Hei hei!
Denne sommerferien har så langt vært varmere enn hva som godt er. Så da tenkte jeg at kanskje eierne mine skulle være så fornuftige at vi kunne være hjemme den siste uken, men nei...
I noens forskrudde hjerner (gjett hvilke) må man da stresse ENDA mer for å rekke å gjøre alt man kanskje hadde tenkt til å gjøre. Sommerferiemarerittets sluttspurt begynner, tid for å dra på LANGTUR!!! Uff........
Dag 1: Transportetappe på ufyslige 212km fra de dype Kodalske skoger til hytta i Grungedal i Telemark i grusom varme. Matfar klarte dessverre IKKE å slå fartserekorden fra forrige gang, så jeg fikk ikke møte den snille onkelen med regningsblokka denne gangen.:(
Dag 2: Dagen begynner med å kjøre over Haukelifjell tidlig på morgenen. Heldigvis var det lagt inn en liten gåtur på "Dyrskar" etter kun kort tids kjøring:
Sånn omtrent ser det ut på Dyrskar. Jeg plumpet uti bekken med en gang og fant meg min egen lille øy... Kjekt å ha! :) Plutselig hutselig ("hutselig" rimer, da er det vel ikke så viktig om det betyr noe?!) fikk jeg se noe velkjent og hvitt oppi en skråning.......
....nemlig snø!!!!!! Jiiiiiiha! :) Ojoj, bakbeina begynner å hoppe og sprette ukontrollert! Vi lapphunder stammer jo som kjent fra kenguruene (eller var det bompibjørnene?) , på tide å få kuttet det dustetauet...
...men det er neimen ikke lett å tygge av det tauet her... Er den laget av ståltrådforsterket tørrfisk mon tro?! Forbaskede møkk! Maken til seigt tau skal man lete lenge etter...
...men jeg fikk da brent opp litt krutt likevel!!! :)
Dessverre fikk jeg ikke lov til å flytte inn på snøflekken, så vi kjørte videre over fjellet og til Hardanger.
Her er Hardangerfjorden... Mye spennende å se på her sikkert... Jaddaaaaah... (Det er jo ikke en dritt her, ikke en geit engang, dusteplass...)
Etter en stund kom vi til et lite sted som heter "Utne". Her var det 853varmegrader sånn omtrent, så jeg nødlandet fort under et bord for å finne dekning. Vi skulle visstnok vente her på en eller annen "Ferge", men han møtte aldri opp...
Heldigvis kom det en liten jolle vi kunne være med sånn at vi slapp å vente i varmen noe lengre...
...men den pokkers sola følger etter meg uansett, til og med på jolla!! Forbaskede greier!!!!
Etter at jolla dundret i land i "Kvanndal", kjørte vi oppover til vi fant en foss ovenfor Voss (ojoj, det rima OG betød noe! Flink?!) :
Dette er Trollafossen. :) Masse digg vann her....
...men jeg trives best i de litt roligere partiene, for det er nemlig ikke så veldig lett å drikke vann når man får det servert midt i knollen fra 100 meters høyde.
Etter litt velfortjent nedkjøling i elva, orket jeg å klatre litt i fossen:
Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med nedover-vann?! Bortover-vann er jo mye mere praktisk, da slipper man å få vann i øra også.
Vi hadde ikke tid til å vente på at alt vannet i fossen hadde rent ut, så vi kjørte videre.
Etter en stund i stekebilen ble det ny stopp i Stalheimskleivi:
Her tusler vi avsted mot et utsiktspunkt som heter "Nåli". Jeg subber deprimert bortover fordi jeg trodde det lå snø på veien, men det viste seg at det bare var sånn dum hvit grus.. Dumme veien!
"Nåli" ligger nesten borte ved den fjellknollen som heter Jordalsnuten. Gjett om det var varmt.
Her er vi nesten borte ved "Nåli". Bilen står ved det store røde hotellet borti der. Legg merke til hvor rett og fin den veien ned fra hotellet er, det er vel ikke mulig å lage såååå svingete og knotete vei vel?! (Ps: Riktig svar på spørsmålet om det var varmt er forresten: JA!)
