lørdag 7. januar 2012

Farlig hverdag

Hei igjen!


Jeg har visst ikke vært så flink til å skrive nå om dagen siden det har skjedd så mye at jeg ikke har fått tid. Det har jo, som sikkert noen av dere har fått med seg, vært både jul og nyttår i de siste par ukene!
Jul var supergøy, siden jeg fikk hele 5 pakker! Jeg ble dessverre så mett og trøtt etter å ha jaktet på en feit mann med hvitt skjegg og rød drakt før jul, at jeg ikke orket å åpne mer enn et par av pakkene mine før dagen etter:

Her er jeg på rødmann-jakt og har fått tak i lua til denne rare rødkledde mannen, ble ikke mye igjen av den tilslutt gitt! Muhaha!!! Jeg tror forresten han rømte på en slede med reinsdyr, men jeg må ha sett syner, for reinsdyr kan vel ikke fly? eller!?

Nyttårsaften var litt kjedligere enn jul siden himmelen bråkte og blinket så mye at jeg ikke fikk sove, men måtte sitte og små-boffe litt for meg selv, så jeg syntes egentlig at vi ikke trenger å ha nyttårsaften igjen i fremtiden for å si det sånn...    

Matfar lurer stadig på hvor vinteren blir av om dagen, og siden jeg ikke hadde noe særlig bedre å foreta meg, så tenkte jeg at da kunne jeg jo like gjerne finne den for han. Man må jo være litt snill siden jeg glemte å kjøpe pakker til alle menneskene jeg kjenner i år...
Jeg har jo som kjent aldri sett en vinter før, så jeg måtte skrive ned noen fakta-punkter for å ha noe å starte og lete etter:

1. Vintere tåler ikke varme, så de har antakelig forbaska tykk pels.

2. Vintere er fryktelig store og skremmer vannet av enorme dyr som har levd siden Jura-tiden, som for eksempel Kuo-sauruser og andre gørrgamle dyr med svære jur (hmm, kanskje glamor-modeller har hjerne på størrelse med hvalnøtter de også?). Uansett: dette betyr at vintere må være ENORMT svære, siden kuosauruser er det aller største dyret jeg noengang har sett!!

3. Vintere kan bli veldig sinte, og faktisk være farlige for mennesker også, for de kan faktisk finne på å starte kriger mot dem som for eksempel "vinterkrigen" i Finland i 1940, hvor menneskene var i krig mot en flokk med vintere i flere måneder....

4. Vintere har antakelig veldig store, men likevel sløve tenner, siden menneskene går med store glatte boblejakker for å beskytte seg mot vinterene, og dét skulle til og med JEG ha klart å bite igjennom tenk!

5. Siden vintre er så fryktelig store, så må de ha en  veldig lang nese for å klare å snuse seg frem til små dyr som tusler rundt på bakken som for eksempel:  MEG  (Hjelp)

Ut fra disse faktaopplysningene kan jeg tegne en skisse av hvordan de omtrent ser ut:

Sånn omtrent?! Tykk pels, svær som et lite fjell,veldig sinte øyne, stooore sløve tenner og veldig lang nese...

Jaja, nok fakta om vintere, nå er det på tide å finne f...-skapen: Først må jeg finne det siste stedet den ble sett, nemlig på Kuosaurus-jordet hvor den har skremt en hel flokk med kuosuruser på rømmen i flere måneder allerede, og jeg har fortsatt ikke sett snurten av dem siden den gang:
 Her har jeg funnet det siste kjente stedet som en vinter ble sett. En kuo-saurus ble tydligvis så skremt at den gjorde i buksa, og siden den tydligvis ikke hadde bukse på akkurat denne dagen, så ble det ganske tydelige spor på bakken for å si det sånn... Ikke noe problem å finne slike spor for en veltrent detektiv-hund som meg!


Her har nok vinteren kommet borti bakken med den ene tanna si og lagd en aldri så liten grøft! Jeg benytter sjansen og graver etter spor, men dessverre var det lite å finne denne gangen, bortsett fra et par nydelige røtter, men det er jo DIGG for meg da!!!



