Einstein! eller kanskje ikke...

Matmor ble inspirert av Nairo , Birk og Frost og fant ut at her skulle det også testes IQ..
Det var kanskje ikke akkurat det beste tidspunktet å teste dette på, Leo er nemlig ofte litt slækk sånn utpå kveldinga og synes ikke det er så veldig viktig å gjøre stort annet enn å ligge i supermann stilling på flisene, eller sitte ute på verandaen og beundre stjernehimmelen.
Men vi fikk da gjennomført det, og resultatet ble vel ganske likt som jeg forespeilet meg når jeg leste igjennom øvelsene.

Så da fant vi frem stoppeklokke, godbiter og nyttige gjenstander til bruk under de øvelsene som krevde slikt tilbehør.

1, 2 , 3, kjør IQ test!

1. Gjemme en godbit under en boks.
Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng.
Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng.
Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng.
Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng.
Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.

Leo prøvde først å dytte litt på boksen før han skjønte at den måtte løftes bort. Han klarte dette på 12 sekunder og fikk da 4 poeng.

2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.

Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng.
Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng.
Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng.
Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng.
Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.

Ja, her var jeg egentlig litt skeptisk for om han bare kom til å bli stående med det på. Noen (jeg vet ikke hvem....) har tatt på skjerf, tepper, luer og annet rart på dette stakkars dyret som må bo her noen få få ganger før, så han er blitt rimelig vant til å vandre rundt med ting på seg av en eller annen rar grunn. Men ihvertfall så ristet han det bare av seg neste før jeg rakk å ta tiden, så her ble det 5 poeng.

3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt.
Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng. 
Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng.
Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng.
Beveger seg bort fra deg: 2 poeng.
Bryr seg ikke: 1 poeng.

Her hadde jeg heller ikke store forventninger, ikke kunne jeg bruke kommandoen "dekk", den er så terpet inne nå at da blir han stort sett kun liggende å vente på neste kommando. Så her måtte jeg be han "legge seg" den brukes når han er sutrete, rastløs eller boffete og vi helst ser at han ikke styrer på med disse fine lydene som kan bli en smule slitsomme i lengden. Og ja, som forventet, ikke en reaksjon å få fra Leo der jeg smilte så bredt jeg bare kunne, tror han bare ventet på å få en kommando. Og resultatet ble da slående 1 poeng.

4. Gjemme en godbit under et håndkle
Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng.
Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng.
Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng.
Prøver, men gir opp: 2 poeng.
Prøver ikke: 1 poeng.

Ja, dette her var ikke så fryktelig vanskelig for Leo, vi har nemlig brukt dette som lek siden han var valp, så han vet veldig godt hva det betyr når et teppe eller pledd blir lagt flatt utover gulvet. Han klarte det på 9 sekunder og fikk 5 poeng.

5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under.
Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng.
Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng.
Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng.
Bare lukter og gir opp: 2 poeng.
Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.

Her viste jeg ganske kjapt at Leo kom til å dytte ned "bordet" for å hente ut godbiten, og jepp, det gjorde han med engang :P duret på med snuta, vippet bort boka og slafset i seg godbiten. Er jeg snill og godkjenner han denne så landet han på 5 poeng, for han var rask ;)

Men jeg ville teste ut hva han gjorde om jeg holdt hånda på for at han ikke skulle dytte den av. Da gjorde han ikke noe for å prøve å få godbiten engang.
Så da prøvde jeg å lage den enda mindre sånn at han ikke fikk snuta si på undersiden av boka....

Og, haha, han ble liggende rett foran og lukte, men ikke en mine til å prøve å få den frem engang, så om dette skal få poeng får han hele 2 poeng.

6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. 
Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng.
Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng.
Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng.
Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4 poeng.
Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.

På denne øvelsen var jeg egentlig veldig usikker på hva han kom til å gjøre, han er vant til å bli kalt mye rart, men han er ikke spesielt god på å reagere på slikt når vi er inne hjemme.