Når vi kom tilbake til bilen så fant vi et skilt som oppklarte hvorfor veien var så svingete:
Tullingen som laget veien hadde tydligvis intet mindre enn 18 i promille!! Ikke rart at veien sjangler litt nedover da... :)
Etter å ha kjørt ned den vinglete veien som var så ille at selv en full sjømann ville blitt sjøsyk, kom vi til slutt til en bitteliten plass med navnet Gudvangen, hvor vi skulle overnatte på et fjordtell:
Her er klokken 19:30 midt i Juli, og sola har allerede forsvunnet for kvelden! (Ja jeg har en måneds etterslep på skrivinga på grunn av at jeg sov i et par uker etter denne grusomme ferien..) :) Digg å bo nedi dype daler på sommeren altså.. Som dere sikkert ser så er bildet tatt fra omtrent midt i elven, og det er ikke fordi matfar plutselig har blitt veldig glad i å svømme rundt å ta bilder, vi stod nemlig på en liten viking-bro som gynget opp og ned når folk tuslet over, altså var den SUPERSKUMMEL:
Ett stykk ytterst skeptisk lapphund som holder pusten og står heeeelt i ro, mens den lytter etter potensielle trusler (altså folk som går på broen)! Ingen grunn til å bevege seg hvis man ikke må nå...
Dagens etappe var på 233km noe som må sies å være mer enn nok...
Dag 3: Vi stod opp og dro avsted før solen stod opp, men det kan kanskje ikke sies å være noen stor bragd i Gudvangen, for solen kommer seg jo nesten aldri over de fjellene rundt der uansett... :)
Vi kom først til Flåm:
Her var det masse folk, busser og cruiseskip...
...ja til og med et tog hadde de klart å få lirket ned fjellsiden. Disse rallarguttane må ha litt for lite å finne på...
...men det dreit jeg i, for jeg fant en fin, kald stein og en skygge, det var fint nok for meg. :)
Etterpå satte vi avsted mot Aurlandsvangen. Etter en kort pit-stopp i elva, så fikk man valget mellom å kjøre i en superlang og deilig kald tunnel (verdens lengste), eller å kjøre over hele fjellet på verdens mest svingete vei, i verdens varmeste bil! Du kan jo prøve å gjette hva som ble valgt... Stakkars, stakkars meg...
Her er vi på vei opp fjellet. Nedi bunnen kan man se Aurlandsvangen. Tenk så deilig det hadde vært å være inni den deilige kalde tunnelen nå istedet...
..men nei da, når vi kom opp på fjellet måtte vi selvfølgelig gå en tur i varmen "for å se på utsikten". De er ikke helt riktig skrudd sammmen de eierne mine!
Her har vi kommet utpå kanten...
...men jeg kan ikke se hva som er så bra med denne utsikten?! Hva er det å se på her liksom?! Ikke en sau i sikte engang. Dumme mennesker....
Heldigvis var neste stopp i en bekk like ved:
Mmmmmm... bading OG pissing på samme tid! Dette er livet!!! Ikke rart man blir litt salig i blikket da...
...men vannet her smakte piss!? Æsj! Rare greier...
Etter en ytterst kort biltur gikk vi en ny tur, denne gangen var vi helt på toppen:
Her spaseres det over den svært kjente plassen "Nalfarhøgdi" (hva?! har du ikke hørt om det før?!). Ganske behagelig temperatur her oppe i over 1300meters høyde når godværsskyene brumler i bakgrunnen...
...men det er ENDA bedre temperaturer på snøflekkene!! DIGG!! Jeg ankrer opp her jeg...
Noen minutter senere begynte det å regne og vi kjørte videre ned fra fjellet og til Lærdalsøyri. Der var det ikke noen campinghytter som ville ha besøk av hund, så vi dundret oppover Lærdalen til vi kom til dagens første overnattingsplass med snille eiere som ville ha besøk av verdens tøffeste hund, nemlig: "Borgund Hyttesenter":
Her var det en skikkelig macho rosa hytte, og da måtte jo selvfølgelig vi bo i den... Matmor var veldig fornøyd med fargevalget. Vi hunder er som kjent fargeblinde, så det gikk bra for meg også... (Fargeblinde iflg noen "eksperter", jeg ser selvfølgelig farger, men ekspertene har alltid rett...)
Dagens etappe: 101km. :)
Dag 4:
Vi raste avsted klokka halv tidlig på morgenen (Altså litt før tidlig, vi lapphunder går sjelden med klokke serru!).