Her ligger jeg og måler opp hvor mange labb ("fot", hva er det?) ett avtrykk er på. (eller så ble dette bildet tatt 2 hundredels sekund før jeg fikk et akutt ADHD-anfall, jeg husker ikke helt)   :)



Her sjekker jeg hvor lavt jeg må fly for at fotografen ikke skal oppdage meg på radaren sin før jeg smeller sidelengs inn i beina hans! (dette er kanskje ikke sååå viktig med tanke på etterforskningen, men VELDIG viktig til hverdags...)



 "Løpe-ring-rundt-treige-mennesker-mens-man-rekker-tunge-taktikken" er også en VELDIG viktig ting å øve på, dog ikke sååå viktig mtp etterforskningen... :)



Det er jo veldig viktig å sjekke alle detaljer grundig, for det har jeg sett på CSI nemlig! Så her angriper jeg en bitteliten tørrgran for å teste karbon-innholdet (eller noe liknende), og har akkurat nappet ut bære-biten av treet og venter på mens det velter sakte men sikkert...  Muhaha!! (ondskapsfull lappelatter som vanlig)




Matfar var i ferd med å gi opp etterforskningen, så jeg måtte se litt sørgelig ut for å få overtalt han til å fortsette....



Matfar er heldigvis dum som et brød (kanskje han har store jur også?!), så han har var veldig lett å overtale til å fortsette etterforskningen:
Her har jeg endelig funnet et krystallisert avtrykk av en av labbene til vinteren! (LITT stolt må man få ha lov til å være da vel?!)





Dette er faktisk drikkevann-skåla til kuosaurusene, tenk dere hvor stor en kuosaurus er da!! Vinteren er antakelig ganske smart siden den tidligvis har sparket til vannskåla deres for å få dem til å tørste ihjel!




I alle dager.. Vinteren har gjort en hel innsjø udrikkelig bare for å ta livet av de stakkars kuosaurusene!!! Jeg skjønner ikke helt hvordan den har klart det, men vannet var hardt som betong og fryktelig vanskelig å drikke, men man kunne i det minnste gå på vannet da, og da føler man seg jo litt Jesus-aktig!! (dumme matfar som ikke lot meg slippe å ha på den barnslige sikkerhets-lina da...)

 Alt tydet på at vinteren hadde dratt nordover igjen, siden alle trærne i skogen var nemlig knekt den veien. Dessuten stod det noe om at "Dagmar" angrep for fullt lengre nord
 i landet på tekst-tv! Ganske ironisk å kalle en vinter som prøver iherdig å ta livet av Dagros for "Dagmar" er det ikke?!?! Det er forresten mulig at denne vinteren er redd for vind, siden det blåser fryktelig mye om dagen... jaja, nok om dét. Vi får dra nordover å lete videre:

Flaks at vi skulle på besøk til hytta til mormor som er litt lengre nord i landet dagen etter.
"Her var det litt mere vinter gitt!" sa matfar, men jeg kan ikke se ett eneste spor av den jeg?! Merkelig!! Hvordan kan han påstå at det er mere vinter her uten å se noen vintere egentlig?! Mennesker er rare...
Artig farge på sanda her oppe forresten! Ganske ironisk å kalle plassen for "Svartstad" når bakken er helt hvit er det ikke?!
Men jeg får vel heller prøve å finne vinteren en annen gang, den har antakelig forsvunnet VELDIG langt nord for det er ingen som snakker om "Dagmar" på radioen lengre heller!  Dessuten er det en annen jeg har "en høne å plukke" med også:

Eller var det "en høne å tygge på" uttrykket egentlig var?! Uansett, godt den piper veldig høyt sånn at ikke eierne mine får med seg så mye av tv-programmene sine nå om dagen hvertfall!

GODT NYTT ÅR TIL ALLE!!!!!!

Bamseklem fra Leo! :)

fredag 23. desember 2011

søndag 4. desember 2011

Ny venninne!

Hei igjen alle sammen!

På fredag tror jeg det måtte være superfredag. Matmor hadde fri, så da lå jeg lenge i den store senga sammen med henne før vi dro ut på morgenrunden vår. Og tror dere ikke at jeg var så heldig at vi møtte på 3 hunder som var suuuuper snille og ville leke med meg da :) Hadde aldri møtt de før, men de var super snille og vi herjet masse på et jorde. Men matmor skulle selvfølgelig ødelegge. Hun tok på meg båndet og sa at vi skulle hjem, noe så teit. Det er jo ingen hunder å leke med hjemme hos meg liksom, er bare den teite lillesøstera mi som jeg ikke får lov til å tygge på...

