Hei igjen!
Nå har jeg da altså vært på enda en hyttetur, denne gangen til den ordentlige fjellhytta, ca 4km og 400 høydemeter fra nesten-fjellhytta! :) Som vanlig innebærer hytteturer noe jeg misliker sterkere enn kolera og aids, nemlig BIL! Denne gangen måtte vi kjøre 20mil på en megavarm sommerdag!!! Jeg tror eierne mine liker å plage meg nå om dagen jeg...
Turen oppover gikk faktisk bedre enn fryktet, siden jeg var så sliten etter å ha vært på både utstilling og ha herjet med Tjorven i helgen, at jeg sluknet ganske fort baki bilen. Det ble bare 2 stopp oppover denne gangen.
Det ene pit-stoppet ble i Skien. Eierne mine stoppet på en bensinstasjon for å kjøpe baguetter og å fylle vann på sikle-dyret baki, nemlig meg! De er tydligvis redde for at jeg skal gå tom for sikkel, noe jeg produserer i STORE mengder av når man kjører bil. :)
Imens eierne mine gnagde på sine seige baguetter, så tenkte jeg kunne sjekke om det gikk an å bæsje i skråningen utenfor bensinstasjonen... Bæsjinga gikk som smurt helt til jeg skulle tasse uanfektet videre, for det hang nemlig ca 5cm med bæsj igjen utenfor rompa mi og dinglet, og DET er nemlig oooOOOoo-store-vanvittig-MEGASKUMMELT!!! Jeg hoppet opp i lufta og kastet hodet fra side til side og beit meg i rompa, løp i alle himmelretninger(pluss et par nye retninger som jeg fant opp) mens jeg peip og hylte som en stukket gris og gnei rompa bortover asfalten og bortover gresset. Eierne mine løp etter med tørkepapir og prøvde å hjelpe, men når de løper etter meg så får jeg jo litt slækk i båndet til å løpe på igjen... Ikke kunne hjulpet stort med litt usselt tørkepapir heller, dette var nemlig en megakrise (en anelse værre enn Cubakrisen på 60-tallet) og da må man ha hjelp av hele hæren, MINST!! Jeg ble ikke kvitt dritten(bokstavlig talt) før jeg satte meg til og trøkke ut litt til, DA var jeg en ganske så fornøyd lapphund i noen sekunder inntil jeg måtte inn i den møkka-bilen igjen.
Neste stopp ble i Åmot i Vinje, denne gangen skulle eierne mine kjøpe matvarer til å ha med på hytta, og jeg fikk en hvilepause på en fiffig liten plen. Denne gangen var paparazziene på plass i tilfelle en ny do-krise, men jeg liker ikke paparazzier så jeg kneip igjen og ble rasende på de:
Se så sinna jeg er på paparazziene! (Egentlig gjespet jeg bare, men det høres jo ikke så kult ut)
Pit-stoppet i Åmot varte bare en liten stund før jeg noe motvillig ble puttet inn i bilen igjen...
Etter en stund våknet jeg plutselig fra bilsyke-dvalen min av noen rare lyder utenfor bilen. Utenfor var det nemlig ca en million(omtrent) saueliknende dyr med skjegg som hadde omringet bilen og ikke ville flytte seg en millimeter! Vi hadde nemlig kommet frem til en seter som bilen skulle parkeres på, og de siste 100meterne var det stappfullt med noen lite smarte dyr som eierne mine kalte for geiter! Til slutt så kom ikke bilen av flekken, så matmor måtte ut å dytte bort geitene(dytt bort en, og så kommer hundre nye for å se om man har noe gøy å tygge på). Jeg var redd de skulle spise opp bilen, så jeg satt baki buret mitt og boffet og bjeffet for å hjelpe til med å skremme de vekk. Bjeffinga mi er nok meeeget skummel, for bilen kom frem de siste meterne og innenfor porten som holdt de bilspisende uhyrene ute.
Endelig fremme tenkte jeg, men neida, eierne mine var ikke ferdige med dagens Leo-plaging, for vi skulle nemlig GÅ videre uten bilen, det vil si at vi måtte gå ut til de geite-uhyrene igjen!!
Heldigvis var geitene litt snillere enn de så ut til, så vi fikk sneket oss forbi uten å bli spist, jeg fikk til og med luktet på noen av de. Jeg var stille som en kirkerotte(er ikke det et utrykk?) for å ikke tilkalle unødvendig oppmerksomhet:
Her har vi sneket oss ut av seteren og lister oss forbi noen få av geitene som står i melke-kø mens jeg nynnet på "Å jeg vet en seter med så mange gjeter, noe har en bjelle når de går i fjellet..." siden det sikkert er yndlingssangen deres... :) Leo = Snill mot geiter og andre usannsynlig dumme dyr.
