En dag i Februar.

Hei!

Det er midtvinters og selv verdens tøffeste hund (meg selv selvfølgelig) er en smule skeptisk til omgivelsene. Denne karen har vært ute en vinternatt eller to før, men på denne plassen må man være varsom:

 Ett stykk lapphund som holder hodet lavt i terrenget. Det er noen med skumle hensikter som følger med på hvert eneste skritt man tar, men hvis man prøver å se etter så er det ingen der...
Jeg har vært i området her mange ganger før, og det ender alltid med at jeg blir overfalt og forsøkt drept. Klok av skade prøver jeg å snike meg ubemerket igjennom, men det er for sent. Jeg er oppdaget og det er bare snakk om sekunder før jeg blir angrepet.. 

Plutselig eksploderer snøen og en svart skikkelse farer opp av snøen med retning rett mot meg:

Oooooshit! Her er det ingen utvei. Her er det bare å stå stille og gjøre seg klar for smellen. "Cabin crew, brace for impact!" (det KAN jo hende jeg har en svart boks i rævva et sted (som flyene), og da må man jo si de riktige tingene før det smeller, ellers så får man refs av havarikommisjonen når de etterforsker ulykken)


Ett stykk lapphund type "Tjorven" smeller inn i fronten på meg med en grusom hastighet, og alle beina i kroppen knitrer og knaker av "glede"...  Bremser er et fremmedord her på Tjøme, så det er bare å få seg tykkere beinbygning i en fart, eller så er du ferdig, SÅ enkelt er det med den saken!
Litt biting hører jo også med, så det er en fordel å være litt tykkhudet også hvis man ikke har tenkt til å blø ihjel i løpet av de neste par minuttene... :)

Men jeg har jo vært ute en vinternatt før, så jeg vet hva man må gjøre i en slik situasjon:

LØP SOM F....!!!! Det funker selvfølgelig aldri siden Tjorven løper ring rundt lynet på en god dag, men det er viktig å føle at man gjør noe for å bedre situasjonen litt når man er i en krisesituasjon har jeg hørt...

...men det ender alltid med at man må slåss med nebb og klør for å overleve! Det er et hardt liv her på Tjøme..

..men er man tjukk nok i huden og beinbygningen (og i hodet), så er det jo "litt" moro også da!!

Dessverre er ikke alle hunder like tjukke i beinbygningen som meg:

 Denne hunden ser ikke ut til å ha klart seg, stakkar. Det er nok brudd på hodeskallen og det som værre er. Frost og snø i kjeften tyder på at den har ligget en stund..

 ... oj! Den lever!! Det ser ut som om den har ligget på noe?!

Ååååja... Det var bare Milli som lå og ruget på ballen sin... Alt er som normalt her i gården altså... Jaddah...

 Milli er jo ikke sååå glad i glad-vold og biting som Tjorven og meg, så hun løper for det meste rundt og prøver å finne ballen sin. 

Her er det full fart!! Ikke lett å finne ballen sin i dyp snø alltid, men heldigvis så er det alltid hjelp å få hvis den skulle bli borte:

Tjorven og Milli løper rundt og sjekker alle hull i snøen for å se om det er en ball der, mens jeg ikke skjønner helt hva de leter etter så jeg finner en fin liten plante å tisse på.

Inni planten jeg skulle tisse på så lå det en liten grønn dings som jeg tok med meg:

Tjorven sladrer selvfølgelig til storesøstra si med en gang da...Jeg skjønner ikke helt hva som skjer (som vanlig) så jeg står og ser litt tilbakestående ut (som vanlig det også) :)

Her er sladrehanken herself:

 Tøffe Tjorven!!! Pen har hun blitt også gitt... Jeg må nok passe på at det ikke kommer noen innpåslitne mannehunder i nærheten av henne. Man skal jo passe på lillesøstra si har jeg hørt..

Jaja... Etter mye løping og herjing på jordene så tuslet vi en lang tur på Tjøme. Da må man jo ta gruppebilde på brygga:

Her er alle fokusert på kameraet. Tjorven ser på godbiten, Milli tenker på ballen, og jeg sjekker at det ikke kommer noen...