Men matmor bare lurte meg hun, for plutselig ringte det på døra og det var ei venninne av matmor, og hun hadde med seg jakthund! Jeg måtte bare bjeffe kjempe masse for å si ifra om at dette er mitt hus i tilfelle hun trodde hun kunne få bo her, og da fikk jeg også vist frem hvor stor og barsk jeg er, men når jeg var ferdig med det kunne jeg ta på meg sela mi og vise frem det store jordet hvor kuosaurusene bodde om sommeren.

Her funderer vi over hva vi skal finne på.. Det er jo et veldig stort jorde, så vi har mange valg.
Aila fant ut at hun skulle lukte etter rådyr, for hun er jo en jakthund!
Jeg vet ikke hva rådyr er, så for å være trygg holder jeg meg litt på siden.

Synkron-snusing. En veldig spennende flekk fra Kuosaurusene må sjekkes grundig. Og da et det best å være 2.
Og jammen klarte vi å komme på innkalling også!


Men vi kan jo ikke bare snuse rundt, vi må jo leke litt også.
Hun var super å lekeslåss med siden hun var mye mindre enn meg, og da vant jo jeg! ;)

Hmm... Lurer på hva Aila spiste til frokost i dag jeg...
 Og her er jeg et snikende lappeteppe som gjør meg klar til angrep.
(Aila måtte ha langline siden hun er en dyktig jakthund med kjempestor snute og litt for mye jaktlyst)
Men en  jakthund er ingen vanskelig kamp for en lapphund!



Jeg må si at dette ble en suuuuuuper-fredag!

Når matfar kom hjem etter jobb, var jeg sååå sliten at jeg sa at han fikk lufte seg sjøl om han ville ha luft, jeg orket ikke å løfte en pote mer den dagen.


Ha en fin uke!

søndag 20. november 2011

Dobbelt-tur til Glenne

Hei igjen alle sammen! :)

Nå er det jo et par uker siden sist jeg blogget igjen. Må si at tiden flyr fort når man er travelt opptatt om dagen gitt!
Som dere nok vet, så har jeg ligget i hardtrening i det siste for å få enda mer fart på labbene mine. Derfor syntes jeg at var det ekstra stas å høre at jeg skulle besøke Tjorven to ganger på litt over en uke! Så nå skal jeg nok overraske og løpe fletta av hun derre søstra mi tenker jeg! Muhahaha!! (Skadefro og ondskapsfull lappelatter)  :) Dessuten er det kjempestas å møte Frost og Milli igjen, selv om ikke de er såååå glad i å leke som oss, så er de jo skikkelig store og kule!

Første søndag:
Her er gjengen samlet igjen!! Frost er stor og tøff som en bjørn, Milli er søt som en engel som vanlig og Tjorven har blitt høyere og slankere enn noensinne...Hmm?!...Merkelig egentlig, siden Tjorven egentlig alltid har vært den tykkeste av oss søsknene. Før kalte vi henne Tjorve-bolla, og det var ikke helt uten grunn for å si det sånn.
Det er mulig at Gry må slutte å la Tjorven se så mye på "Americas next top model", for man får jo anorexia bare av å se på reklamen for det programmet der nemlig.
Ja, ja, hun kan bare slutte å spise for min del, da blir hun jo desto lettere å løpe fra. :)
Vanligvis er vi ganske komfortable med å bli tatt bilde av, men plutselig ble alle sammen veeeldig sjenerte og ville absolutt ikke være med på noen flere bilder:
Her skal ihvertfall ingen bli sett på bildene! Akutt linsefobi kalles sykdommen, og den går som regel over etter noen sekunder...

Man kan jo ikke bare sitte å glo på hverandre, for man må jo gruse Tjorven i løping også...Muhahaha!! Her setter vi i gang: 
Først meg...

...deretter Tjorven. Nå skal hun få se på ordentlig fart tenker jeg!!

Jøss, hva er dette? Jeg ligger jo godt over lydmuren, og Tjorven bare siger forbi?! Det er det værste...