Etter å ha kravlet oss opp en superbratt bakke kom vi til et kjempeskummelt tre som var nesten like skummel som en kuosaurus:
Jeg boffet og knurret, men etter å ha snust litt på treet så fant jeg ut at det egentlig var et ganske snilt tre som var litt gammelt og krokete. Det er viktig å boffe på gamle ting som er krokete, som feks menneskene som bor på gamlehjem, selv om jeg ikke får lov...
Etter å ha gått i over en time, og over et helt fjell kunne vi endelig se hytta:
Hytta er selvfølgelig helt på andre siden av vannet, ingenting skal være lett nå om dagen...
For en gang skyld hadde eierne mine et tjuvtriks på lur som faktisk hjalp en sliten Leo, nemlig en båt. Biler er teite fordi man kan jo like gjerne gå, mens båter er smarte siden lapphunder liker jo ikke å svømme(bortsett fra Tjorven):
Båt er gøy, og mye bedre enn å svømme vil jeg si! Hmm..den padle-åra så ganske god ut egentlig!
Når vi kom frem var jeg så sliten at jeg ikke orket å snuse rundt i hytta engang, jeg bare la meg til å sove under bordet:
Dette er ca 5minutter etter vi kom inn døra. LITT sliten nå gitt...
Dagen etter så våknet vi til sol (utsikt fra hytta):
På andre siden av vannet kan man se fjellet vi tuslet over, ikke rart jeg er sliten...
Etter en så strevsom dag jeg hadde i går med bilkjøring, langtur og do-krise, så skulle det bli deilig å ligge i skyggen og slappe av i dag tenkte jeg, men neida, eierne mine fant nemlig ut at vi skulle gå til et annet vann som ligger ENDA lengre opp på fjellet! Lurer på hva det feiler de folkene mine?! Tror jeg må sende en melding til fastlegen deres og be han skrive ut litt beroligende midler til de...
Eierne mine fortalte at dette vannet vi skulle gå til het "Kråketjønn", og da ble det straks MYE morsommere å gå tur, for der er det sikkert mange tusen kråker, og kråker er gøye dyr å prøve og fange!! Men for å komme til Kråketjønn måtte vi selvfølgelig gå over nok et fjell, denne gangen måtte vi over fjellet bak hytta:
Se så langt unna vannet ved hytta har blitt allerede, og vi som ikke har kommet opp på toppen engang.
Her har vi endelig kommet til toppen av fjellet bak hytta:
Matfar spør om vi skal gå videre, men jeg later som om jeg ikke skjønner hva han sier og forsøker å se mest mulig tilbakestående ut. :) For når man først er kommet til topps må man jo ta en pause syntes jeg.
Her er matmor og jeg litt uenige i hvilken retning vi skal gå:
Jeg er sikker på at stien går opp her, men matmor er lat og tusler nedover skråningen... Ikke rart vi må gå mye omveier når hun skal vise vei. Matfar er det antakelig ikke noe hjelp å få av, for han er nok helt ubrukelig på å finne stier siden han må ha et tau festet i meg for å ikke gå seg bort...
Matmor jukset siden hun hadde vært her før, så hun fant frem selv med elendig veivalg, hadde vi valgt min vei så hadde vi nok vært fremme for lenge siden(eller aldri, ikke godt å si):
Dette er altså Kråketjønn, og jeg fikk øye på kråka med en gang, se den svarte prikken oppi høyre hjørne av bildet! Matfar la ikke merke til kråka før han så på bildene når han kom hjem, men det er jo ikke lett å se når et kamera sitter fast i øyet heller... Etter en grundig zooming på bildet så fant matfar ut at det måtte være en spurv, som om jeg bryr meg om det:
spurv er fugl og det er jo kråke også, altså: spurv = kråke(Leo-logikk er minst fire nivåer høyere enn det han derre mister Albert Einstein noen gang klarte å skjønne noe av..)
Eierne mine skulle selvfølgelig gjøre noe så kjedelig som å fiske i vannet:
Fisking er å veive med en pinne med en tynn snor i enden.. En ganske døv hobby spør du meg!
Jeg syntes fiskingen var NOE kjedelig å se på...
...så jeg fant meg en kjølig plass å sove på innunder noen steiner sånn halvveis nedi vannet. Flink?!
Man er jo en finsk lat-hund.
Plutselig klarte matmor å fange en fisk...
...og den ville jeg også hilse på! Dessverre hadde de fanget en stum fisk, så det var ikke så mye spennende denne kunne fortelle.. Men den luktet VELDIG rart.
Tynn i pelsen var den også, så det er rart den overlever oppi kulda her!
