Etter en helg på fjellet med snø, storm og reinsdyrgevir, så ligger denne sommeren an til å bli en sommerferiedrøm uten sidestykke hvis dette fortsetter, så da er det jo passe teit av manusforfatteren å kalle dette innlegget "Sommerferiemarerittet" egentlig. Jaja, han er jo stokk dum han også så... :)
Etter noen dager med fred og ro i heimen etter fjellturen, så fikk dessverre eierne mine også ferie.
Eierne mine er ikke helt i water, så for dem er det "ferie" å stresse avgårde fra sted til sted, og aldri være hjemme lenge nok til å få tatt seg en skikkelig cowboystrekk (eller "gjeterhundstrekk" som vi hunder sier).
Først skulle vi til sjøhytta som ligger på ei øy i nærheten av Kragerø.
Her er vi i båten på vei ut mot hytta:
Min teori om at vi var inne i en ny istid ble like knust som en bunnfrossen syklist på E-18 i rushtiden. Temperaturen var plutselig ufyslig nær 30 grader, og som om ikke pelsen min var varm nok fra før, så fikk jeg sannelig påført meg et par cm med isolasjon i tillegg!?! "Redningsvest" kalte de ondskapsfulle eierne mine det. Jeg vet ikke hva denne vesten skal redde, men noen lapphund kommer den aldri til å redde hvertfall. Mulig den klarer å redde en kinesisk nakenhund fra å fryse ihjel i midten av januar da...
I løpet av den omtrent 15 minutter lange båtturen til hytta hadde jeg siklet ut omtrent 130 liter, og tunga mi holdt på å bli så lang at den kom i propellen. Heldigvis kom vi frem før tungen min ble krabbemat:
Her er velkomstkommiteen på øya, nemlig min gode venn "Balder".
Hytta og båtplassen ligger på hver sin øy, og mellom dem er det en bro. Denne broen gynger opp og ned når noen går over, og er skummel som ei gammel dame med hatt og stokk:
Her kommer vi over broen, legg merke til at jeg har lagt inn gangstil som en opptrekkbar leke. Denne broen er nemlig superskummel og man kan dø når som helst, så derfor må man gå med kjempebred fotstilling og gå forsiktig passgang over. Balder er dum som en sokk og oppdaget aldri hvor skummel denne broen var, så han jogget frem og tilbake uten å bry seg det minste. Hvis man skal følge Darwins teori så har nok ikke schnauzere lang tid igjen før de er utryddet, for man må jo for svarte skjønne når det er RETT før man dør?! Dumme bikkje!!!
Jaja, hvis schnauzerne likevel skal dø ut så må man forte seg å leke med de før de svinner hen som dugg i snøsokken. Tid for ADHD-takeoff:
Her er det fullt trykk på turboen! Ikke noe vits i å bry seg om tyngdekraften, den er nemlig lett å oppheve bare man har litt for mye energi. Balder har ikke kjangs i havet mot denne ekstreme akselerasjonen, som faktisk var så drøy at hele jordkloden ble dyttet vekk under beina hans når jeg dro til...
..men dessverre overopphetes skrotten min på få sekunder i denne grusomme varmen og Balder siger forbi. Det er ikke alltid det er så kjekt å ha på seg en like mye pels som en vrengt dundyne midt på sommeren altså.
Heldigvis var det nok av kjølevann her på bruket. Greit å ha med seg en badekompis i tilfelle det er hai her (man lar selvfølgelig badekompisen stå ytterst så han blir spist først.)
Jeg er jo veldig glad i å vasse når det er varmt og fælt, men jeg går aldri så langt ut at jeg mister fotfestet. Derfor tenkte matmor at det var en god idé å lære meg å svømme:
Det syntes IKKE jeg!! Det er nok fortsatt bremsespor i vannet etter meg, for det var ikke et eneste hårstrå på kroppen som ikke strittet imot...
...og jeg hadde IKKE veldig lyst til å prøve flere ganger heller!
Lurer på hvor disse eierne mine har lært alle disse forferdelige tingene de utsetter meg for?! Dette må jo være såkalt "vanntortur"? Heldigvis er jeg tøff som en betongvegg, så jeg overlevde disse grusomhetene også ten alt for store varige mén...