... nei... DETTE er det værste!! Tjorven bare forsvant!! I huleste.. Hva i alle dager er det den jenta får til frokost? Både jeg og Gry lurer på hvor hun har blitt av... :(

Litt nedtur å finne ut at søstra si ikke lenger bare bryter lydmuren, men nå lukter litt på lysmuren i samme slengen.. Nå kan hun i det minste få jobb som partikkel-akseleratoren fra Tjøme, siden den CERN-saken kostet mange milliarder, og Tjorven kan sikkert godta å ha noen partikler på snuta si for et par hundrelapper... 
 Men jeg har jo selvfølgelig en løsning på det lille farts-problemet vårt også jeg da:
Jeg kan nemlig holde henne fast med fremlabbene og jokke litt på ho, da tenker jeg nok hun skal slite med å stikke av! Hun ser kanskje ikke heeelt fornøyd ut på bildet, og det var ho sannelig ikke heller:
 Her får jeg kjeft så ørene flagrer. Jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor sinna Tjorven kunne bli! Det ble nok Milli også:
Milli hater nemlig bråk, så da kom hun løpende mellom oss med en freds-pinne for å få Tjorven på andre tanker. Milli er nemlig ikke bare pen, hun er en fullt utdannet fredsmegler fra hundehøyskolen i Tjøme også!

Jeg ble så sjokkert over både å bli løpt fra og få juling på samme dag av lillesøstra mi, at jeg gikk og furtet i et kvarter etterpå:
Pøh! Jeg trenger ikke å leke med den dumme søstra mi tenk... (selv om jeg bare mååå se på hva de driver med da..)

Heldigvis er ikke Tjorven veldig langsint, så etterhvert kom hun og hentet meg fra min lille furte-runde:
Vi ble bestekompiser igjen, men jeg kommer nok ikke kommer til å prøve å jokke på henne med det første... 

 Milli og Frost hadde virkelig funnet tonen, og ikke trengte de fredsmegler heller (lukk øynene Nalle):

Her er turtelduene samlet igjen etter at Milli måtte ordne opp i litt bråk...

...og da klines det jammen litt også! *smask* :)

En ganske dårlig dag for meg dette her altså, med både juling og fraløping, men desto bedre for Milli og Frost da, Milli er nemlig i super-humør for tiden,  og det ser ikke ut til at Frost har noe imot det! :) Heldigvis skulle vi treffes igjen ganske snart.

Neste søndag:
Denne gangen kom vi litt tidligere enn vi pleier siden Gry skulle i bursdag senere på dagen, og det hadde visst ikke Milli og Tjorven fått med seg, så de hadde litt "mårratryne" når vi kom:
 Her er to skikkelig trøtte tryner i vinduet. De har nok vært ute på fest i natt igjen. For de pleier nemlig å snike seg ut på lørdagene og feste til langt på natt. Gry vet heldigvis ingenting, ellers hadde det nok blitt baluba... :)

Frost kom litt senere, så Tjorven, Milli og jeg satte i gang leken uten han:
Her er vi igang med leken i tåka, Milli er veldig glad nå for tiden gitt, så jeg tror nok hun er litt forelsket om dagen!! (Ingen ser vel at jeg rekker tunge til Milli mens Tjorven henger i halen?)

Her lekeslåss vi litt. Milli syntes nok vi er litt barnslige, så hun ville heller leke med ballen sin mens hun ventet på Frost.
Så endelig kom Frost, og Milli glemte fullstendig ballen sin av en eller annen grunn:
Alle skulle selvfølgelig være med når Frost kom, siden han er skikkelig tøff, og alle vil vel være tøffe!? 
 
Av en eller annen grunn var Frost mest opptatt av å leke med Milli...

...så Tjorven og meg lekte alene for det meste! Men det er jo supergøy uten de voksne også!!!

Her har jeg tråkket i en bjørnesaks..
...nemlig Tjorven! Det er ikke så rart det er vanskelig å løpe fort når man har en grevling hengende i beinet!

Dessuten lekesloss jeg med Frost.Her har jeg nesten dyttet han over ende. :
Vi er jo nesten like store. Jeg mangler bare 10cm og 10 kg, ikkeno å snakke om...
Her er jeg i ferd med å få overtaket:
Tenker nok han er imponert over hvor sterk jeg er!! 

 ...eller kanske ikke, han bare reiste seg opp med meg oppå og la meg i bakken uten å rynke på nesa engang.... Men han ble litt sliten av å sloss med meg da hvertfall:
Ganske sliten Frost her gitt!! Jeg ble nesten ikke sliten i det hele tatt...