Forsøk nr2:

Tjorven ser på godbiten (skolelys som vanlig), Milli ser på en mann på andre siden av fjorden,  og jeg lurer på hvem som har sluppet en smyger (jeg tror det var meg...). Etter 12 bilder med omtrent samme resultat ga matfar opp.. Han er lat altså!! Vi er jo superlette å ta bilder av!

Jaja...  Ikke rart man kan bli sliten av en lang dag på Tjøme:

God Natt!!

Bamsklem fra Leo!! :)

Litt sent ute...

Hoihoi..

Litt sent ute, men håper alle hadde en flott jul og en rolig nyttårsfeiring uten mye smell og bang!

Julen er ganske så slitsom altså, for selvom matmor jobbet  litt, dro jo aldri matfar på jobb disse dagene, så jeg måtte jo underholde han hele tiden, og det er ikke bare bare altså. Så vi var mye ute å gikk på ski, eller han gikk på ski, jeg prøvde bare å unngå å bli kjørt over eller spiddet. Det er jo ekstremsport å ta med matfar ut på ski!

Og i julen skal det tydeligvis pyntes, det hadde jeg helt glemt fra i fjor gitt.. men ikke matmor..

Og matmor pynter ikke bare huset. Og dessuten var lua hun hadde bestilt altfor liten.

 Og det holdt jo ikke med å dra inn skauen heller for å pynte den!

Men utenom all pyntingen og ekstremsporten gjorde jeg andre nyttige og fornuftige ting,

Det er kjempe viktig å hjelpe til å fordele all den fine og deilige snøen. Og hvem er ikke flinkere til en slik jobb en selveste Leo, snøfangeren!

Men det tar på å flytte snø, og passe på at matfar får underholdning...

Så omsider etter å ha pakket inn masse fine ting og leke med, plassert masse fine ting med røde luer på i huset som også fint kan lekes med dukket denne juleaften det hadde hvert så mye styr og snakk om, og jeg var jo selvfølgelig spent jeg også! En laaaaaaang tur, både med og uten ski fikk jeg før det var tid for grøt, noe som jeg ikke fikk (jeg som digger grøt!) også bar det videre til Tønsberg hvor jeg fikk et deilig deilig margbein og kose meg med mens alle de andre koste seg med enda deiligere kalkun.

Også var egentlig juleaften over for min del, resten av kvelden lå jeg på den fine nye plassen min som jeg hadde funnet helt selv. Skjønner ikke hvorfor ikke flere ligger sånn her.

Men dagen etter hadde jeg fått masse fint, blant annet:

Finfin ape fra Tjorven og Milli, den lager nesten ikke noe lyd, og er super kul å leke med!

Men teite matmor lar meg ikke få ta med apen ut, hun sier den er til sjenanse for naboen, hørt om sånn tullete ord før. Apen er fin den!

Også fikk jeg et deilig tyggebein med kylling på fra Koda.

Og av foreldrene til matfar fikk jeg denne her, den har tatt godbitene mine, så jeg må befri dem slik at jeg kan spise de selv.

Nå er snøen blitt hard og glatt, og folka er på jobb igjen og dagene er tilbake i vanlige rutiner..
Helt frem til i morgen, da skal jeg på skole igjen!

Får besøk av fiffen!

Hei folkens!

Det blir litt dårlig med skriving i det siste, så jeg ligger et par uker etter skjema.  Det er jo egentlig ikke noe stress for det er jo bare å stille datoen på klokken et par uker tilbake, så er jeg plutselig en meget punktlig hund... :)

Jeg var en tur oppi de alller dypeste daler i indre Telemark tidlig i oktober for å finne igjen  den hærsens vinteren, men den saken må jeg nesten droppe på grunn av at jeg ikke klarer å stille datoen tilbake på mobilen, og da blir det lovlig seint å skrive om det nå altså:

 Her står jeg og måper med skikkelig hakeslipp, laaaangt oppi Råkadalen! Flink?! :)