Neste dag blåste det litt, så da ble temperaturen litt mere levelig:
Balder får blåst hele trønderbarten sin opp i øyet, så det er godt han ikke var med på fjellet når det var orkan der oppe helgen før. Da hadde nok hele barten og overleppa blitt blåst over hodet på han så det hadde sett ut som om han hadde sitti der med badehette. Hmmm.. Kan ikke være lett å være trønder i uvær...
...men det er sannlig ikke lett å være lapphund i godvær heller! Godt det finnes skygge.
Utpå kvelden var vi ute med båten, og hvem tror du var førstemann oppi kapteinstolen?!
Ja, det var meg det!! Muhahahahaah!! (ondskapsfull lappelatter) :) Da kjører man selvfølgelig rett mot Svalbard og kulda, og ingen kan si imot, for det er nemlig JEG som er kapteinen på skuta her!!!
Men først må jeg finne ut hvilken retning "nord" er da...
Skal vi seeeee......... Skjønner ikke en dritt av det kompasset her jeg?! "1800rpm"!?! Er det nordover?
Nei vi må nok ty til speidertriksene hvis vi skal komme oss i riktig retning:
Den svære gule stjerna der må vel være nordstjernen?! Kan ikke se noen andre stjerner hvertfall, så da MÅ jo dét være riktig stjerne! :)
Da kan jeg bare sitte her og sole meg i glansen av min egen genialitet, så er vi nok kompis med en isbjørn i løpet av kvelden tenker jeg!
Dessverre gikk nordstjernen ned utpå kvelden, så det ble kul umulig å navigere mot Svalbard lengre. Heldigvis fant jeg tilbake til utgangspunktet og vi fikk fast grunn under potene:
Men nå var jeg lei denne grusomme varmen! Heldigvis har ikke eierne mine ro i rævva til å være ett sted så lenge av gangen, så vi var på denne varme øya bare underkant av ei uke før vi dro videre...
Veldig lenge siden sist nå, så nå måtte jeg vel nesten få skrevet noe, eventuelt legge ned hele bloggen. :) Dette innlegget er bare en måned forsinket, og det er jo ganske bra...(Til å være meg)
Som de fleste nok har oppdaget så er det sommer ute, og det betyr ifølge eierne mine at man MÅ ha sommerferie, og sommerferier er slitsomme for oss slapphunder som liker best å ligge på de kalde flisene inne på dagtid når det er varmt og fælt ute.
Først skulle eierne mine på en liten tur til hytta på fjellet, noe som egentlig er ganske bra siden det pleier å være 4-5 grader kaldere der oppe enn hjemme, men de ondskapsfulle eierne mine vet akkurat hvordan man ødelegger ting som i utgangspunktet er ålreit for en stakkars lapphund:
De satte nemlig en utroooolig teit kløv på meg! Ikke rart man må "lufte" tunga litt. Kløven subbet borti alt i HELE verden når jeg gikk, så jeg var ikke veldig fornøyd for å si det sånn.
For å komme til denne fjellhytta så må man gå i overkant av en time før man kommer frem til båten som man bruker for å komme seg frem til hytta. Etter ca 10 minutters gange så startet det å høljregne så mye at eierne mine tok på seg regn-ponchoene sine... Jeg trenger vel ikke nevne at de ikke hadde noen regnponcho til en viss lapphund som allerede var sur for den hersens kløven... Grrrr!!!
Heldigvis lettet regnværet etterhvert og båten var ikke helt knust av vinterens herjinger heller, så vi kom oss frem til hytta uten at jeg måtte
ta et eneste svømmetak! En båttur uten innlagt svømming, er en
vellykket båttur (gammelt lapphund-ordtak)... :)
Okay da, det var bittelitt kult å gå med "sekk" også da...
Eierne mine planla å gå opp til Hildrenuten neste dag, og sånn så det ut mot Hildrenuten når vi våknet på morgenen:
Hurra, nyyyyydelig sommervær!! Snø på fjelltoppene og sludd i luften i slutten av juni, ikke rart jeg elsker denne plassen!! :) La oss løpe opp til toppen med en gang!!
Dessverre var ikke eierne mine like entusiastiske til go-været som undertegnede, for de ville spise frokost og vente til det klarnet opp før de ville gå ut... Dumme mennesker!!
