onsdag 28. mars 2012

En hilsen fra sykesengen

Hei folkens!

Dagen i dag har vært en skikkelig drittdag, selv om den begynnte ganske bra.
Matfar og jeg var ute og forsket (les: gikk tur) i skogen som vanlig når han kom hjem fra jobb. Da vi kom til kuosaurusenes jorde så fant jeg en helt suuuuper pinne! Suuuuperpinne + kuosaurusjordet = full ADHDraptus og enormt stor plass til å løpe ringer rundt matfar! MORO!!!

Dessverre har matfar også begynt å få litt fart i labbene sine for tiden, så jeg måtte holde suuuuperpinnen på langs i munnen for å redusere luftmotstanden litt for å klare å løpe i ring rundt han. Men akkurat i det jeg skulle til å løpe forbi han i en GRUSOM hastighet, lå jeg så lavt i terrenget at det ikke var mulig å få meg inn på noen radar lengre, men det var nok en og annen jordskjelvmåler som observerte noe muffens, for jeg fikk plutselig plantet suuuuperpinnen godt ned i bakken med et drønn, og den andre enden plantet jeg MINST like langt inn i kjeften!!!
 -OOoooOOOSTORE VANVITTIGE SUUUUUPER-SMERTE!!
Jeg løp rett bort til matfar og satte meg på foten hans mens jeg hylte som en luftvernssirene inn i øret hans for å få han til å ta bort vondt-en i munnen min. Jeg hadde nemlig hatt det suuuper-vondt mere enn lenge nok allerede syntes jeg! Dessverre så er matfar stokk dum og skjønte ikke hvor jeg hadde vondt, så han kjente på armer og bein og alt mulig annet mens jeg fortsatte å hyle som en stukket gris. Han trodde etterhvert at alle beina mine var brukket, siden jeg hylte like høyt uansett hva han rørte på...
Men så fikk han til slutt øye på pinnen min:

Her står pinnen godt plantet i bakken... (og den skal BRENNES en vakker dag)

Matfar sjekket da munnen og brystkassen min for se om jeg hadde blitt spiddet av superpinnen, men han så hverken blod eller andre skader, enda han åpnet munnen min så høyt at han nesten kunne se lyset fra andre enden av skrotten min (der sola aldri skinner)... Blinde mannen!!!
Jeg fortsatte å hyle og jamre meg, så han tok like gjerne med seg jamredyret (meg) under armen og begynte å gå hjemover.
Etterhvert sluttet det å gjøre så sabla vondt, så jeg satte sirenen på "vent" inntil vi kom hjem og jeg fikk en godbit av matmor. DA gjorde det vondt igjen da! Jeg satte luftvernssirenene på full guffe, og da ble jeg sendt rett til sykehuset (Stokke dyreklinikk) med ambulanse (matfars bil).

 Sykehuset gjør hunder enda sykere og det var ikke noe gøy der om det er noen som trodde det. De driver nemlig med hundeplaging på høyt nivå der:
Først klemte de rundt på halsen min som allerede var veldig veldig UUUTroOOolig vond, og så stakk de en sprøyte inni beinet mitt bare for å være slemme!!! Jeg tror ikke det er mulig å ha det så fælt som jeg hadde det akkurat da, men det sa jeg VELDIG klart fra om også... Det er jo ikke noe vits i å spille tøff når man har det sååå vondt og er alene i et rom med to torturister i hvite frakker!! :) Heldigvis så ble jeg fryktelig trøtt og sovnet akkurat når de plaget meg som værst...FLAKS ALTSÅ!! :)  Jeg var vel litt sliten tenker jeg...

Da jeg våknet igjen var jeg fortsatt på sykehuset, men da hadde de av en eller annen grunn plutselig vært snille og sydd igjen en 4-5cm lang og veldig dyp flenge under tungen min mens jeg sov. Ikke rart jeg hadde vondt i munnen gitt!!

En liten stund senere våknet jeg igjen, og da var jeg hjemme:
Her har jeg akkurat kommet hjem fra sykehuset. Ikke helt fresk i kroppen ennå gitt. En anelse groggy..