Leo vet tydeligvis at han ikke heter "såpe" og "sjampo". Og "Leo" engang funket ikke sånn veldig, men han kom luntene når jeg ropte "Leo" for 2. gang. Så er fikk han 4 poeng.

Legg sammen poengene.
Over 25 poeng: din hund er et geni.
15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet.
5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men antagelig ganske søt.
0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.

Og Leo fikk da enten 24 poeng eller 21 poeng avhengig av hvor snill man vil være med labb under bord øvelsen.

Så da har vi med andre ord en smart hund, men som ikke kommer til å gå på noe universitet ;)

Men når vi først var i gang med å gjøre uviktige ting kunne jo Leo vise frem noen av triksene han kan...

"død", ikke like sjarmerende under fellesdekk og enkeltdekk på ledighetsbanen.. :P

Labben på vei ned fra "trist"

Verdens fineste "bamse"

Leo nuss!

-  Kristin, som igjen har lånt bloggen til Leo...

Matmor tar ordet!

Leo er en aktiv fyr som vi gjør mye rart med, og det er ikke alt han får somlet ned på papiret, så derfor låner jeg bloggen hans litt nå for å oppsummere litt hva vi har gjort på kursfronten i det siste.

Høsten 2012 meldte vi oss på et nybegynner kurs i rally lydighet, dette var kun for å ha noe moro å gjøre sammen utenom turer og slikt. Dette kurset varte over 8 kvelder, og hver time varte i 2 timer.
Og dette syntes vi begge var utrolig moro! Vi fikk jobbet inn en god kontakt sammen i løpet av disse kvelden. Og han er en lærervillig gutt når vi begge er i riktig modus, kanskje spesielt når matmor klarer å senke skuldrene litt ;)

Vi kunne ikke "gå fot" når vi begynte på dette kurset, men med litt øvelse begynte vi å få dreisen på dette, selvom han ikke stirret på meg hele tiden men så seg litt rundt, så fulgte han med ved min side uten at jeg måtte dra han med meg. Så da ble det plutselig mye enklere å gjøre de forskjellige momentene, og vi begynte å gå hele baner beregnet på klasse 1 (nå rekrutt klassen).
Kurset ble avsluttet med en konkurranse blant oss kursdeltagere, vi fikk noen minutter til å gå igjennom banen uten hund før vi skulle ut på banen med hund. Det var dommer og vi ble bedømt som om det var en ekte konkurranse. Jeg fikk roet ned nervene så langt det lot seg gjøre, også bar det utpå med oss, og vi koste oss virkelig, og han gjorde det riktig så bra - han vant hele greia og fikk en fin fin premie, og vi fikk virkelig mersmak på dette. Så vi har skilter hjemme som vi trener med nå og da, og 15. april begynner vi på videregående kurs i rally lydighet, noe vi begge gleder oss masse til! :)

Nå i januar og februar har vi gjort noe annet innen lydighet og kurs, vi meldte oss nemlig på et bronsemerke kurs! Dette kurset gikk også over 8 kvelder, men på 1 og 1/1 time hver gang.

Dette var igrunn mere utfordrende for oss begge, det krevde konsentrasjon på en annen måte, og mere terping og repetering av øvelser. Noe Leo syntes kunne bli litt kjedelig av og til. Det viste han med å vise frem noen av alle de fine triksene han kan. Holdt kunne han fint gjøre om til sitte bamse, enkelt dekk ble gjort om til å spille død ved en anledning, han viste frem at han kunne være trist og gi nuss. Men han kunne også så mye mere når vi pauset på riktige steder og lekte litt i mellom slagene.

Etter 8 ganger på dette kurset skulle vi opp til bronsemerke prøven!
Jeg var overbevist om at jeg ikke gruet meg, fordi dette ikke var viktig for meg å klare, men når kvelden kom kom også nervene og jeg ville at vi skulle klare prøven.
Vi var 5 stykker som skulle ta prøven denne kvelden, deriblant superduper søss Tjorven. Vi fulgte med på de som var før oss, en schæfer, en puddel og Tjorven. Tjorven gjorde en veldig god gjennomføring med full kontakt og lynraske øvelser - imponert over den lille frøkna der!
Så var det oss...