Jeg lå og surmulte litt for meg så lenge.
Heldigvis klarnet det opp ganske snart og vi satte av sted mot toppen. Dessverre har vi måttet kutte ut kamera-crewet på bloggen her på grunn av budsjettkutt (direktøren ville ha ny bil), så nå må matfar bære alt kamerautstyret selv UTEN filmhelikopter, og da går det jo litt sakte, og at han fått større og tyngre kamerautstyr gjør ikke at ting går fortere det heller..
Kommer du snart eller din treige papparazzi?! Her er vi på vei opp mot Hildrenuten, men som du ser så går det smått med fremdriften...
...og det hjalp kanskje ikke nevneverdig på farten når JEG fant et aldri så lite reinsdyrgevir jeg ville ha med meg heller..
Plutselig får jeg akutt hakeslipp og gåsehud på tungen med påfølgende bakoversveis, for jeg kan nemlig se...
...SNØ!!!!! Det er digg det!!! Snøen som hadde falt på morgenen hadde allerede smeltet, men noe gammel, seiglivet snø fra januar holdt heldigvis fortsatt stand mot de ekle solstrålene. Jeg passet på å kose meg med snøen før den smeltet...
...og da mååå man jo ha en liten ADHD raptus! Det er jo tradisjon, og tradisjoner kødder man ikke med. Sånn er det bare!
Ganske fornøyd med sommerferien akkurat nå. Hmm, sommerferie er igrunn ganske likt vinterferie tror jeg, man løper jo på snø da også... :)
Etter litt vill herjing i snøen, så var det førstemann til toppen! Matfar kastet fra seg kamerautstyret og styrtet avgårde. Heldigvis er det ytterst få levende vesen som kan hamle opp med sjølveste Leo i tynn fjellluft og på lave temperaturer, så jeg dundret etter ham med fullt trykk på ADHD-turboen:
Matfar ble innhentet på ca 0,0000001 mikrosekund, siden han løper som en gammel geit med hikke og klumpfot. Men likevel var vi ganske snart på toppen (det sier noe om hvor nære vi var toppen i utgangspunktet, IKKE noe om at farten var høy, for det var den nemlig ikke...)! :)
På toppen må man selvfølgelig ta en "high five" med matfar, man er jo oppdratt ordentlig vettu... :) Matmor ville heller stå på kanten av stupet og risikere liv og lemmer i sterk storm :
Tøft! Det er jo sånn type bilde jeg vil ha på facebook-profilen min jo!!
Min tur til å bli tatt bilde av:
Forsøk 1:
Oj, litt vanskelig å vri seg mot kameraet og å smile når det blåser sterk orkan midt i trynet... Hmmmm... Jeg lurer på åssen matmor unngikk og bli blåst ned herfra?!
Forsøk 2:
Skal vi se, nå har vi riktig vinkel på trynet...Så må man prøve å smile ja...
Forsøk 3:
Skal vi se,så må vi smile ja... Oj, der er jeg sikker på at det blåste en kattunge forbi!!! Holy shit! Vi må stikke før hele fjellet blåser overende!!
Vi kavet oss nedover fjellet i ekstreme vindstyrker som ingen har sett tidligere (ihvertfall ikke jeg), sikkert et par tusen meter pr sekund hvis jeg skal tippe vilt..
Her har jeg akkurat kommet meg på land etter å ha blitt blåst utpå et lite fjellvann (eller kanskje "noen" har dratt litt i snora når jeg var på andre siden av vannet...hmmmm?! )
Men vinden dabbet ikke noe særlig av før vi kom til bunnen av fjellet:
Her var det bare bitteliten storm, det er digg med sååå lite vind altså!
Plutselig fant jeg et pipedyr bak en tue:
Snakk om flaks, pipedyr er nemlig ekstremt sjeldne! :) Den hadde sikkert søkt tilflukt for vinden...
Men etter noen minutter ble pipedyret konfiskert på grunn av skader på hørselen på noen reinsdyr på andre siden av vidda.. :)
Neste dag var det forferdelig drittvær:
Her er utsikten fra hytta. Menneskene syntes dette var fint vær..
...mens jeg syntes det er heeelt forferdelig, og prøver å finne en skygge! VARMT!!!!!!