En stund senere kunne jeg stå av meg selv igjen...
...bare jeg fikk bittelitt støttehjelp av en brannmur. Fryktelig susete i hodet gitt! Tror jeg må ha vært på Tjøme-puben uten å huske det selv....

 Ikke noe gøy å være sykemeldt som ettåring altså! :)

God natt folkens!! :)

lørdag 24. mars 2012

Kongsberg-utstillingen

Hei!

Jeg hadde jo bursdag i går, og det var jo heeelt supert!! Jeg tror jeg vil ha bursdag hver uke heretter... :)
Jeg fikk bursdagsbesøk av Tjorven (som tilfeldigvis OGSÅ hadde bursdag i går), Milli og den beste mamman i hele verden, nemlig MIN mamma: Ofelia!! :) SUPERKOSELIG!!! Det var sååå lenge siden sist jeg så mamman min at jeg kjente ho nesten ikke igjen, selv om vi snakker ganske ofte sammen på telefonen etter eierne våre har lagt seg. For hun er som mødre flest og passer på at jeg har husket å ta på lue og skjerf når det er kaldt, at jeg ikke kommer for sent hjem fra fest i helgene, at jeg spiser nok tørrfôr, at jeg gnager på riktig type trær, jager de treigeste rådyra i skauen osv...
 Matmor ble så opptatt av alle de besøkende at hun bare klarte å ta et par-tre bilder av oss(matfar sviktet fullstendig og var på jobb), og uten bilder er det særdeles vanskelig å skrive noe særlig om det, for jeg har nemlig hukommelse som en gullfisk, så jeg må ha noen bilder å se på for å huske noe som helst egentlig...

Her er et par av de få bildene som matmor tok:

 Bursdags-lekeslossing med Tjorven er egentlig ikke heeelt ulikt vanlig lekeslossing med Tjorven, bortsett fra at hun ikke trenger å berøre bakken da... Moro er det uansett med en Tingeling-søster! :)

 Her danser Milli bursdagssangen for oss, for hun er ikke så flink til å synge, men desto bedre på dansinga! (Pøh, det er ingen som legger merke til linselusa nede i hjørnet her...)

 Heldigvis har "mamman" til Ofelia, Sissel, tatt noen flere bilder av bursdagen til Tjorven og meg på bloggen som Ofelia har skrevet:
Ofelias Blogg

Bursdager er gøy, men ganske slitsomme. Derfor var jeg veldig glad det var bursdag på en fredag, sånn at jeg kunne sove leeeeenge og bruke hele helga på å komme til hektene igjen...meeeeen....det var bare en ting jeg hadde glemt:
Jeg bor hos det mest ondskapsfulle menneskene i hele verden!! For de skulle plutselig stå opp FØR klokka 6 på en LØRDAG og dra meg med på utstilling i Kongsberg... Uff! Jeg skulle ønske jeg ble gitt bort til mamman til Tjorven i stedet for de slemme eierne mine når jeg var liten, for Tjorven blir ALDRI utsatt for sånn terrorvekking på lørdager nemlig....

Turen til Kongsberg tok litt over en time, og for å demonstrere hva jeg syntes om at eierne mine dro meg ut på biltur såååå tidlig på morgenen, tok jeg opp igjen en av mine spesialiteter fra mine yngre dager:
"Å vrenge magesekken i bilen"-teknikken! Muhahah!!! (vanlig ondskapsfull lappelatter)  Der fikk dere den, forbaskede hobbyJudaser!!! :)

Da vi omsider kom frem til Kongsberg, så var jo selvfølgelig de ALLER første hundene jeg møtte ett Millisekund (legg merke til at milli er skrevet med stor M for anledningen) etter at jeg hoppet ut av bilen:
"PRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR" (trommevirvel-lyd)
-TJORVEN OG MILLI!!!!! :)
 Hmm...forresten så blir det masse sikkelsprut på dataskjermen når man lager trommevirvellyd med munnen, (for de som måtte lure på det...) GØY! :)

Javel da, så var tydligvis ikke mamman til Tjorven såååå mye bedre enn eierne mine likevel da, for de må jo ha dratt ENDA tidligere enn vi gjorde, siden de har lengre vei... Men det er godt de er her, for det er nemlig kjedelig når jeg ikke kjenner noen fra før.