Tannvisning - 8 - 8 poeng.
Lineføring - 6 - 12 poeng
Dekk fra holdt - 8 - 16 poeng
Innkalling - 5 - 15 poeng
Stå under marsj - 7 - 32 poeng
Enkeltdekk - 8 - 21 poeng
Helhet - 7 - 21 poeng

Totalt 117 poeng

Så vi klarte det, vi besto prøven med over 90 poeng og godkjent i alle øvelser!

Verdensbesteste Leo gutt som kan så veldig masse!

- Matmor Kristin

En dag i Februar.

Hei!

Det er midtvinters og selv verdens tøffeste hund (meg selv selvfølgelig) er en smule skeptisk til omgivelsene. Denne karen har vært ute en vinternatt eller to før, men på denne plassen må man være varsom:

 Ett stykk lapphund som holder hodet lavt i terrenget. Det er noen med skumle hensikter som følger med på hvert eneste skritt man tar, men hvis man prøver å se etter så er det ingen der...
Jeg har vært i området her mange ganger før, og det ender alltid med at jeg blir overfalt og forsøkt drept. Klok av skade prøver jeg å snike meg ubemerket igjennom, men det er for sent. Jeg er oppdaget og det er bare snakk om sekunder før jeg blir angrepet.. 

Plutselig eksploderer snøen og en svart skikkelse farer opp av snøen med retning rett mot meg:

Oooooshit! Her er det ingen utvei. Her er det bare å stå stille og gjøre seg klar for smellen. "Cabin crew, brace for impact!" (det KAN jo hende jeg har en svart boks i rævva et sted (som flyene), og da må man jo si de riktige tingene før det smeller, ellers så får man refs av havarikommisjonen når de etterforsker ulykken)


Ett stykk lapphund type "Tjorven" smeller inn i fronten på meg med en grusom hastighet, og alle beina i kroppen knitrer og knaker av "glede"...  Bremser er et fremmedord her på Tjøme, så det er bare å få seg tykkere beinbygning i en fart, eller så er du ferdig, SÅ enkelt er det med den saken!
Litt biting hører jo også med, så det er en fordel å være litt tykkhudet også hvis man ikke har tenkt til å blø ihjel i løpet av de neste par minuttene... :)

Men jeg har jo vært ute en vinternatt før, så jeg vet hva man må gjøre i en slik situasjon:

LØP SOM F....!!!! Det funker selvfølgelig aldri siden Tjorven løper ring rundt lynet på en god dag, men det er viktig å føle at man gjør noe for å bedre situasjonen litt når man er i en krisesituasjon har jeg hørt...

...men det ender alltid med at man må slåss med nebb og klør for å overleve! Det er et hardt liv her på Tjøme..

..men er man tjukk nok i huden og beinbygningen (og i hodet), så er det jo "litt" moro også da!!

Dessverre er ikke alle hunder like tjukke i beinbygningen som meg:

 Denne hunden ser ikke ut til å ha klart seg, stakkar. Det er nok brudd på hodeskallen og det som værre er. Frost og snø i kjeften tyder på at den har ligget en stund..

 ... oj! Den lever!! Det ser ut som om den har ligget på noe?!

Ååååja... Det var bare Milli som lå og ruget på ballen sin... Alt er som normalt her i gården altså... Jaddah...

 Milli er jo ikke sååå glad i glad-vold og biting som Tjorven og meg, så hun løper for det meste rundt og prøver å finne ballen sin. 

Her er det full fart!! Ikke lett å finne ballen sin i dyp snø alltid, men heldigvis så er det alltid hjelp å få hvis den skulle bli borte:

Tjorven og Milli løper rundt og sjekker alle hull i snøen for å se om det er en ball der, mens jeg ikke skjønner helt hva de leter etter så jeg finner en fin liten plante å tisse på.