Uansett, på fredagen for 2 uker siden så lå jeg og ventet på at matfar skulle komme hjem fra jobb. Han kom ramlende inn døra til vanlig tid og jeg var VELDIG klar for å gå tur, for det gjør man jo alltid når han kommer hjem, uansett om det regner, snør, brenner i skogen eller om 90åringene er ute og lufter børsa og skyter på alt som kan ha en antydning til å likne bittbittebittelitt på en elg (en middels stor humle kan nok se litt ut som en elg bare man har styrke +49 i briller og man har en sinna grønn stær som flakser vilt rundt inni øyet). 
Men denne dagen skulle vi visst ikke gå tur, for jeg ble bare satt rett ut på verandaen, og så gikk matfar ut i bilen igjen?!? MERKELIG!!! Hvorfor gikk vi ikke inn i skævven?! Jeg må jo drite, og elgjakten er jo over?! Ikke engang en aldri så liten atomkrig er i nærheten av å være farligere enn 90-åringer med skarpladd elgebørse fra krigens dager!? 
Noen sekunder senere kom matfar ramlende inn døren igjen med dette flotte vesenet på slep:

Nemlig selveste fiffen over fiffen: Dronning Milli!
(med hodet høyt hevet som seg hør og bør når man har kongeblått blod i årene))
Hun hadde ikke med seg hverken ADHD-søstra mi eller Gry heller?! Dette var rart!! Jeg forsøker å lukte meg frem til hva som er årsaken til dette storfine besøket er, for vi hunder er fryktelig dårlige på å fortelle historier. 
Vi hunder prater jo som kjent sammen med det jæsklig hemmelige hundemorse-alfabetet, som består av: kort bjeff, langt bjeff, knurrebjeff, gladbjeff, spørsmålstegnbjeff, tristbjeff, diverse pipelyder i 150 oktaver osv. Men ingen husker hvordan vi setter sammen disse lydene til ord, siden det var jo så hemmelig at ingen visste noe som helst før den hunden som fant opp dette flotte alfabetet ble sendt ut i verdensrommet og dævva (hunden het Laika, for de som gadd å lure på det). På grunn av dette, så lager vi hunder bare masse rare lyder mens vi later som om vi forstår hva vi selv sier, mens den andre hunden svarer med noen rare lyder for å late som om de forstod hva som ble sagt (man vil jo ikke virke tilbakestående heller). Nei, det er ikke lett å være hund når man har mye å fortelle....

Etter litt snusing fant jeg ut at det luktet både litt flybilett, pass og koffert av henne, så mye tydet på at Gry hadde dratt på ferietur i utlandet, og Milli hadde blitt sendt på feriekolonien her i Kodal så lenge. Det er jo ikke noe gøy å være dronning hjemme i slottet på Tjøme når ingen underståtter er hjemme...

Milli er reisevandt til tusen, og etter å ha baset litt rundt i en halvmeter med gjørme i totalt mørke i skogen så fant hun seg fort til rette i sofaen:

 Menneskebein er digg å varme seg på etter et lite gjørmebad altså!!

Hvis man ikke får varme nok av menneskene så kan man jo varme seg på det varmeste vesenet som finnes i hele verden...

...Nemlig MEG! Det måtte riktignok "litt" kongelig overtalelsesevne til fra Millis side, men det gikk det også...

Heldigvis er ikke Milli egentlig så veldig glad i varme hun heller, så etter en liten omgang med wrestling på parketten så ble det stilt i stua:

Milli syntes vi i arbeiderklassen har litt rar sovestilling... Skjønner ikke hva hun sikter til?!?

Etter litt avslappning så var det tid for litt fredags-pizza:

Jeg hjelper til med å åpne pakningen, mens Milli var noe skeptisk til denne arbeiderklasse-maten. Milli er nemlig vant til å bli servert 7-retters middag hver fredag, så det er ikke rart hun lurer litt på dette greiene her...

...men om hun ville smake?! Ja gjett! Her sitter vi klare som to egg fra HKH Millis garde! Pizzaen gikk ned på høykant, og hun ville rappe pizzabiten min også.. Heldigvis for meg så fikk hun ikke lov av matmor. Jeg spiser nemlig saaaaakte, så Milli hadde nok rukket 10 biter på den tiden jeg spiser 1....

Neste dag så ble vi sluppet ut på verandaen igjen:

Milli ville ikke bli våt på sine kongelige labber, så hun rullet ut et arbeiderklasseteppe å ligge på.. :)

Etterpå var det vill herjing på kuosaurusjordet som stod for tur! Her var vi oppe i så høye hastigheter at gjørmespruten henger i luften ennå, 2 uker etter!!

