Nå har jeg lett etter vinteren i flere måneder, og jeg har fortsatt ikke sett snurten av den noe sted. Derfor tenkte jeg at jeg kunne ta en liten pause i letingen og heller konsentrere meg om noe annet viktig, nemlig å leke i SNØ(vinter-flass)! :) Men først måtte jeg prøve en kløv som matmor hadde bestilt på internett:
Her står jeg like stille som trafikken ut av Oslo i 4-tiden på fredager, sånn at ikke sidelommene på kløven kommer borti noe som helst. For hvis jeg beveger meg så mye som en millimeter så kommer jeg HELT sikkert til å dø... :)
Heldigvis var den kløv-greia ganske smart laget, for man kunne ta av sidelommene sånn at man bare har en slags trekksele, og da ble den 2 hakk mindre skummel og 4 hakk mere gøy:
Etter en stund skjønte jeg også hvordan en trekksele fungerer, og det var tennene mine VELDIG glade for:
Matfar ble plutselig lett som en hest når jeg slapp å bruke tennene... Husky'er er oppskrytt, for jeg klarer dette LETT alene, mens de må være 8-10 stykker for å dra en stakkars slede med en mann på! Dette var så lett at Balto snart kommer til å vri seg i graven, for jeg kommer nok til å få MYE større statue enn ham når jeg frakter et lastebil-lass med medisiner og redder en hel by i nordland fra fyllesyken en vakker dag!!
Men før man kan redde noen som helst, så må man trene eierne mine på å henge på når jeg drar som et godstog, så da begynner vi treningen med å gå en liten tur til sydpolen (det er ikke sååå veldig langt dit vel?!?):
Her var vi en anelse uenig i hvilken vei som er raskest, men som dere kan se så ligger jeg foran, så da hadde jeg altså rett(eller så lette jeg etter rådyr-spor, kan ikke si at jeg husker heeelt hva jeg drev med)... Matfar er like lur som en møll som vanlig og går bare rett mot det lyseste objektet han ser, som i dette tilfellet var solen (flaks for han at det ikke var en bil i mørket han så...)
Etterhvert fant vi et gammelt skispor, og da slapp jeg å synke ned til magen mellom hvert skritt! Da kunne jeg endelig klemme til med litt ordentlig fart:
Her går det alvorlig fort med sååå tungt lass på tilhengeren (som ikke har bremser), og etter en stund skjer selvfølgelig det uunngåelige: Nemlig at verdens raskeste trekkhund går igjennom snøen og planter trynet godt ned i bakken:
Her har jeg akkurat stukket trynet godt ned i bakken i 8-900km/h (altså mellom 8km/h og 900km/h ett sted, man har jo ikke fått montert speedometer på snuta ennå). Matfar har jo som sagt ikke bremser, så for å unngå å kjøre over meg må han ty til det nest beste, som forresten er en av mine spesialiteter..
...nemlig: NØDLANDING!!! Matfar er et naturtalent(jeg ble litt stolt) og fylte snø oppi hele jakke-ryggen i samme slengen. Sikkert for å kjøle seg litt ned. Digg med deilig kald snø under jakka tenker jeg!!!
Her prøver jeg å få litt snø under pelsen min også:
Det gikk ganske dårlig egentlig, siden jeg ikke kan finne glidelåsen på pelsen min noe sted...
...men jeg er ganske fornøyd likevel jeg altså! :)
Etter å ha trent litt på jordet bak huset så fant eierne mine ut at jeg skulle til Goksjø for å trene på å gå på høyre side, sånn at jeg ikke blir kjørt over hver gang jeg tryner:
Lett som å tygge på en kattunge dette her! Ganske hardt dette vannet også forresten, for jeg ble ikke våt på potene mine engang!
Dessverre så har ikke alt vært like morsomt, eierne mine har noen ondskapsfulle sider også: For her har matmor tvunget meg til å gå tur i skogen med den skumle kløv-tingen:
En ikke heeelt fornøyd lapphund på dette bildet... Men det gikk litt bedre etterhvert altså, bare de dumme trærne holdt seg laaaangt unna sideveskene mine, for da blir det nemlig SUPERSKUMMELT!!
Etter å ha herjet litt rundt i snøen noen dager, så fant plutselig eierne mine ut at de skulle ha med meg på besøk til Inger, Harald og ei supersøt jente som heter Oda i Andebu:
Oda var utrooolig pen, og dessuten luktet hun veldig godt også...nesten litt FOR godt!
Oda er den roligste hunden jeg noengang har møtt, og jeg ble en anelse forelsket, så da måtte jeg jo være litt bajas og plage ho litt for å imponere! :)
Tror ikke ho ble så veeeeldig imponert....
...men jeg fikk da en NUSS (Eller så var det en beskjed om å forbedre oppførselen min litt, det går for det samme, gjør det ikke?!?)
Uansett så var det veeeldig koselig å være på besøk hos de snille folkene i Andebu!!
Lurer på om alle hundene i Andebu er like pene og snille som Oda jeg....
...hmmm... Jaja, jeg får vel sitte på verandaen med et pipedyr og fundere litt på viktigere ting så lenge, som for eksempel: hvor i svarte har den vinteren gjemt seg nå?!?
Ha en fortsatt god helg!