Her er jeg bare LITT fornøyd med å ikke være alene her!! Milli er bittelitt trøtt enda ser det ut til... (Tjorven var ikke på bildet siden hun hadde sneket seg unna for å spise opp alle pølsene i kiosken..)

Og når jeg snudde meg rundt så var jaggu Frost her også:
 Her står Frost MINST like stødig som dovrefjell for å få en godbit, og det er alltid greit å ha Frost bak ryggen når det er mye ukjente hunder i nærheten, for det finnes ikke noe vondt i den gutten, og når det er godbiter i nærheten så flytter han seg ikke en millimeter om det så kom en sinna Vinter deisende ned i hodet på ham...

Aller først ut i utstillingsringen var selvfølgelig MIN gruppe... ARGH!!!
Jeg hadde tenkt til å være skikkelig bøllefrø med matfar i ringen på grunn av terrorvekkingen tidligere på dagen, men de hadde selvfølgelig hyrt inn en proff hundefører for anledningen (hmmm, klarer menneskene å lese faenskaps-tankene mine tro?!):
Den proffe hundeføreren var nemlig "mammaen" til mammaen min, Sissel (min første matmor)! Da MÅ jeg jo nesten oppføre meg ordentlig, ellers så sladrer hun jo til mamma (Ofelia)! ..Det at jeg har det salige blikket og tunga halvveis ute har selvfølgelig INGENTING med at jeg liker å bli klødd på halsen å gjøre altså...   

Her er vi igang med runden. Sissel er såpass flink til utstillinger at jeg ikke trenger å tenke selv... Var jo litt morro dette her!

Her står jeg støtt som en statue og venter, mens de rundt meg er "late" og sitter. Sissel merker heldigvis ikke at jeg står på foten hennes for å få litt ekstra moralsk støtte...


Her sjekker dommeren at alt er på plass, som feks tenner, øyne, ben og...øøøØY, hold fingrene unna understellet!!! Jeg glemte heldigvis å bite av armen på dommeren, siden jeg akkurat hadde fått en neve med godbiter i kjeften(...og fordi jeg ikke pleier å bite folk da... men det høres jo ikke sååå tøft ut)...

..og her tar vi seiers-runden tenkte jeg... men neida, jeg fikk bare gult bånd og G i "karakterboka". For jeg hadde visstnok for myk pels, for smalt bryst, for store ører osv... men SKALLEN min var visstnok bra da, så jeg er nok på høyde med mr.Einstein akkurat på det feltet tenker jeg! Dessuten hadde jeg godt gemytt, men det vet jo alle som ikke kjenner meg... :)
Det stod at jeg trengte litt mere tid på å utvikle meg, og da tror de tydligvis at jeg kommer til å utvikle meg til det bedre, og det var jo en hyggelig tanke... :)

Apropos det "gode" gemyttet mitt, jeg kjeftet visst litt på denne karen:
 Nemlig lillebroren min "Leo" som i tillegg til å ha "stjålet" navnet mitt, så har han rappet pelsen til Tjorvis! Ikke rart at man må kjefte litt da... (Egentlig så var jeg litt sint fra noe som skjedde i barndommen tror jeg..han dro meg etter halen tror jeg....nei...husker ikke...ett eller annet var det ihvertfall!) Eierne mine skjønte ikke hvorfor jeg kjeftet så på han, og det gjorde ikke jeg heller! Sånn er det å ha sånn Einstein-skalle som meg nemlig.. Det man gjør, gjør man bare! :)

"Leo" heter egentlig Leopold, og eierne mine syntes det var KJEMPEGØY å se han igjen. Det gjorde egentlig jeg også, siden jeg ikke har sett han siden valpekassa, men jeg ble jo litt sjalu siden jeg var redd han skulle bli bedre venn med Tjorvis enn meg, siden han likner jo mer på henne enn det jeg gjør, og like hunder leker best sies det jo... Uff!

