søndag 20. november 2011

Dobbelt-tur til Glenne

Hei igjen alle sammen! :)

Nå er det jo et par uker siden sist jeg blogget igjen. Må si at tiden flyr fort når man er travelt opptatt om dagen gitt!
Som dere nok vet, så har jeg ligget i hardtrening i det siste for å få enda mer fart på labbene mine. Derfor syntes jeg at var det ekstra stas å høre at jeg skulle besøke Tjorven to ganger på litt over en uke! Så nå skal jeg nok overraske og løpe fletta av hun derre søstra mi tenker jeg! Muhahaha!! (Skadefro og ondskapsfull lappelatter)  :) Dessuten er det kjempestas å møte Frost og Milli igjen, selv om ikke de er såååå glad i å leke som oss, så er de jo skikkelig store og kule!

Første søndag:
Her er gjengen samlet igjen!! Frost er stor og tøff som en bjørn, Milli er søt som en engel som vanlig og Tjorven har blitt høyere og slankere enn noensinne...Hmm?!...Merkelig egentlig, siden Tjorven egentlig alltid har vært den tykkeste av oss søsknene. Før kalte vi henne Tjorve-bolla, og det var ikke helt uten grunn for å si det sånn.
Det er mulig at Gry må slutte å la Tjorven se så mye på "Americas next top model", for man får jo anorexia bare av å se på reklamen for det programmet der nemlig.
Ja, ja, hun kan bare slutte å spise for min del, da blir hun jo desto lettere å løpe fra. :)
Vanligvis er vi ganske komfortable med å bli tatt bilde av, men plutselig ble alle sammen veeeldig sjenerte og ville absolutt ikke være med på noen flere bilder:
Her skal ihvertfall ingen bli sett på bildene! Akutt linsefobi kalles sykdommen, og den går som regel over etter noen sekunder...

Man kan jo ikke bare sitte å glo på hverandre, for man må jo gruse Tjorven i løping også...Muhahaha!! Her setter vi i gang: 
Først meg...

...deretter Tjorven. Nå skal hun få se på ordentlig fart tenker jeg!!

Jøss, hva er dette? Jeg ligger jo godt over lydmuren, og Tjorven bare siger forbi?! Det er det værste...

... nei... DETTE er det værste!! Tjorven bare forsvant!! I huleste.. Hva i alle dager er det den jenta får til frokost? Både jeg og Gry lurer på hvor hun har blitt av... :(

Litt nedtur å finne ut at søstra si ikke lenger bare bryter lydmuren, men nå lukter litt på lysmuren i samme slengen.. Nå kan hun i det minste få jobb som partikkel-akseleratoren fra Tjøme, siden den CERN-saken kostet mange milliarder, og Tjorven kan sikkert godta å ha noen partikler på snuta si for et par hundrelapper... 
 Men jeg har jo selvfølgelig en løsning på det lille farts-problemet vårt også jeg da:
Jeg kan nemlig holde henne fast med fremlabbene og jokke litt på ho, da tenker jeg nok hun skal slite med å stikke av! Hun ser kanskje ikke heeelt fornøyd ut på bildet, og det var ho sannelig ikke heller:
 Her får jeg kjeft så ørene flagrer. Jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor sinna Tjorven kunne bli! Det ble nok Milli også:
Milli hater nemlig bråk, så da kom hun løpende mellom oss med en freds-pinne for å få Tjorven på andre tanker. Milli er nemlig ikke bare pen, hun er en fullt utdannet fredsmegler fra hundehøyskolen i Tjøme også!

Jeg ble så sjokkert over både å bli løpt fra og få juling på samme dag av lillesøstra mi, at jeg gikk og furtet i et kvarter etterpå:
Pøh! Jeg trenger ikke å leke med den dumme søstra mi tenk... (selv om jeg bare mååå se på hva de driver med da..)

Heldigvis er ikke Tjorven veldig langsint, så etterhvert kom hun og hentet meg fra min lille furte-runde:
Vi ble bestekompiser igjen, men jeg kommer nok ikke kommer til å prøve å jokke på henne med det første... 

 Milli og Frost hadde virkelig funnet tonen, og ikke trengte de fredsmegler heller (lukk øynene Nalle):

Her er turtelduene samlet igjen etter at Milli måtte ordne opp i litt bråk...

...og da klines det jammen litt også! *smask* :)

En ganske dårlig dag for meg dette her altså, med både juling og fraløping, men desto bedre for Milli og Frost da, Milli er nemlig i super-humør for tiden,  og det ser ikke ut til at Frost har noe imot det! :) Heldigvis skulle vi treffes igjen ganske snart.

Neste søndag:
Denne gangen kom vi litt tidligere enn vi pleier siden Gry skulle i bursdag senere på dagen, og det hadde visst ikke Milli og Tjorven fått med seg, så de hadde litt "mårratryne" når vi kom:
 Her er to skikkelig trøtte tryner i vinduet. De har nok vært ute på fest i natt igjen. For de pleier nemlig å snike seg ut på lørdagene og feste til langt på natt. Gry vet heldigvis ingenting, ellers hadde det nok blitt baluba... :)

Frost kom litt senere, så Tjorven, Milli og jeg satte i gang leken uten han:
Her er vi igang med leken i tåka, Milli er veldig glad nå for tiden gitt, så jeg tror nok hun er litt forelsket om dagen!! (Ingen ser vel at jeg rekker tunge til Milli mens Tjorven henger i halen?)