Denne gangen skulle de gale eierne mine opp til Kråketjønni for å fiske, og jeg måtte være med! Uff!! Er det ingen som er snille med lapphunder lenger...
Heldigvis hadde de lagt inn en badestopp på toppen..
...og det var for varmt til å få baderaptus, så da måtte jeg ligge stille og slikke føttene tørre.. Det var selvfølgelig HELT umulig å gå videre før man hadde slikket seg heeelt ferdig, for det er nemlig sånn en lapphund virker...
Til slutt kom vi frem til vannet og det ble grått og fint vær igjen. :)
Ikke så gæli å være på fisketur oppi her egentlig. Jeg kan bare ligge her og passe på at ikke noen gjemmer unna noe fisk før den har blitt veid og målt og sånt av meg... :)
Plutselig fikk matfar en fisk på kroken:
UtrooOOOooolig spennende altså!! Fisking er gøy i ca 30sekunder hver hele time hvis man har flaks (altså utrolig kjedelig egentlig)...
Oj, fisken hang plutselig fast i fortanna mi også gitt!! Rare greier... :)
Matfar syntest visst at fisken på 18,25kg var litt slitsomt å drasse rundt på, så han
"mistet" et pipedyr på bakken, og da ble plutselig fisken 18kg lettere (Rare greier).
Jeg startet straks med pipekonserten min(nå også på video):
Her spiller jeg Mozarts 3. symfoni på pipedyr...Hører du ikke at det er dét, så er det DU som er tonedøv, ikke meg.. :)
Etterpå måtte vi dra hjemover igjen, for eierne mine måtte jobbe et par dager før vi skulle på ny ferie. Her er vi på vei over fjellet på vei mot bilen:
Wohoooo, snø under føttene og sauer i det fjerne som underholdning! Dette er livet!!!
Synd vi måtte dra fra snøen allerede, men vi skal opp hit igjen senere i sommer, så vi får håpe det er enda mere snø da! :)
Matmor ble inspirert av Nairo , Birk og Frost og fant ut at her skulle det også testes IQ.. Det var kanskje ikke akkurat det beste tidspunktet å teste dette på, Leo er nemlig ofte litt slækk sånn utpå kveldinga og synes ikke det er så veldig viktig å gjøre stort annet enn å ligge i supermann stilling på flisene, eller sitte ute på verandaen og beundre stjernehimmelen. Men vi fikk da gjennomført det, og resultatet ble vel ganske likt som jeg forespeilet meg når jeg leste igjennom øvelsene. Så da fant vi frem stoppeklokke, godbiter og nyttige gjenstander til bruk under de øvelsene som krevde slikt tilbehør.
1, 2 , 3, kjør IQ test!
1. Gjemme en godbit under en boks. Får tak i godbiten på 0-5 sekunder: 5 poeng. Får tak i godbiten på 5-15 sekunder: 4 poeng. Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 3 poeng. Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 2 poeng. Får tak i godbiten på over 60 sekunder: 1 poeng.
Leo prøvde først å dytte litt på boksen før han skjønte at den måtte løftes bort. Han klarte dette på 12 sekunder og fikk da 4 poeng.
2. Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre.
Kommer seg løs på 0-5 sekunder: 5 poeng. Kommer seg løs på 5-15 sekunder: 4 poeng. Kommer seg løs på 15-30 sekunder: 3 poeng. Kommer seg løs på 30-60 sekunder: 2 poeng. Kommer seg løs på over 60 sekunder: 1 poeng.
Ja, her var jeg egentlig litt skeptisk for om han bare kom til å bli stående med det på. Noen (jeg vet ikke hvem....) har tatt på skjerf, tepper, luer og annet rart på dette stakkars dyret som må bo her noen få få ganger før, så han er blitt rimelig vant til å vandre rundt med ting på seg av en eller annen rar grunn. Men ihvertfall så ristet han det bare av seg neste før jeg rakk å ta tiden, så her ble det 5 poeng.
3. Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt. Kommer til deg med logrende hale: 5 poeng. Kommer sakte, går bare en del av veien, logrer ikke: 4 poeng. Reiser seg til en stå eller en sitt, men kommer ikke: 3 poeng. Beveger seg bort fra deg: 2 poeng. Bryr seg ikke: 1 poeng.