Leopold fikk forøvrig også gult bånd i ringen og røyk ut i første runde han også... Vi har visst noen likheter vi to også, blant annet fløffy pels.  :)

Tjorvis imponerte med knallgod oppførsel i ringen, og lå an til BIS og CERT og det som værre er, men èn ting her vi visst til felles alle tre i søskenflokken vår i dag: Litt for fløffy pels, gult bånd, og G i karakterboka...  Men alle søsknene har potensiale bare vi vokser til litt!

Frost tok opp kampen om medaljer:
 Frost er den mest stødige og best trente ringreven av alle! Dette lukter GULL! Men nei.. Frost ble litt for ivrig og røyk ut av kampen på grunn av gledes-vibrasjon i beina..

Nalle er jo selveste pappan til Frost (who is your daddy? -Nalle!!!). Den eneste i verden som kan være bedre enn Frost er vel faren hans!?
Her viser selveste Nalle hvordan det gjøres. Her både lukter OG smaker det gull(for man vinner vel gull i hundeutstillinger også?)!!

Nalle gjorde det supert! ...Helt til det ble litt knuffing og gneldring i ringen. Dermed røyk Nalle ut av gullkampen også.. Er det mulig for noen av oss å få bra karakterer i dag mon tro?! Nei... eller....  jo.... er det ikke en vi har glemt?! En supernerdete, fisefin, søt liten frøken av et skolelys...

 "  ...hva?! ... Meg?!?  Næh?!... " -Ja, nemlig, Milli!

For Milli fikk ikke "G" eller det som værre er nei, for denne nerden er det "S" eller BEDRE som gjelder, ellers så hadde hun nok ikke giddi å deltatt engang. "CK" er vel nesten godkjent av Milli også...

-Gratulerer så mye til Milli og Gry!!! (og alle andre som fikk fine resultater!)

Det var ikke bare ring-gåing hele tiden:
Jeg fikk plutselig øye på en supersøt lapphund-jente med navnet Molly! Jeg later som om jeg ikke ser på henne, men når hun er såååå søt så er det vanskelig å holde øynene unna gitt... Vi fant tonen med en gang. Jeg ble visst litt forelsket i denne søtnosen, og det er kanskje ikke så rart...

Det er vel ikke mange som blir triste av å se på henne akkurat... (ikke mamma'n hennes heller forresten, for hun var nemlig superblid og utrolig hyggelig hun også!)

Egentlig var utstilling veldig gøy, bortsett fra at det begynte veeeldig tidlig da! Det var i grunn ikke sååå viktig med karakterene, for det var jo så mange utrolig hyggelige mennesker og hunder her også!! Dessuten var det veldig morsomt å møte folk og hunder som man har "truffet" på alle bloggene her! :)

Gleder meg allerede til neste gang jeg!

Men nååå er jeg trøtt altså. GOD NATT!!! :)

fredag 23. mars 2012

Bursdag!

I dag er det 1 år siden vi fikk den herligste telefonen vi noen gang har fått, valpene var født og vi skulle vær så heldige å få en av de 3 hannene som var født. Lykken boblet av glede, og jeg viste at nå kom det til å bli 2 nye lange mnd før vi kunne hente hjem en liten valp. Månedene gikk med til å lese diverse blogger, kikke på hjemmesiden til Sissel og Per hver dag, lese og forberede oss på å få hjem en liten pelsball på 4 bein, kjøpe inn det vi ikke trengte av utstyr i tillegg til det lille man faktisk trenger. :P

Men dette er en dag vi kommer til å huske for alltid med glede, og denne dagen i dag er heller ikke unntak; Bursdagsbarnet måtte gjøres stas på, så derfor inviterte Leo sin kullsøster Tjorven, tante Milli og selvfølgelig mamma Ofelia til storslagen bursdagsfeiring her hjemme.

Men siden Ofelia nærmer seg løpetid, og Leo er som unghunder flest og gjorde ikke forskjell på mamma og tispe med løpetid fikk jeg tatt lite bilder i dag (Håvard måtte dessverre jobbe), hadde nok med å holde orden på langliner og hunder.