Inni planten jeg skulle tisse på så lå det en liten grønn dings som jeg tok med meg:

Tjorven sladrer selvfølgelig til storesøstra si med en gang da...Jeg skjønner ikke helt hva som skjer (som vanlig) så jeg står og ser litt tilbakestående ut (som vanlig det også) :)

Her er sladrehanken herself:

 Tøffe Tjorven!!! Pen har hun blitt også gitt... Jeg må nok passe på at det ikke kommer noen innpåslitne mannehunder i nærheten av henne. Man skal jo passe på lillesøstra si har jeg hørt..

Jaja... Etter mye løping og herjing på jordene så tuslet vi en lang tur på Tjøme. Da må man jo ta gruppebilde på brygga:

Her er alle fokusert på kameraet. Tjorven ser på godbiten, Milli tenker på ballen, og jeg sjekker at det ikke kommer noen...

Forsøk nr2:

Tjorven ser på godbiten (skolelys som vanlig), Milli ser på en mann på andre siden av fjorden,  og jeg lurer på hvem som har sluppet en smyger (jeg tror det var meg...). Etter 12 bilder med omtrent samme resultat ga matfar opp.. Han er lat altså!! Vi er jo superlette å ta bilder av!

Jaja...  Ikke rart man kan bli sliten av en lang dag på Tjøme:

God Natt!!

Bamsklem fra Leo!! :)

Litt sent ute...

Hoihoi..

Litt sent ute, men håper alle hadde en flott jul og en rolig nyttårsfeiring uten mye smell og bang!

Julen er ganske så slitsom altså, for selvom matmor jobbet  litt, dro jo aldri matfar på jobb disse dagene, så jeg måtte jo underholde han hele tiden, og det er ikke bare bare altså. Så vi var mye ute å gikk på ski, eller han gikk på ski, jeg prøvde bare å unngå å bli kjørt over eller spiddet. Det er jo ekstremsport å ta med matfar ut på ski!

Og i julen skal det tydeligvis pyntes, det hadde jeg helt glemt fra i fjor gitt.. men ikke matmor..

Og matmor pynter ikke bare huset. Og dessuten var lua hun hadde bestilt altfor liten.

 Og det holdt jo ikke med å dra inn skauen heller for å pynte den!

Men utenom all pyntingen og ekstremsporten gjorde jeg andre nyttige og fornuftige ting,

Det er kjempe viktig å hjelpe til å fordele all den fine og deilige snøen. Og hvem er ikke flinkere til en slik jobb en selveste Leo, snøfangeren!

Men det tar på å flytte snø, og passe på at matfar får underholdning...

Så omsider etter å ha pakket inn masse fine ting og leke med, plassert masse fine ting med røde luer på i huset som også fint kan lekes med dukket denne juleaften det hadde hvert så mye styr og snakk om, og jeg var jo selvfølgelig spent jeg også! En laaaaaaang tur, både med og uten ski fikk jeg før det var tid for grøt, noe som jeg ikke fikk (jeg som digger grøt!) også bar det videre til Tønsberg hvor jeg fikk et deilig deilig margbein og kose meg med mens alle de andre koste seg med enda deiligere kalkun.

Også var egentlig juleaften over for min del, resten av kvelden lå jeg på den fine nye plassen min som jeg hadde funnet helt selv. Skjønner ikke hvorfor ikke flere ligger sånn her.

Men dagen etter hadde jeg fått masse fint, blant annet:

Finfin ape fra Tjorven og Milli, den lager nesten ikke noe lyd, og er super kul å leke med!

Men teite matmor lar meg ikke få ta med apen ut, hun sier den er til sjenanse for naboen, hørt om sånn tullete ord før. Apen er fin den!

Også fikk jeg et deilig tyggebein med kylling på fra Koda.