Vi tok en pitstop ved Tyin-vannet:
Supert vann oppi her! Det smaker ikke piss engang!! :) I bakgrunnen kan man se Jotunheimen med Falketind på 2068meter...
...men de fleste driter vel i Jotunheimen når man kan se på en snøflekk under beina sine istedet?! :)
Men det var kanskje BITTELITT bratt her?!?
Vi gikk en liten tur oppi fjellet...
...og jeg fungerte som et slags kompass, den eneste forskjellen var at jeg trakk konstant mot nærmeste snøflekk i stedet for nord, men det går jo nesten for det samme! Det er jo snø på nordpolen også! :)
Etter å ha suset rundt Galdstjernet en liten stund, kjørte vi videre nedover mot Fagernes og til Vaset. Plutselig fikk matfar kjempedrypp i hjernen, bråsvingte inn i skogen og dundret rett inn i en hytte. Heldigvis var det min lillesøster, Tjorven, som bodde på denne hytta, eller så hadde det nok blitt bråk! :):
Her er det tradisjonell magedans og hula-hula, blandet med et snev av gammel Skotsk folkedans som står på programmet...
..før det braker løs med god gammeldags griseslossing! Her har jeg fått overtaket med et godt strupetak, bare millisekunder unna at det blir seier nå! Muhahaha!!!
Men et velplassert spark i midt i trynet satte effektiv stopper for strupetaket gitt! Steike! Hun kan jaggu sloss den lillesøstra mi gitt. Plutselig så jeg noe hvitt i øyekroken som kom i en forrykende hastighet og med glinsende tenner...
...nemlig Milli som syntes vi hadde sloss lenge nok, og nå skulle hun ordne opp! Vanligvis er Milli en fredsmegler av rang som bare går imellom for å stoppe bråket, men denne gangen var hun ikke akkurat førstekandidat til Nobels fredspris, for nå ville hun være med, og det var selvfølgelig ikke på mitt lag. Uflaks...:)
Nå var jeg i skikkelig trøbbel, og trynet mitt var i ENDA større problemer! Ikke rart man får gummitryne med disse to gribbene hengende i gjeipen til stadighet. Jeg prøvde å vri meg unna...
...men det ble bare enda vanskligere å bevege seg når jeg krasjet inn i et bord også. Prøv å komme deg løs fra dette du mister Houdini! Jeg gikk tom for tjuvtriks, så jeg hadde ikke annet valg enn å kapitulere for overmakten.
Det ser kanskje litt småbrutalt ut på bildene, men denne typen glad-vold er jo det aller morsomste i hele verden!!! :) Har du ikke pelsdotter i kjeften og bitemerker over hele skrotten, så har du ikke hatt det gøy heller (hvis det ikke er snø på bakken da, for da er jo ALT gøy hele tiden, til og med å ligge stille).
Tjorven var LITT fornøyd med å få besøk, og jeg var omtrent akkurat like fornøyd med å få komme på besøk...
...men den herjinga tar litt på etterhvert. :)
Dagens etappe var på 135km.
Dag 5:
Jeg tenkte kanskje at vi skulle slappe av litt snart nå jeg... Men nei, for nå skulle vi visst gå en aldri så liten tur rundt Skogshorn i Hemsedal i solsteika. Heldigvis var vi nå hele tre lapphunder på å dele grusomhetene, så da ble det jo litt mindre ille for hver av oss! :)
Her har vi en liten stopp for å kjøle ned labbene i en bekk.
Varmen var faktisk så grusom at Tjorven måtte sjøsette seg selv i bekken. Vi lapphunder liker jo som kjent ikke å svømme, så det er viktig å holde kontakten med bunnen...
... hvis du ikke heter Milli da, men hun er ikke helt normal på noen som helst måte.
Mens vi suset rundt uti vannet kom det noen mørke skyer snikende. Det buldret en del, så matmor ville evakuere tilbake til bilen.
Her er Skogshorn(1728m) sett fra parkeringsplassen. Lynene kom nærmere og nærmere, så det var nok spennende for de folkene som var på vei opp på skogshorn når vi gikk nedover mot bilen. Muhahaha!! :)
Etter denne badeturen vendte vi nesen hjemover siden det hadde meldt godvær (torden) de neste dagene.
Dagens etappe: 308km.
Totalt: 989km i dirrende varme på 5 dager!
Jeg trenger virkelig en ferie etter at menneskene har hatt sin, for dette har vært litt et slit gitt!!