 Men en "liten" film av bursdagsbarnet skal dere få!


Pakkene i denne videoen takker vi Frost, Milli og Tjorven for, alt falt i smak :)

Takk for koselig besøk Sissel og Gry, vi har virkelig kost oss, Leo ligger rett ut på verandaen i skrivende stund.
Og ikke minst, en stor TAKK til Sissel og Per for at nettopp vi fikk verdens beste Leo!

- Kristin :)

søndag 11. mars 2012

Hestehjelperen Leo

Hei igjen!!

I dag har det visst vært flott vær her i Kodal i følge eierne mine, men jeg må nok si meg litt uenig i det. Det begynner jo å bli alt for varmt ute for sånne som meg... Men man kan ikke ligge inne og deppe på grunn av været heller, og ihvertfall ikke når man må hjelpe hesten, for jeg har nemlig hørt rykter (i lokal-avisen) om at  noen har sett en hestehov i en grøft!! Stakkars hesten, det er nok fryktelig vondt å gå rett på beinpipen uten hoven sin... Men det er ingen grunn til å fortvile, Mister Hest, Leo er på saken!!  -På med rednings-selen!!

Her er forresten et bilde av meg og hesten fra i fjor:
Hesten og jeg er nemlig veldig gode venner, og på dette bildet leker hesten gjemsel.
(Egentlig var jeg så livredd at jeg holdt på å drite på meg. Det svære beistet gjemte seg bak treet for å overfalle og spise meg, men det er vel ikke noe vits i å snakke om det nå som den har mistet hestehoven sin stakkar?!)

Når man skal på redningsoppdrag så er det veldig viktig å ha med forsterkninger i tilfelle man møter på en spekkhogger, kjøttmeis eller noe annet farlig dyr:
Her drar jeg med meg matfar ut i skogen. At det er mulig å bli så tung og treig da?! Godt man har firehjulstrekk og pigg!

Plutselig hørte jeg masse rabalder inne i skogen. "Å nei, spekkhoggeren kommer humplende!!", tenkte jeg. Da er det bare en ting å gjøre...
Nemlig: løpe rundt beina til matfar med tauet sånn at han velter, for da spiser spekkhoggeren han først, samtidig som jeg har tid til å løpe unna! Jeg er SMART!!!
(Det hadde nok vært ENDA smartere hvis jeg ikke bandt han med tauet jeg henger fast i selv da men...)

Heldigvis var det rabalderet bare matmor som snublet rund med et kamera. Men det er jo greit å ha noen evakuerings-øvelser i tide og utide, sier folk...
Men nok om øvelser og tull, på tide å starte letingen etter hestehoven. Først må man få matfar til å slippe båndet sånn at man kan søke ordentlig. Det kan gjøres på mange måter (se tidligere blogg-innlegg), men dette er jo en av de enkleste metodene:
 Å se ut som et forvokst ekorn er veldig effektivt på mange måter, også for å slippe løs. Da tenker nok matfar: "Hmm, hvorfor går jeg rundt med et ekorn i bånd?! Jeg får slippe ekornet løs og heller finne bikkja..." ..og vips, så er Leo en løshund!

Så er det igang med letingen:
Hmm, ikke lett å finne en hestehov i denne skogen. I følge mine beregninger så er de dype Kodal-skogene på omtrent 200 millioner kvadratkilometer (altså litt større en stillehavet). Her må det legges en plan...
Mens jeg stod og tenkte så ble matmor utålmodig og skulle ta et bilde av en bekk:
 Fiiine bekken! Og ENDA finere blir den når jeg smetter inn "i bakgrunnen" av bildet selvfølgelig!! (Hva?! Linselus?! Jeg? Aldri....)

Jeg kom til slutt opp med en geniaaal plan for å finne hestehoven: Man får stole på flaksen! Det funker jo alltid... Her søkes det gjennom en bekk:
 Ikke noe hestehov her, men skikkelig deilig badetemperatur var det! Sikkert opp mot 2 grader vil jeg tippe! Digg...
Og når man har badet, så må man selvfølgelig ha en BADERAPTUS:
 
Skjønner ikke helt hva film-crewet fniser av egentlig, dette MÅ jo gjøres etter å ha badet litt..

