ikke være lett å være trønder i uvær... 

 ...men det er sannlig ikke lett å være lapphund i godvær heller! Godt det finnes skygge.

Utpå kvelden var vi ute med båten, og hvem tror du var førstemann oppi kapteinstolen?!

Ja, det var meg det!! Muhahahahaah!! (ondskapsfull lappelatter)  :) Da kjører man selvfølgelig rett mot Svalbard og kulda, og ingen kan si imot, for det er nemlig JEG som er kapteinen på skuta her!!!
Men først må jeg finne ut hvilken retning "nord" er da...

 Skal vi seeeee......... Skjønner ikke en dritt av det kompasset her jeg?! "1800rpm"!?! Er det nordover?

 Nei vi må nok ty til speidertriksene hvis vi skal komme oss i riktig retning:

Den svære gule stjerna der må vel være nordstjernen?! Kan ikke se noen andre stjerner hvertfall, så da MÅ jo dét være riktig stjerne! :)

 Da kan jeg bare sitte her og sole meg i glansen av min egen genialitet, så er vi nok kompis med en isbjørn i løpet av kvelden tenker jeg!

 Dessverre gikk nordstjernen ned utpå kvelden, så det ble kul umulig å navigere mot Svalbard lengre. Heldigvis fant jeg tilbake til utgangspunktet og vi fikk fast grunn under potene:

 Men nå var jeg lei denne grusomme varmen! Heldigvis har ikke eierne mine ro i rævva til å være ett sted så lenge av gangen, så vi var på denne varme øya bare underkant av ei uke før vi dro videre...

...To be continued again....