Jeg er en finsk lapphund på hele 9 uker, så da er det jo på tide å opprette min egen blogg. :)
Mine første 8 uker var jeg hos Fjelldronningen, og der lærte jeg veldig mye, blant annet å skrive...
Siden jeg var så liten på den tiden så husker jeg ikke alt, så livet mitt på den tiden kan dere lese om på Siss's blogg eller på hjemmesiden hennes, hun var nemlig min matmor da. :o)
Her er et bilde av meg når jeg var 4 uker:
Jeg ser litt sur ut på dette bildet, men jeg hadde akkurat fått høre at jeg skulle flytte til Kodal, og det var jo ikke så veldig glamorøst syntes jeg (geografikunnskapene mine var også ganske dårlige på den tiden, så jeg trodde Kodal var i Senegal)...
Her er jeg hele 6 uker gammel og har fått vite at Kodal faktisk ikke er så veldig langt unna der mammaen min Ofelia bor, og er derfor i langt bedre humør:
Her er jeg ute i valpebingen hos Sissel og Per på Jåberg, et av verdens koseligste steder syntes jeg. Mamma var litt rar på håret når bildet ble tatt, men hun var litt sliten etter å ha fått lite søvn de siste ukene på grunn av lillesøster som skulle ha mat hele tiden.
Her er jeg 8uker gammel og har akkurat flyttet hjemmefra til mitt nye hjem:
Jeg ser meg litt rundt i mitt nye hus og det er litt skummelt å flytte rett inn hos folk man ikke kjenner så godt fra før, men de virker jo hyggelige da.
Men hunden de hadde fra før er ikke noe særlig morsom, det er en blandingsrase(gatemix) med navnet My som ikke likner noen hunderase jeg har sett tidligere, og hun eier ikke sans for lek og moro, hun blir nemlig gretten hver gang jeg hopper på henne og hopper høyt opp så ikke jeg får være sammen med ho lengre. Heldigvis så gir ikke jeg meg så lett, jeg SKAL leke med My hver gang jeg ser henne, enten hun vil eller ikke.
Her er et bilde av My:
Som dere ser så er hun ikke akkurat den heiteste hunden i gata, så det er kanskje derfor hun er litt gretten på meg. Men hun er jo stesøstra mi nå da, så jeg prøver å være LITT grei med ho.
My elsker å være med på skogstur, så hun blir veldig oppgitt når jeg løper etter ho hver gang vi er ute å går, men jeg klarer liksom ikke å la være, tror jeg må ha et eller annet instinkt som slår inn. Jeg skjønner ikke det der helt... :)
Den siste uken har jeg stort sett blitt dratt med på ting jeg ikke syntes er så veldig festlig, som feks å se på biler, gravemaskin, øve på å gå på do ute i regnet, øve på å være hjemme alene, lære å slutte å bite, kjøre biltur osv.
Eierne mine fant nemlig fort ut at jeg ikke var spesielt glad(veldig skummelt) i biler på en gåtur i Tønsberg, og da tenker du nok at de skjønte at de skulle holde meg unna biler i fremtiden?
Nei, ikke mine eiere nei, de ringte like greit til Fjelldronningen og fikk masse tips som ikke jeg syntes noe særlig om, nemlig å ta meg med til steder med MASSE biler og folk og la meg sitte der til jeg ikke bryr meg om biler lengre.. Grufullt! Derfor har det blitt en del bilturer de siste dagene (er ikke spesielt glad i å sitte i biler heller) til steder som OBS, Plantasjen og Villmark.
Her står matmor og meg utenfor OBS:
Ganske skummelt
Ikke sååå skummelt
Litt kjedelig egentlig..
Jeg må vel gi Sissel rett i at biler ikke er sååå skumle etter at man har sett mange av de, men det sier jeg selfølgelig aldri til eierne mine. Men alle menneskene utenfor butikken var det KJEMPEGØY å hilse på, og alle syntes jeg er kjempesøt :o) Så det er mange som vil ha Finsk Lapphund der ute nå tenker jeg.
Etterpå dro vi til Plantasjen for å se litt biler der også (matmor skulle ha blomster).
Det var skikkelig gøy, nesten ikke noen biler som kjørte forbi og masse gøy å gnage på, som for eksempel en pall med jord:
Paller smaker faktisk ikke så gæli som folk skal ha det til!!
Matfar syntes selfølgelig det var for lite biler på parkeringsplassen på Plantasjen, så da dro han meg med bort til Innfartsveien til Sandefjord som er få meter unna, mens matmor var inne og hamstret blomster.
De bilene som kjørte på innfartsveien var noe helt annet enn de rolige bilene på parkeringsplassen. De kjørte VELDIG fort og bråkte MYE MYE mere. De var ganske skumle de bilene der, så matfar og jeg satt og så innfartsveien en stund.
På vei hjem så tenkte selfølgelig eierne mine at jeg burde teste det nye bil-buret de hadde kjøpt til meg på Villmark dagen før:
Her sitter jeg i buret med fjelldronning-teppe og lekedyr rett før avreise fra Plantasjen.
Jeg liker best å ligge på fanget til matmor når vi kjører bil, så derfor sa jeg tydelig fra om hva jeg syntes om å sitte baki der. Jeg var stille når vi nærmet oss Kodal, og eierne mine syntes jeg var flink. De skulle bare ha visst... Jeg holder jo selvfølgelig ikke munn når jeg er missfornøyd uten at det er noe på vei inn eller ut av munnen jeg. Det ble litt burvask på matfar når vi kom hjem. ;) Det siste eierne mine fikk høre før vi forlot Fjelldronningen var at jeg ikke skulle ha mat før bilturer. Dét husker de nok nå..... :)
Heldigvis var jeg ikke kvalm lenge, og jeg løp masse på verandaen like etterpå.
Jeg har vært på mange skogsturer siden jeg flyttet hit til Kodal. Ikke så veldig rart egentlig siden Kodal stort sett er en eneste stor skog med noen hus her og der, men det er jo ganske kjekt å ha en skog rett bak huset som jeg kan kose meg i:
20 meter bak huset mitt(ca 15minutters gange i mitt tempo). Mmm.. Trær er godt
Ooops, ramla ned i et hull. Dumme matfar som ler og tar bilder, men konglen min får du aldri din sviker!!
Hvem idiot har lagt et tre midt i stien? Åssen i alle dager skal jeg komme meg over...
...spiser det opp selvsagt!
Bjørneunge? Jeg? Kan det ikke tygges på så må det dyttes ut av stien, steiner på størrelse med biler er ikkeno problem.
Nå ble det visst et fryktelig langt blogginlegg, men man må jo fortelle litt mye i starten for at folk skal bli litt kjent med meg. Vi hørs :)