Etterpå tuslet vi over fjellet igjen, tilbake mot hytta. Vi la inn en liten pause på toppen igjen:
Her ser man tydelig hvor dumme mennesker er, de vet ikke engang hvilken side av en stein skyggen er på! Jeg fant den på under 5 sekunder...
Når vi kom ned til hytta så fant jeg ut at vi hadde fått besøk av noen lokale innbyggere:
Her er hele nabolaget samlet. Jeg ville veldig gjerne hilse på de, men bygdefolket oppi her ville ikke snakke med en "bytulling" som meg og løp avgårde... (For disse folka her så er tydligvis Kodal regnet som en by)
Heldigvis så kjente matmor den ene sauen fra før, siden hun ga den mat og salt ifjor. Det var den eneste sauen som torde å komme tilbake for å hilse på oss (sammen med ungene sine da, men de har jo ikke egne meninger):
Ojojoj, dette var gøy!! Jeg la meg helt flatt for å ikke skremme de bort, siden jeg er jo så vanvittig stor og skummel når jeg står oppreist... Men sauen ble snurt og gikk avgårde når den skjønte at den ikke fikk noe mat denne gangen.
Etterpå skulle eierne mine ut å fiske i båten. Båt er gøy, så jeg ville sitte foran og holde utkikk:
Dette er kaptein-plassen i båten! God utsikt og deilig kald vannsprut fra bølgene! Båt er DIGG!!!
Det var ingenting som kunne få meg bort fra goplassen i båten...
...bortsett fra når matfar fikk en stor sprellende fisk. Da måtte jeg bli en av "gutta på gulvet" jeg også for å sjekke den ut. Ting som spreller er nemlig gøy å bite i, noe jeg selvfølgelig ikke fikk lov til denne gangen heller... Dumme mennesker jeg har fått!!!!
Neste dag var været omtrent sånn:
Man kunne ikke engang se de høye fjellene på andre siden av vannet. Finfint vær å gå hjem i for meg som er lite glad i sol!!
Før vi kunne dra måtte matmor re opp sengene...
...men jeg syntes vi skulle være på hytta litt til siden jeg syntes det var så fint her. Så jeg hoppet opp i senga og så veeeldig trist ut...
Matmor syntes det var en anelse vanskelig å re opp når jeg lå der og forsøkte derfor å lokke meg ut av senga:
...mens jeg latet som om jeg var døv og kikket på taket mens jeg så uskyldig ut, man må jo forsøke alle triks for å få igjennom vilja si!!
Manipuleringen min gikk relativt dårlig. Så avreisen ble utsatt med bare ca ett minutt tross mine iherdige forsøk på sabotering... På vei tilbake over fjellet plukket matmor multer:
Matmor tok de modne bærene, mens jeg spiste både de som var modne, de som var umodne og alle plantene som hang fast i bærene. Viktig å spise opp alt vettu, man må jo ikke spare noe til kråka!! :)
Jeg badet dessuten i en bekk (må jo vise frem noen av triksene jeg har lært av Tjorve-lorva):
Ikke noe vassfis denne karen lengre nei... Jeg fant dessuten ut at bekke-skum var skikkelig digg å drikke!! Namm!! (Æsj, sa folkene mine, men de har jo ikke smakt på det engang og da har de ikke stemmerett...)
Her er vi på vei over toppen av fjellet på vei tilbake til bilen:
Her oppe i høyden er grusen av en ganske grov størrelse, og grus er digg å gnage på:
Her smaker jeg på en "varde". Ganske god smak i den gitt. Rart at ingen har spist den opp før, så fint stablet som den var og greier?!
På vei nedover fjellet så sporet jeg opp et reinsdyr:
Her er litt av reinsdyret jeg fant... Jeg er en flink sporhund altså!! Men jeg fikk jo selvfølgelig ikke lov til å ha med meg dette reinsdyret hjem av de sære eierne mine heller, siden de mente at det ikke var noe for bjørneunger som meg. Voksne bjørner skal liksom ha all reinsdyr-moroa for seg selv?!? Dårlig gjort altså...
Siste bakken på vei ned til seteren der bilen har gjemt seg for geite-uhyrene:
Ned her er det omtrent tusen bratt(hva var måleenheten på bratthet igjen?!?) De som har ille bra syn kan se et par hundre tusen av geitene (hvite prikker) på og ved veien i toppen av bildet ved vannet der, det er nemlig de jeg stirrer på og logrer til (de kan helt sikkert se en hund som logrer på en kilometers hold når de ikke ser en bil som er 10cm unna?!). :)
Så var det tid for å kjøre hjem: litt dytting og venting på geiter og 3-4 timers kjøring senere så var vi hjemme igjen. Da var det godt å sette seg i godstolen med et godt tyggebein gitt:
Her går det så melketennene spruter.. NAMM!!!
God helg til alle!