Og av foreldrene til matfar fikk jeg denne her, den har tatt godbitene mine, så jeg må befri dem slik at jeg kan spise de selv.

Nå er snøen blitt hard og glatt, og folka er på jobb igjen og dagene er tilbake i vanlige rutiner..
Helt frem til i morgen, da skal jeg på skole igjen!

Får besøk av fiffen!

Hei folkens!

Det blir litt dårlig med skriving i det siste, så jeg ligger et par uker etter skjema.  Det er jo egentlig ikke noe stress for det er jo bare å stille datoen på klokken et par uker tilbake, så er jeg plutselig en meget punktlig hund... :)

Jeg var en tur oppi de alller dypeste daler i indre Telemark tidlig i oktober for å finne igjen  den hærsens vinteren, men den saken må jeg nesten droppe på grunn av at jeg ikke klarer å stille datoen tilbake på mobilen, og da blir det lovlig seint å skrive om det nå altså:

 Her står jeg og måper med skikkelig hakeslipp, laaaangt oppi Råkadalen! Flink?! :)

Uansett, på fredagen for 2 uker siden så lå jeg og ventet på at matfar skulle komme hjem fra jobb. Han kom ramlende inn døra til vanlig tid og jeg var VELDIG klar for å gå tur, for det gjør man jo alltid når han kommer hjem, uansett om det regner, snør, brenner i skogen eller om 90åringene er ute og lufter børsa og skyter på alt som kan ha en antydning til å likne bittbittebittelitt på en elg (en middels stor humle kan nok se litt ut som en elg bare man har styrke +49 i briller og man har en sinna grønn stær som flakser vilt rundt inni øyet). 
Men denne dagen skulle vi visst ikke gå tur, for jeg ble bare satt rett ut på verandaen, og så gikk matfar ut i bilen igjen?!? MERKELIG!!! Hvorfor gikk vi ikke inn i skævven?! Jeg må jo drite, og elgjakten er jo over?! Ikke engang en aldri så liten atomkrig er i nærheten av å være farligere enn 90-åringer med skarpladd elgebørse fra krigens dager!? 
Noen sekunder senere kom matfar ramlende inn døren igjen med dette flotte vesenet på slep:

Nemlig selveste fiffen over fiffen: Dronning Milli!
(med hodet høyt hevet som seg hør og bør når man har kongeblått blod i årene))
Hun hadde ikke med seg hverken ADHD-søstra mi eller Gry heller?! Dette var rart!! Jeg forsøker å lukte meg frem til hva som er årsaken til dette storfine besøket er, for vi hunder er fryktelig dårlige på å fortelle historier. 
Vi hunder prater jo som kjent sammen med det jæsklig hemmelige hundemorse-alfabetet, som består av: kort bjeff, langt bjeff, knurrebjeff, gladbjeff, spørsmålstegnbjeff, tristbjeff, diverse pipelyder i 150 oktaver osv. Men ingen husker hvordan vi setter sammen disse lydene til ord, siden det var jo så hemmelig at ingen visste noe som helst før den hunden som fant opp dette flotte alfabetet ble sendt ut i verdensrommet og dævva (hunden het Laika, for de som gadd å lure på det). På grunn av dette, så lager vi hunder bare masse rare lyder mens vi later som om vi forstår hva vi selv sier, mens den andre hunden svarer med noen rare lyder for å late som om de forstod hva som ble sagt (man vil jo ikke virke tilbakestående heller). Nei, det er ikke lett å være hund når man har mye å fortelle....

Etter litt snusing fant jeg ut at det luktet både litt flybilett, pass og koffert av henne, så mye tydet på at Gry hadde dratt på ferietur i utlandet, og Milli hadde blitt sendt på feriekolonien her i Kodal så lenge. Det er jo ikke noe gøy å være dronning hjemme i slottet på Tjøme når ingen underståtter er hjemme...

Milli er reisevandt til tusen, og etter å ha baset litt rundt i en halvmeter med gjørme i totalt mørke i skogen så fant hun seg fort til rette i sofaen:

 Menneskebein er digg å varme seg på etter et lite gjørmebad altså!!