...bare bittelitt! (Orket ikke å bevege meg en millimeter i noen minutter, men det trenger man ikke si til noen vel) Frost er visst litt sterkere enn meg ennå gitt!

Etter slossingen med Frost så orket visst ikke Tjorven å herje mer, siden hun nemlig ble veeeldig sliten av å se på oss (noen må man jo skylde på:) ), så da tok vi en en rolig snusetur i stedet:
Her har vi litt synkron-snusing. En fryktlig vanskelig øvelse som nok blir en OL-gren snart.

Tusen takk for at vi får komme på besøk så ofte, Milli og Tjorven (og Gry). Det er ingenting som er morsommere enn å herje vilt på jordene deres nemlig! Gleder meg allerede til neste gang jeg... :)


Ha en fin uke!
Bamseklem fra Leo

onsdag 9. november 2011

Etterforskning og sånt...

Hei igjen folkens.

Det er lenge siden sist jeg skrev i bloggen min nå, men det er bare fordi potene mine begynner å bli så store at det er vanskelig å skrive på sånne teite menneske-datamaskiner, og da tar det litt tid... Lurer på når Dell kommer med et tastatur for hundelabber jeg!?
Jeg har ikke fått dratt med folkene mine på noen turer langt borte i det siste, men det er ikke så farlig siden det er flere mil med turløyper rett utenfor døren vår:

Her er jeg ute på jordet til kuo-saurusene som jeg møtte på tidligere i sommer og undersøker hvor de har blitt av?! Matfar mener de har gått inn i fjøset sitt siden vinteren visstnok nærmer seg. Jeg har heldigvis aldri møtt en vinter før, men de er nok VELDIG store og skumle siden de skremmer sånne store kuo-sauruser i hus!!! Ellers så har jeg en liten mistanke til de derre kjøttmeisene som flagrer rundt her. De heter vel ikke kjøttmeis uten grunn?!
Her har jeg fått øye på den skumleste kjøttmeisen jeg har sett noengang:
Jeg sitter veeeldig stille, siden kjøttmeiser sannsynligvis er veeeeldig farlige (eller kanskje bare morsomme å tygge på?!)
Her er kjøttmeisen som antakelig har tatt knekken på de siste kuo-saurusene på jorda:
Dette er nok synderen, den gnager hull i trærne for moro skyld og har halen full av blod... Typisk teite kjøttmeiser som prøver å late som om ingenting har skjedd! Eierne mine trodde at dette var en flaggspett, men de veit tydligvis veldig lite om fugler, ikke har den flagg, og dessuten er det klin umulig å fly med et spett på slep...

Man kan jo ikke drive og etterforske forsvinnings-saker hele dagen, man må jo gå og vimse litt i skogen også:
Eierne mine går mens jeg vimser. Det er en arbeidsfordeling jeg kan like...

Ellers så er det jo ganske mye trær i skogen, og trær er jo superdigg å spise:
Mmmm... digg!! Lurer på når Pro plan kommer med hundemat med furusmak jeg...

Ellers så går jo mye tid på å løpe! Man skal jo være alvorlig rask for å dra fra Tjorven og da må man trene masse:
Hører man noen skarpe smell i skogen, så er det ingen grunn til å frykte gamle senile elgjegere som er ute og lufter mauseren fra krigens dager, det er bare jeg som er ute og bryter lydmuren i tett skog, og da hender det jo at man får løpt ned en og annen tørrgran:

Oooooops!! Au da... Her kom jeg visst borti et aldri så lite tre. Nå kommer sikkert bonden til å kreve erstatning!
Men når jeg tenker etter....
...så driter jeg i det (bokstavlig talt)! For hvis han vil ha et nytt tre, så skal jeg jo klare å finne et finere tre hos naboen hans, trær er jo noe jeg kan alt om nemlig! Dessuten blir jeg nok aldri mistenkt for slike forbrytelser, for jeg har jo sett på CSI hvordan man slipper unna:

Her tar jeg 2 fluer i et smekk: først og fremst fjærner jeg alle spor av den dyrbare konge-grana til bonden fra potene mine, og dessuten er det fryyyktelig vanskelig for blodhundene til bonden å spore opp en hund i en bekk!! :) Heldigvis er det sjelden jeg trenger å gjemme meg for blodhunder, for stort sett er jeg faktisk ganske snill og grei!
Ha en fortsatt god uke!!!