Får besøk av fiffen!

Hei folkens!

Det blir litt dårlig med skriving i det siste, så jeg ligger et par uker etter skjema.  Det er jo egentlig ikke noe stress for det er jo bare å stille datoen på klokken et par uker tilbake, så er jeg plutselig en meget punktlig hund... :)

Jeg var en tur oppi de alller dypeste daler i indre Telemark tidlig i oktober for å finne igjen  den hærsens vinteren, men den saken må jeg nesten droppe på grunn av at jeg ikke klarer å stille datoen tilbake på mobilen, og da blir det lovlig seint å skrive om det nå altså:

 Her står jeg og måper med skikkelig hakeslipp, laaaangt oppi Råkadalen! Flink?! :)

Uansett, på fredagen for 2 uker siden så lå jeg og ventet på at matfar skulle komme hjem fra jobb. Han kom ramlende inn døra til vanlig tid og jeg var VELDIG klar for å gå tur, for det gjør man jo alltid når han kommer hjem, uansett om det regner, snør, brenner i skogen eller om 90åringene er ute og lufter børsa og skyter på alt som kan ha en antydning til å likne bittbittebittelitt på en elg (en middels stor humle kan nok se litt ut som en elg bare man har styrke +49 i briller og man har en sinna grønn stær som flakser vilt rundt inni øyet). 
Men denne dagen skulle vi visst ikke gå tur, for jeg ble bare satt rett ut på verandaen, og så gikk matfar ut i bilen igjen?!? MERKELIG!!! Hvorfor gikk vi ikke inn i skævven?! Jeg må jo drite, og elgjakten er jo over?! Ikke engang en aldri så liten atomkrig er i nærheten av å være farligere enn 90-åringer med skarpladd elgebørse fra krigens dager!? 
Noen sekunder senere kom matfar ramlende inn døren igjen med dette flotte vesenet på slep:

Nemlig selveste fiffen over fiffen: Dronning Milli!
(med hodet høyt hevet som seg hør og bør når man har kongeblått blod i årene))
Hun hadde ikke med seg hverken ADHD-søstra mi eller Gry heller?! Dette var rart!! Jeg forsøker å lukte meg frem til hva som er årsaken til dette storfine besøket er, for vi hunder er fryktelig dårlige på å fortelle historier. 
Vi hunder prater jo som kjent sammen med det jæsklig hemmelige hundemorse-alfabetet, som består av: kort bjeff, langt bjeff, knurrebjeff, gladbjeff, spørsmålstegnbjeff, tristbjeff, diverse pipelyder i 150 oktaver osv. Men ingen husker hvordan vi setter sammen disse lydene til ord, siden det var jo så hemmelig at ingen visste noe som helst før den hunden som fant opp dette flotte alfabetet ble sendt ut i verdensrommet og dævva (hunden het Laika, for de som gadd å lure på det). På grunn av dette, så lager vi hunder bare masse rare lyder mens vi later som om vi forstår hva vi selv sier, mens den andre hunden svarer med noen rare lyder for å late som om de forstod hva som ble sagt (man vil jo ikke virke tilbakestående heller). Nei, det er ikke lett å være hund når man har mye å fortelle....

Etter litt snusing fant jeg ut at det luktet både litt flybilett, pass og koffert av henne, så mye tydet på at Gry hadde dratt på ferietur i utlandet, og Milli hadde blitt sendt på feriekolonien her i Kodal så lenge. Det er jo ikke noe gøy å være dronning hjemme i slottet på Tjøme når ingen underståtter er hjemme...

Milli er reisevandt til tusen, og etter å ha baset litt rundt i en halvmeter med gjørme i totalt mørke i skogen så fant hun seg fort til rette i sofaen:

 Menneskebein er digg å varme seg på etter et lite gjørmebad altså!!

Hvis man ikke får varme nok av menneskene så kan man jo varme seg på det varmeste vesenet som finnes i hele verden...

...Nemlig MEG! Det måtte riktignok "litt" kongelig overtalelsesevne til fra Millis side, men det gikk det også...

Heldigvis er ikke Milli egentlig så veldig glad i varme hun heller, så etter en liten omgang med wrestling på parketten så ble det stilt i stua:

Milli syntes vi i arbeiderklassen har litt rar sovestilling... Skjønner ikke hva hun sikter til?!?

Etter litt avslappning så var det tid for litt fredags-pizza:

Jeg hjelper til med å åpne pakningen, mens Milli var noe skeptisk til denne arbeiderklasse-maten. Milli er nemlig vant til å bli servert 7-retters middag hver fredag, så det er ikke rart hun lurer litt på dette greiene her...

...men om hun ville smake?! Ja gjett! Her sitter vi klare som to egg fra HKH Millis garde! Pizzaen gikk ned på høykant, og hun ville rappe pizzabiten min også.. Heldigvis for meg så fikk hun ikke lov av matmor. Jeg spiser nemlig saaaaakte, så Milli hadde nok rukket 10 biter på den tiden jeg spiser 1....

Neste dag så ble vi sluppet ut på verandaen igjen:

Milli ville ikke bli våt på sine kongelige labber, så hun rullet ut et arbeiderklasseteppe å ligge på.. :)

Etterpå var det vill herjing på kuosaurusjordet som stod for tur! Her var vi oppe i så høye hastigheter at gjørmespruten henger i luften ennå, 2 uker etter!!

En flokk med rådyr tuslet forbi på 200 meters hold utpå jordet og ante fred og ingen fare, men de fikk fart labbene når de plutselig fikk en illsint Milli i villt firsprang etter seg. Matfar prøvde å rope inn Milli men hun hadde plutselig blitt stokk døv(uheldig timing altså). Han måtte ty til det aller skitneste trikset i boka for å stoppe henne, nemlig å rope "BALL" og å pælme en tennisball i motsatt retning!  Milli bråstoppet på et Milli-sekund(derav navnet) og snudde på en femøring selv om hun hadde en stor flokk med rådyr i sikte på under 50 meters hold. Imponerende! Ball står høyt i kurs hos den jenta der gitt... :)
 Jeg er jo ikke så observant av meg, så jeg oppdaget hverken rådyr eller ballen, jeg prøvde bare å leke med Milli, så jeg løp etter henne...

Etter å ha blitt tjoret fast i båndene igjen gikk turen opp til bygdeborgen i Kodal:

Her er vi på vei opp til "borgen", Milli måtte posere litt for paparazziene som alltid følger de kongelige, så jeg fikk sneket meg med på bildene! Tøft!! Dette blir nok fint på forsiden av Se&Hør!

Det er selvmord for mennesker å klatre opp de glatte, våte fjellpartiene til bygdeborgen med gummipæler på denne tiden av året, men de menneskene mine er jo ikke helt lure heller. Vi med 4 hjulstrekk med pigg hadde selvsagt ingen problemer med å komme opp:

 Her er vi svimlende 147meter over havet!!!!! Her oppe er lufta så tynn at man svimer av hvis man ikke får nok godbiter i belønning (tror vi). :)

Når vi kom tilbake så sikret selvfølgelig Milli seg god-sofaen! Men det ble litt for varmt i lengden...

...så hun endte tilslutt på de deilige kalde flisene sammen med gutta på gølvet. Man trenger jo ikke være sååå dronning når man skal sove!

Dessverre kom Gry og hentet Milli på tirsdags morgenen. Jeg som håpet på at hun skulle bli her for alltid.. :(

Tusen takk for besøket Milli! Alltid supert å ha litt blått blod på besøk i huset!

Stooor klem fra Leo!