Hvis man ikke får varme nok av menneskene så kan man jo varme seg på det varmeste vesenet som finnes i hele verden...

...Nemlig MEG! Det måtte riktignok "litt" kongelig overtalelsesevne til fra Millis side, men det gikk det også...

Heldigvis er ikke Milli egentlig så veldig glad i varme hun heller, så etter en liten omgang med wrestling på parketten så ble det stilt i stua:

Milli syntes vi i arbeiderklassen har litt rar sovestilling... Skjønner ikke hva hun sikter til?!?

Etter litt avslappning så var det tid for litt fredags-pizza:

Jeg hjelper til med å åpne pakningen, mens Milli var noe skeptisk til denne arbeiderklasse-maten. Milli er nemlig vant til å bli servert 7-retters middag hver fredag, så det er ikke rart hun lurer litt på dette greiene her...

...men om hun ville smake?! Ja gjett! Her sitter vi klare som to egg fra HKH Millis garde! Pizzaen gikk ned på høykant, og hun ville rappe pizzabiten min også.. Heldigvis for meg så fikk hun ikke lov av matmor. Jeg spiser nemlig saaaaakte, så Milli hadde nok rukket 10 biter på den tiden jeg spiser 1....

Neste dag så ble vi sluppet ut på verandaen igjen:

Milli ville ikke bli våt på sine kongelige labber, så hun rullet ut et arbeiderklasseteppe å ligge på.. :)

Etterpå var det vill herjing på kuosaurusjordet som stod for tur! Her var vi oppe i så høye hastigheter at gjørmespruten henger i luften ennå, 2 uker etter!!

En flokk med rådyr tuslet forbi på 200 meters hold utpå jordet og ante fred og ingen fare, men de fikk fart labbene når de plutselig fikk en illsint Milli i villt firsprang etter seg. Matfar prøvde å rope inn Milli men hun hadde plutselig blitt stokk døv(uheldig timing altså). Han måtte ty til det aller skitneste trikset i boka for å stoppe henne, nemlig å rope "BALL" og å pælme en tennisball i motsatt retning!  Milli bråstoppet på et Milli-sekund(derav navnet) og snudde på en femøring selv om hun hadde en stor flokk med rådyr i sikte på under 50 meters hold. Imponerende! Ball står høyt i kurs hos den jenta der gitt... :)
 Jeg er jo ikke så observant av meg, så jeg oppdaget hverken rådyr eller ballen, jeg prøvde bare å leke med Milli, så jeg løp etter henne...

Etter å ha blitt tjoret fast i båndene igjen gikk turen opp til bygdeborgen i Kodal:

Her er vi på vei opp til "borgen", Milli måtte posere litt for paparazziene som alltid følger de kongelige, så jeg fikk sneket meg med på bildene! Tøft!! Dette blir nok fint på forsiden av Se&Hør!

Det er selvmord for mennesker å klatre opp de glatte, våte fjellpartiene til bygdeborgen med gummipæler på denne tiden av året, men de menneskene mine er jo ikke helt lure heller. Vi med 4 hjulstrekk med pigg hadde selvsagt ingen problemer med å komme opp:

 Her er vi svimlende 147meter over havet!!!!! Her oppe er lufta så tynn at man svimer av hvis man ikke får nok godbiter i belønning (tror vi). :)

Når vi kom tilbake så sikret selvfølgelig Milli seg god-sofaen! Men det ble litt for varmt i lengden...

...så hun endte tilslutt på de deilige kalde flisene sammen med gutta på gølvet. Man trenger jo ikke være sååå dronning når man skal sove!

Dessverre kom Gry og hentet Milli på tirsdags morgenen. Jeg som håpet på at hun skulle bli her for alltid.. :(

Tusen takk for besøket Milli! Alltid supert å ha litt blått blod på besøk i huset!

Stooor klem fra Leo!