Her lekeslåss vi litt. Milli syntes nok vi er litt barnslige, så hun ville heller leke med ballen sin mens hun ventet på Frost.
Så endelig kom Frost, og Milli glemte fullstendig ballen sin av en eller annen grunn:
Alle skulle selvfølgelig være med når Frost kom, siden han er skikkelig tøff, og alle vil vel være tøffe!? 
 
Av en eller annen grunn var Frost mest opptatt av å leke med Milli...

...så Tjorven og meg lekte alene for det meste! Men det er jo supergøy uten de voksne også!!!

Her har jeg tråkket i en bjørnesaks..
...nemlig Tjorven! Det er ikke så rart det er vanskelig å løpe fort når man har en grevling hengende i beinet!

Dessuten lekesloss jeg med Frost.Her har jeg nesten dyttet han over ende. :
Vi er jo nesten like store. Jeg mangler bare 10cm og 10 kg, ikkeno å snakke om...
Her er jeg i ferd med å få overtaket:
Tenker nok han er imponert over hvor sterk jeg er!! 

 ...eller kanske ikke, han bare reiste seg opp med meg oppå og la meg i bakken uten å rynke på nesa engang.... Men han ble litt sliten av å sloss med meg da hvertfall:
Ganske sliten Frost her gitt!! Jeg ble nesten ikke sliten i det hele tatt...

...bare bittelitt! (Orket ikke å bevege meg en millimeter i noen minutter, men det trenger man ikke si til noen vel) Frost er visst litt sterkere enn meg ennå gitt!

Etter slossingen med Frost så orket visst ikke Tjorven å herje mer, siden hun nemlig ble veeeldig sliten av å se på oss (noen må man jo skylde på:) ), så da tok vi en en rolig snusetur i stedet:
Her har vi litt synkron-snusing. En fryktlig vanskelig øvelse som nok blir en OL-gren snart.

Tusen takk for at vi får komme på besøk så ofte, Milli og Tjorven (og Gry). Det er ingenting som er morsommere enn å herje vilt på jordene deres nemlig! Gleder meg allerede til neste gang jeg... :)


Ha en fin uke!
Bamseklem fra Leo

onsdag 9. november 2011

Etterforskning og sånt...

Hei igjen folkens.

Det er lenge siden sist jeg skrev i bloggen min nå, men det er bare fordi potene mine begynner å bli så store at det er vanskelig å skrive på sånne teite menneske-datamaskiner, og da tar det litt tid... Lurer på når Dell kommer med et tastatur for hundelabber jeg!?
Jeg har ikke fått dratt med folkene mine på noen turer langt borte i det siste, men det er ikke så farlig siden det er flere mil med turløyper rett utenfor døren vår:

Her er jeg ute på jordet til kuo-saurusene som jeg møtte på tidligere i sommer og undersøker hvor de har blitt av?! Matfar mener de har gått inn i fjøset sitt siden vinteren visstnok nærmer seg. Jeg har heldigvis aldri møtt en vinter før, men de er nok VELDIG store og skumle siden de skremmer sånne store kuo-sauruser i hus!!! Ellers så har jeg en liten mistanke til de derre kjøttmeisene som flagrer rundt her. De heter vel ikke kjøttmeis uten grunn?!
Her har jeg fått øye på den skumleste kjøttmeisen jeg har sett noengang:
Jeg sitter veeeldig stille, siden kjøttmeiser sannsynligvis er veeeeldig farlige (eller kanskje bare morsomme å tygge på?!)
Her er kjøttmeisen som antakelig har tatt knekken på de siste kuo-saurusene på jorda:
Dette er nok synderen, den gnager hull i trærne for moro skyld og har halen full av blod... Typisk teite kjøttmeiser som prøver å late som om ingenting har skjedd! Eierne mine trodde at dette var en flaggspett, men de veit tydligvis veldig lite om fugler, ikke har den flagg, og dessuten er det klin umulig å fly med et spett på slep...

Man kan jo ikke drive og etterforske forsvinnings-saker hele dagen, man må jo gå og vimse litt i skogen også:
Eierne mine går mens jeg vimser. Det er en arbeidsfordeling jeg kan like...

Ellers så er det jo ganske mye trær i skogen, og trær er jo superdigg å spise:
Mmmm... digg!! Lurer på når Pro plan kommer med hundemat med furusmak jeg...

Ellers så går jo mye tid på å løpe! Man skal jo være alvorlig rask for å dra fra Tjorven og da må man trene masse:
Hører man noen skarpe smell i skogen, så er det ingen grunn til å frykte gamle senile elgjegere som er ute og lufter mauseren fra krigens dager, det er bare jeg som er ute og bryter lydmuren i tett skog, og da hender det jo at man får løpt ned en og annen tørrgran:

Oooooops!! Au da... Her kom jeg visst borti et aldri så lite tre. Nå kommer sikkert bonden til å kreve erstatning!
Men når jeg tenker etter....
...så driter jeg i det (bokstavlig talt)! For hvis han vil ha et nytt tre, så skal jeg jo klare å finne et finere tre hos naboen hans, trær er jo noe jeg kan alt om nemlig! Dessuten blir jeg nok aldri mistenkt for slike forbrytelser, for jeg har jo sett på CSI hvordan man slipper unna:

Her tar jeg 2 fluer i et smekk: først og fremst fjærner jeg alle spor av den dyrbare konge-grana til bonden fra potene mine, og dessuten er det fryyyktelig vanskelig for blodhundene til bonden å spore opp en hund i en bekk!! :) Heldigvis er det sjelden jeg trenger å gjemme meg for blodhunder, for stort sett er jeg faktisk ganske snill og grei!
Ha en fortsatt god uke!!!