tirsdag 13. august 2013

Sommerferiemarerittet (Del 3)

Hei igjen.

Etter en knapp uke i ekstrem varme i skjærgården ved Kragerø, skulle vi nå endelig tilbake til fjellhytta i Grungedal noen dager. Hurra!! Snø og sludd blir en herlig avveksling i forhold til 25grader og sol.

På vei opp til hytta testet matfar toppfarten på bilen, og ble klokket inn til solide 71km/t i 60-sonen av en onkel jeg ikke har møtt før... Matfar ble belønnet med en regning på 2800kr og et par prikker på lappen. Snille onkelen!! :)

For å komme til denne hytta må man først gå i en drøy time, og så "må" man kjøre båt (man kan jo gå rundt hvis man orker, men det gjør jo ingen). Det var flott gå-vær med lite sol, men ganske dårlig båtvær med MYE vind. :)  Båten har dessverre vært ute en vinternatt mer enn den har hatt godt av:

Arkivbilde fra 2012, som viser en "liten" sprekk i bunnen av båten, og den siste vinterens snømengder har nok ikke gjort sprekkene noe nevneverdig mindre...

Denne gangen var "onkel" Henning, og "tante" Tine også med på tur, og 4 mennesker med tunge sekker og en lapphund (med en supertung kløv) i en hardt skadet båt i uvær burde vel gå greit?! Tine valgte å vente til neste tur, og det var nok lurt. På vei ut fra land ble rekka og åregaffelen på båten rivd i stykker i forsøk på å ro mot vinden. Heldigvis startet motoren raskt denne gangen, men bølgene var så store at båten "bølget" og knaket mistenkelig mye i bunnen og bølgene slo i tillegg over fronten, så alle ble søkkvåte. Jeg lå på bunnen av båten med med beina i alle retninger og var lite fornøyd med å bli kastet opp i lufta når båten spratt opp og ned på bølgene til stadighet...

Etter en lang stund kom vi frem til hytta, men Henning hadde ikke lyst til å dra tilbake i uværet for å hente Tine med den ødelagte båten som nå ikke bare sang på siste verset, den sang faktisk på et vers den selv fant på i farten... :) Den "nye" båten som hadde blitt kjørt opp til hytta i vinter ble sjøsatt på rekordtid...

Her er Henning og Tine på farten med den nye båten. Det er ikke fordi det går så himla fort med 5hesters motor at det er så mye vannsprut rundt båten, så det ser ut til at det er bra med bølger utpå der ennå gitt...

...men jeg er ganske fornøyd med å være trygt på land og se på jeg.

Utpå kvelden løyet vinden litt og eierne mine ville ut og fiske. Jeg ble satt foran som utkikkspost, i tilfelle noen isbréer eller ubåter fra krigen skulle dukke opp. Jeg så ingenting, ikke engang land:
Her teller jeg sauer.... Ganske digg å være utkikkspost i den nye og sikre båten egentlig...

Eller var den nye båten egentlig så sikker?! Etter et par timer utpå vannet, la matfar merke til at motoren begynte å lage så rar lyd. Det viste seg at motoren nesten var under vann på grunn av at båten holdt på å synke! Det lakk vann fra motorbrønnen til mellombunnen og hulrommene under setene. Ettersom båten sank ned i vannet, lakk det mer og mer vann inn, og den begynte etterhvert å få alvorlig slagside.
Med nød og neppe fikk man sneglet seg til land uten at vi trengte å leke Titanic. Båten ble dratt opp på land, og "reparert" med litt gammel fugemasse som ble funnet borti en kasse.  Menneskene tok seg til og med bryet med å tette bunnpluggen som også lakk. Her spares det ikke på noe!! Én ting er sikkert: standarden på båtene er på topp her oppe i fjellet! :)

Neste dag ble det gørrvarmt og fælt, og over 25 grader i skyggen!! Da er man vel passe kørka hvis man skal ut å gå tur i solsteika midt på dagen?! Jaja, jeg trenger vel ikke si så mye mer om intelligensen til folka mine, men på tur, dét skulle de...
Her er vi på fjelltoppen rett bak hytta. Heldigvis er det ganske så bra med vind her oppe, eller så hadde jeg nok kokt bort i kålen (ellerhvadetnåheter)... 


Jeg fulgte stien, men vinden prøver å stikke av med langlina mi. Godt at det er verdens tøffeste hund som holder igjen, eller så hadde nok matmor flakset avgårde som ei kråke i vindkastene.

Her ser vi utover vannet ved hytta... Vinden prøver å dra all pelsen over hodet på meg, så jeg har rævva godt plantet i bakken så jeg ikke skal bli vrengt som en muffe.  Det er nok ikke noe digg nemlig! :) 


Etter en stund fikk vi kavet oss ned fra fjellet og i dekning for vinden. Matfar skulle hoppe fra stein til stein i et lite tjern, men han er jo omtrent like smidig som en katt som har vært død i 2 år:
Sjekk den elegansen! Matfar har lagt inn fotarbeidet til en full sjømann, bare dumt at steinene her står litt mer stille enn på en fiskebåt i full storm...