Her hadde jeg heller ikke store forventninger, ikke kunne jeg bruke kommandoen "dekk", den er så terpet inne nå at da blir han stort sett kun liggende å vente på neste kommando. Så her måtte jeg be han "legge seg" den brukes når han er sutrete, rastløs eller boffete og vi helst ser at han ikke styrer på med disse fine lydene som kan bli en smule slitsomme i lengden. Og ja, som forventet, ikke en reaksjon å få fra Leo der jeg smilte så bredt jeg bare kunne, tror han bare ventet på å få en kommando. Og resultatet ble da slående 1 poeng. 4. Gjemme en godbit under et håndkle Får tak i godbiten på 0-15 sekunder: 5 poeng. Får tak i godbiten på 15-30 sekunder: 4 poeng. Får tak i godbiten på 30-60 sekunder: 3 poeng. Prøver, men gir opp: 2 poeng. Prøver ikke: 1 poeng.
Ja, dette her var ikke så fryktelig vanskelig for Leo, vi har nemlig brukt dette som lek siden han var valp, så han vet veldig godt hva det betyr når et teppe eller pledd blir lagt flatt utover gulvet. Han klarte det på 9 sekunder og fikk 5 poeng. 5. Hunden skal få tak i en godbit under et “bord” som er for lavt til at den får hodet under, men høyt nok til å få labben under. Bruker poter og ikke mer enn 60 sekunder: 5 poeng. Bruker poter og mellom 60 og 180 sekunder: 4 poeng. Bruker snuten uten å få tak i, eller bruker potene uten å få tak i, og bruker over 180 sekunder: 3 poeng. Bare lukter og gir opp: 2 poeng. Ikke forsøkt innen 180 sekunder: 1 poeng.
Her viste jeg ganske kjapt at Leo kom til å dytte ned "bordet" for å hente ut godbiten, og jepp, det gjorde han med engang :P duret på med snuta, vippet bort boka og slafset i seg godbiten. Er jeg snill og godkjenner han denne så landet han på 5 poeng, for han var rask ;)
Men jeg ville teste ut hva han gjorde om jeg holdt hånda på for at han ikke skulle dytte den av. Da gjorde han ikke noe for å prøve å få godbiten engang. Så da prøvde jeg å lage den enda mindre sånn at han ikke fikk snuta si på undersiden av boka....
Og, haha, han ble liggende rett foran og lukte, men ikke en mine til å prøve å få den frem engang, så om dette skal få poeng får han hele 2 poeng. 6. Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn. Hunden viser tegn til å komme ved første ord: 3 poeng. Hvis hunden ikke kommer, rop ord nr. 2. Hvis hunden da kommer: 2 poeng. Hvis hunden ikke reagerer på de to ordene, rop navnet til hunden. Hvis hunden da kommer eller viser tegn til å komme: 5 poeng. Hvis hunden ikke reagerer, rop navnet igjen. Hvis hunden da kommer: 4 poeng. Hvis hunden ikke kommer: 1 poeng.
På denne øvelsen var jeg egentlig veldig usikker på hva han kom til å gjøre, han er vant til å bli kalt mye rart, men han er ikke spesielt god på å reagere på slikt når vi er inne hjemme.
Leo vet tydeligvis at han ikke heter "såpe" og "sjampo". Og "Leo" engang funket ikke sånn veldig, men han kom luntene når jeg ropte "Leo" for 2. gang. Så er fikk han 4 poeng.
Legg sammen poengene. Over 25 poeng: din hund er et geni. 15-25 poeng: din hund er smart, men kommer antagelig ikke til å gå på universitetet. 5-15 poeng: Din hund er ikke så smart, men antagelig ganske søt. 0-5 poeng: Din hund må være en Afghansk mynde.
Og Leo fikk da enten 24 poeng eller 21 poeng avhengig av hvor snill man vil være med labb under bord øvelsen.
Så da har vi med andre ord en smart hund, men som ikke kommer til å gå på noe universitet ;)
Men når vi først var i gang med å gjøre uviktige ting kunne jo Leo vise frem noen av triksene han kan...
"død", ikke like sjarmerende under fellesdekk og enkeltdekk på ledighetsbanen.. :P