Men man kan jo ikke bruke hele dagen på å ha raptus, man får vel lete litt igjen...
 ..må bare gni bort litt vann fra magen først!
  Hmm, kanskje vinteren har gjemt hestehoven?! Vinteren er jo stort sett ett rasshøl, så det kan jo hende den har tatt hestehoven også, bare for å være slem! Det må sjekkes:
Her stikkes snyteskaftet godt ned i snøen, men nei... ikke noe hestehov her heller!


Her letes det i gamle-skogen, ikke et spor her heller gitt...

..men nå er jeg ganske sliten, for vi har gått i snart 3 timer! Det er ikke lett å finne denne hestehoven altså! Jeg tror hesten må ha tatt den av seg og lagt den på nattbordet når han la seg, og så har den nok falt under senga hans eller noe... Han får finne den selv tenker jeg, det er hvertfall ikke noe hestehov her....
...OJ! En blomst! Den var gul og kul! Det må være en gulveis dette her, for blåveis er nemlig blå har jeg hørt..

Jaja, det er vel på tide å tusle hjemover. Godt matfar har innebygget kompass, for jeg aner ikke hvor vi er lenger...
...dessuten er det greit å la han gå først og dra meg også! Jeg brukte kanskje et par tusen kalorier mer enn beregnet på den baderaptusen... Sliten som en snøsokk jeg nå gitt!! Godt matfar har gener fra indre Telemark, for der tuslet folk nemlig gladelig over et par, tre fjell (20-30mil) for å låne en halv kopp sukker av naboen i gamle dager, for det har bestefar fortalt (eller så har jeg kanskje drømt, men troverdigheten på historien er den samme likevel altså)...

ENDELIG HJEMME:
Jeg orket ikke å ha tunga inni munnen engang, for da måtte jeg stramme tungemuskelen, og det kan jo være litt slitsomt til tider...

Ha en flott uke alle sammen! Jeg blir liggende her jeg... God natt!! :)

mandag 5. mars 2012

Tilbake på skolebenken

Hei!

Denne helgen har jeg ikke akkurat gått på veggen av kjedsomhet, for jeg har nemlig vært på hundeskole i hele helgen!!! Jeg har jo vært på hundeskole før, men denne gangen var det det verdens beste skolested,medelever og lærer: for vi var nemlig på jordet til Tjorven og Milli, og så var det bare oss 4 i gjengen som var der, nemlig Tjorven, Milli, Frost og Meg, og så hadde
Mamman til Tjorven (altså Gry) i tillegg funnet verdens flinkeste hundelærer: en superproff lærer som het Hilde:
Her er klassen samlet. Fra venstre er Tjorven, Frost, Milli og Meg. Se så fint vi sitter! Foran står superlærer Hilde og viser oss hva vi skal gjøre.

Superlærer Hilde bruker ikke dytting, rykking og sparking i undervisningen sånn som noen andre hundeskoler driver med (okay da, jeg har vel eeegentlig ikke blitt sparket før, men det høres jo tøffere ut...) Hun bruker nemlig godbiter og leker, og gjett om vi fikk mye snadder da! Eierne våre hadde tatt med: kjøttkaker, pannekaker, kylling, fiskekaker, kokt skinke, lever, pølsebiter osv... Jeg er jo vanligvis ikke så veldig glad i mat, men dette kan til og med JEG like! Hilde hadde også tatt med seg noen leker til oss:
Her kan man plukke hva man vil!! Milli trodde selvfølgelig det var sine egne tennisballer som lå der, og siden hun bare har plass til én ball av gangen i munnen, så kunne dette fort endt med akutt forstoppelse og tidlig skoleslutt for hennes del! Så av sikkerhetshensyn ble disse fjernet... Milli er jo som kjent med i "anonyme tennisballoholikere" så det er ikke noe vits i å utfordre skjebnen! :)

 Jeg valgte selvfølgelig ett suuupert pipedyr som så ut som en and, men matfar fikk litt korte fingre etterhvert, siden pipedyr MÅ bites hardt selv om det kommer noen fingre i mellom, ellers piper det jo ikke! Matfar gikk etterhvert over til en tau-leke av en eller annen grunn...