...så da blir det litt plumping da vettu! :)

Etter at matfar hadde fått luftet sine illeluktende tær, gikk vi videre nedover. Der møtte jeg på en morsom liten sauefamilie. De begynte å løpe, så jeg dundret etter i full fart, for her skal det ikke taes noen gisler!! Muhahahaa!! (ondskapsfull lappelatter IGJEN):
 Plutselig bråstoppet sjefssauen (mamma-sauen) og stirret stygt på meg. Etter få sekunders stillingskrig begynner den å marsjere taktfast etter meg med høye kneløft og med dødsforakt i blikket!! Dæven steike! Dette må jo være en igjenglemt nazisau fra krigens dager?! Best å rømme!!!!!!!

Etter å ha blitt forfulgt av den illsinte nazisauen i flere minutter, så måtte jeg finne på noen skitne triks for å ikke bli stanget ihjel  :
Her har jeg kledd meg ut som en liten beverunge som står i vannkanten og spiser trær (det er vel et ganske vanlig syn oppi fjellet vel?)... Nazisauen skjønte selvfølgelig ikke noe som helst og gikk videre. Smarte meg!! :)

Utover dagen ble det utrolig varmt, over 28grader i skyggen, og menneskene fikk solstikk og begynte å røre:
 Her tror de tydligvis at gresset er snø, og så måker de gress for harde livet med en snøskuffe?! Ikke rart jeg gir opp de folka der. Jeg lå heldigvis trygt under verandaen i skjul for både sol og mennesker som absolutt burde ha fått besøk av noen folk i hvite frakker snart....


 Neste dag skulle vi til Dokketjønni på andre siden av vannet. For å komme dit måtte man jo selvfølgelig ta båt (man går jo ikke rundt et vann for moroskyld):
Jeg ble forfremmet til "4stjerners tamburmajor i observasjon og utkikk", og min oppgave ble å se etter skjær og store steiner som ligger på lur rett under vannskorpa, siden det er mye av sånne morsomheter i dette vannet. Jeg fikk sola i øynene, så jeg kikket heller etter skjær BAK båten i stedet... Flink?! :) Det er jo greit å si fra om hva man HAR kjørt på også vel?!

Etter en stund kom vi til andre siden av vannet uten å treffe et eneste skjær, men jeg ville uti vannet igjen:
Mmmmmm...DIGG!! Det må være noe galt med fjellet?! Det er jo varmt som i en stekeovn her jo, og jeg som håpet på kuldegrader og snø?! Godt man har nok kjølevann her.

Etter en del overtalelse ble jeg tilslutt med på å klatre oppover fjellet. Vi måtte selvfølgelig følge bekkeløpet for åholde temperaturen nede:
Her lurer jeg på hvordan matmor har tenkt til å få oss opp denne frådende fossen... Hmmmm?! Det er vel noe som mangler her?!
Som for eksempel: hvor i svarte er alt vannet?!?! Det er knapt nok vann til å fylle en melkekartong i timen her jo!? Varmen har tatt livet av den stakkars fossen også!! Ikke rart jeg ikke liker sol og varme....

...heldigvis har jeg en mastergrad i å finne kjølevann i selv den tørreste bekk. Mmmm...... digg!! :)

Vi var på tur her oppe i Dokketjønni i påsken også, og da var det helt fantastisk kaldt og fint der:
Se så fiiiiiint! Snø på alle kanter og kuldegrader i fleng!! Dette er paradis altså!!

Dessverre var det ikke lenger noe paradis her:
 All den nydelige snøen er borte, og temperaturen er så høy at man holder på å krepere. 

Jeg var innom alt kjølevannet jeg fant, og varmen var så ekstrem at til og med matmor datt uti flere ganger:
Ojojoj, hun er jo gal!! Hun er så langt uti at hun ikke kan stå på bunnen engang... SYKT!!

Etterhvert gikk vi høyere opp, og da kom den deilige kjølende vinden igjen. :) Da kunne vi dra på reinsdyrjakt:
Her fyker jeg over toppene i HØY hastighet! Nå skal reinsdyrene taes!! Muhahaha!!!

Jeg rigget meg til på den høyeste fjelltoppen, og speidet utover...
...men samme hvor mye jeg stirret var det ingen reinsdyr å se?! Rart...

Plutselig fikk jeg se et reinsdyr som gjemte seg rett bak meg, og mye tyder på at reinsdyr ikke er spesielt glade i sol og varme de heller...
...for denne her har hvertfall ikke vært mye ute i sola, den er jo helt likbleik stakkar!



Neste dag skulle vi hjem, men eierne mine ville selvfølgelig ikke ta den enkle måten med båt og en times gåtur i varmen. Nei nå skulle vi gå en omvei som var superlang og FRYKTELIG varm, bare "for å få litt mere tur ut av det". Lurer på HVOR hjerneskadet det går an å bli jeg.... 
Her kjøler jeg meg ned i Fiskemovatnet som holder ca 15 behagelige grader. Det var faktisk så varmt og fælt at til og med matfar var uti og vaket litt. DA er det varmt da!! :)

Etter et par smeltevarme timer til fots, ble det 3-4 timer i en glohet bil på vei hjemover... Godt denne fryktelige "ferien" endelig er over nå!!
 Er den ikke?!






...HVA?! Er det en hel uke igjen?!?!  Stakkars meg, jeg kommer til å døøøøøøøøøøøøø......



....to be continued...


2 kommentarer:

  1. Leo, du er en fantastisk historieforteller!! Jeg ler og ler og ler her jeg sitter.

    HERLIG!!!

    SvarSlett