En flokk med rådyr tuslet forbi på 200 meters hold utpå jordet og ante fred og ingen fare, men de fikk fart labbene når de plutselig fikk en illsint Milli i villt firsprang etter seg. Matfar prøvde å rope inn Milli men hun hadde plutselig blitt stokk døv(uheldig timing altså). Han måtte ty til det aller skitneste trikset i boka for å stoppe henne, nemlig å rope "BALL" og å pælme en tennisball i motsatt retning!  Milli bråstoppet på et Milli-sekund(derav navnet) og snudde på en femøring selv om hun hadde en stor flokk med rådyr i sikte på under 50 meters hold. Imponerende! Ball står høyt i kurs hos den jenta der gitt... :)
 Jeg er jo ikke så observant av meg, så jeg oppdaget hverken rådyr eller ballen, jeg prøvde bare å leke med Milli, så jeg løp etter henne...

Etter å ha blitt tjoret fast i båndene igjen gikk turen opp til bygdeborgen i Kodal:

Her er vi på vei opp til "borgen", Milli måtte posere litt for paparazziene som alltid følger de kongelige, så jeg fikk sneket meg med på bildene! Tøft!! Dette blir nok fint på forsiden av Se&Hør!

Det er selvmord for mennesker å klatre opp de glatte, våte fjellpartiene til bygdeborgen med gummipæler på denne tiden av året, men de menneskene mine er jo ikke helt lure heller. Vi med 4 hjulstrekk med pigg hadde selvsagt ingen problemer med å komme opp:

 Her er vi svimlende 147meter over havet!!!!! Her oppe er lufta så tynn at man svimer av hvis man ikke får nok godbiter i belønning (tror vi). :)

Når vi kom tilbake så sikret selvfølgelig Milli seg god-sofaen! Men det ble litt for varmt i lengden...

...så hun endte tilslutt på de deilige kalde flisene sammen med gutta på gølvet. Man trenger jo ikke være sååå dronning når man skal sove!

Dessverre kom Gry og hentet Milli på tirsdags morgenen. Jeg som håpet på at hun skulle bli her for alltid.. :(

Tusen takk for besøket Milli! Alltid supert å ha litt blått blod på besøk i huset!

Stooor klem fra Leo!

Koda i Kodal!

Ojojojoj, bloggen min har vært litt i dvale.. Men det er kun fordi jeg gjør så mye morsomt om dagen..
Og for noen uker siden hadde jeg besøk av en mini Leo, og mini Leoer er jo skikkelig kule, og denne minien heter Koda, og er intet unntak.

Koda

Og når man har besøk av barske typer, må man jo vise frem Kuosaurusjordet. (noen kan synes det er ganske skummelt med slike jorder, så det er ikke alle som tør å bli med dit altså.).
Men for å komme dit må vi vandre litt i skogen, og når det er matmor som skal være veiviser er det alltid spennende om vi kommer frem (for noen kvelder siden rotet hun oss inn i et hogstfelt, også fikk hun lettere panikk da hun fant ferske elgspor og jeg begynte å snuse og være litt ivrig på å utforske på egenhånd, så all ære til Kodas matmor som turte å bli med på matmors guidet tur i Kodals dype skoger altså... )

Her er jeg en smule oppgitt over matmor altså.. men hva skal man gjøre da, kan jo ikke la hun vandre alene i skogen heller.

Men etter litt vandring, og mye skravling på de to eierne våre kom vi endelig frem til utkanten av Kuosaurusjordet. Og da var det bare å lade opp alle 4 hjula for takeoff, adhd-kick og spise-gress-mens-man-løper. Og når man er 2 stk. store skumle brunbjørner er det ekstra fart i labbene.

 

Hæææ, vil dere ha oss til å komme til dere??
Har ikke tid!

 Etter mye løping, og diverse annet som går utroooooolig fort ble vi tørste, og litt varme. Så da tenkte jeg at jeg skulle vise frem den fine lille kulpen min som er super digg å bade og drikke i samtidig.

Jeg tror Koda også likte kulpen min, han måtte rett uti å prøve den han også.

Takk for besøket Koda! Alltid kult sammen med deg - sees snart!