Her leker matfar med tau-leken, mens jeg prøver å finne pipedyret mitt... Det enkleste ville selvfølgelig vært å veltet han hvis jeg hadde vært like sterk som Frost. Men siden jeg ikke er sååå stor og sterk ennå, så må jeg klatre opp og finne den selv....


Leking er supergøy! Men stort sett så ble det benyttet godbiter for å få oss til å gjøre ting, siden vi ble kanskje litt FOR ivrige når det var leker med i bildet... Her øver jeg på kommandoen "gå pent":
"Gå pent" aner jeg ikke hva betyr, men hvis jeg later som om jeg er en liten forvokst, foreldreløs ekorn-unge så pleier folk å gi meg noe snop likevel! Det funket ikke denne gangen dessverre...
Jeg måtte til slutt bite i det sure treet (også kjent som gamle-eika) og lære meg å "gå pent" jeg også!!
Heldigvis var det lettere å gå pent enn å late som man var et ekornunge-utskudd, så det var jo egentlig greit å lære seg det da:
Her går jeg superpent, "nesten" uten motivasjons-snop fra matmor, for jeg går bare rundt og ser ut som en krokodille som har grunnstøtt til vanlig altså! Milli koser seg med en halv kilo snacks som matfar har klomset bort(som vanlig det også)...
Milli var forresten ekstremt flink på skolen, så eierne mine lånte henne litt for å se hvordan det er å ha et vandrende skolelys i bånd:
Her trener matfar med Milli på fokus, og med Milli så er det alltid 110% fokus fra første sekund! Milli er klassens nerd, men hun er så pen at hun ikke blir nevneverdig mobbet av den grunn...

Her brukes Milli til å vise et triks, og som dere kan se så følger HELE klassen(alle tre altså) godt med! Frost følger med fordi han er en smule forelsket i Milli, Tjorven følger med fordi hun fortsatt syntes storesøstra si er litt kul, og jeg følger med fordi jeg syntes det ser ut som om Milli leker, og DÉT vil jeg også!!!

 Når det er friminutt viser Milli og Tjorven at de er som jenter flest og prater stadig i munnen på hverandre:
Her prates det i munnen på hverandre på høyt nivå! Siste nytt på sladder-fronten og annet oppgulp kom fort som paddehatter på motorveien... Jenter altså!

Jentene plapret så høyt og mye at Frost fikk bakoversveis:
Frost fikk seg en aldri så liten sladder-overdose... Heldigvis er Frost stødig som få andre og klarer å holde tunga rett i munnen og ikke gå over ende av alt pjattet!  :)

 Frost er forresten også ganske smart, til tider på Milli-nivå:
Her slapper han av i skyggen mens han forsker på hvordan han kan ta med seg et helt jorde hjem uten at noen merker det... Supersmart! Eierne hans kommer nok ikke til å merke den minste ting før de har fått hele stua full av gress! :)

De to pratesyke søstrene ble til Frost's store lettelse avbrutt til tider:
 Her følges det spent med på hva den oppsnasne bråkmakeren bakerst i klasserommet foretar seg (altså meg). Det var nemlig ikke alltid så lett å sitte stille i timen når man har litt for mye maur i rævva altså! :)  

Det var en fryd å være på Hildes omreisende Lapphundskole! Jeg har hvertfall aldri kost seg så mye på skolebenken før! Så jeg håper det blir flere skoledager snart:
Skoledag i vårsol, kan det bli bedre enn dette?! Her er det ikke mye missnøye å spore hos verken 2- eller 4-bente!

Tusen takk for flott kurs Hilde (og resten av gjengen :)!

OG Tusen takk for bildene, Stian, Stine (og Frost:) )! Det hadde nok blitt et fryktelig døvt innlegg dette her uten de fine bildene dere tok! :)
 
Ha en god uke alle sammen!