lørdag 9. juli 2011

En hyttetur på nesten-fjellet.

Hei igjen! :)

Det er sikkert noen som lurer på hva som menes med "nesten-fjellet" i tittelen, og det er fordi farmor og farfar nå har en hytte på ca 500m over havet og en på 920moh og de er kun 3-4 km fra hverandre i luftlinje! Men den som er på 920moh må man gå i godt over en time og kjøre båt i et kvarter for å komme frem til, mens den på 500m har bilvei helt bort. Den på 920meter er "på fjellet" mens den andre er bare jo bare "nesten" på fjellet!  :)

Jeg har jo aldri vært på noen av disse hyttene, men eierne mine fortalte at det bare var litt over 3 timer å kjøre dit.  Siden det var meldt elendig vær disse dagene, så fant eierne mine ut at det var greiest å kjøre til hytta på "nesten-fjellet" så de slapp å gå i regnet. For noen late mennesker jeg har fått...

Aller først så måtte vi jo komme dit, og de 3 timene med kjøring ble fort noen fler, siden jeg blir bilsyk bare jeg hører ordet "bil". For at jeg ikke skulle bli så fryktelig bilsyk oppover de svingete veiene så måtte matfar forsøke å slå den stående verdensrekorden i å kjøre sakte, faktisk kjørte han så sakte at til og med tyske bobilturister ville blitt litt imponert! Dessuten så ble det en god del stopp på rasteplasser for å tørke bort ting jeg ikke så noen interesse av å ha i magen min lengre...

På den ene rasteplassen oppdaget jeg et dyr som gjemte seg bak et tre og den trodde at vi ikke kunne se den, men den lurte ikke meg, den lille sniken:

Hvis dere ser veldig nøye etter på bildet, så kan dere se dyret som gjemmer seg bak treet til venstre! 

Eierne mine så tydligvis ikke dette godt gjemte dyret, for de løp ikke avgårde engang. Men det skal jeg love at jeg gjorde! Er jo ikke noe vits i å tøffe seg for dyr på størrelse med kuo-sauruser:

SØK DEKNING!!!


Her har jeg funnet dekning under et bord, og kan bjeffe litt på det skumle dyret selv om jeg ikke fikk lov av eierne mine. Dyret ble så redd for bjeffingen min at den bøyde hodet og begynnte å spise gress! Jeg er tydligvis veeeeldig skummel...(eller kanskje ikke?)

Mens jeg skremte vannet av hesten kom det en bil fra vegvesenet og skulle ha kontroll akkurat på rasteplassen vi stod på. Den ene vegvesen-dama måtte jo selvfølgelig hilse på meg, siden jeg var jo litt av en "sjarmør" der jeg satt med sikkel og spy nedover hele munnen, brystet og labbene. :) Men hun var veldig hyggelig og kom med et tips om at jeg måtte spise bittelitt ingefær-rot for å bli kvitt bilsyken. Mye rare triks man får fra vegvesenet om dagen...

Etter å ha vært på reisefot i over 5 timer på den 21 mil lange turen til "Grungedal" som stedet heter, så kom vi endelig frem:

Her er hytta.

Jeg var så groggy etter bilturen at jeg kunne bodd i en pappeske bare jeg slapp å sitte i bilen noe lengre...
Pappesker er flotte de, men en hjørnesofa fungerer også fint for en bilsyk Leo-ball!

 Dagen etter så skulle vi visst gå på tur oppi "Haukeliheia" rett bak Haukeligrend som er ca en mil unna, og for å komme dit måtte vi kjøre BIL!! Argh.. At de eierne mine aldri gir opp bilkjøring, vi kan vel leie et helikopter?!  
Det tok ikke så veldig lang tid å kjøre dit, men med så mange svinger oppover fjellsiden så måtte jeg visst kvitte meg med unødvendig ballast i magen igjen. :)


Her har vi begynnt å gå litt oppover fjellet:
Eierne mine prøver å få meg til å gå videre, men jeg er altfor opptatt med å prøvesmake naturen her!
Mye nye planter jeg aldri har smakt før gitt! NAMM!!!

Laaangt bak oss ligger vannet som hytten ligger ved:
Nesten-fjellhytta ligger til venstre for vannet på bildet, mens fjellhytta visstnok ligger over toppen på fjellet til høyre.

Jaja, nok geografi for denne gang, er det noe mere nytt å spise? Denne luktet rart, men den var jo litt brunaktig og myk! Det likner på noe jeg har sett bilde av at Tjorven spiste en gang:

"Sauebæsj" kalte matfar det. Sauebæsj er NAMM!! Det smakte skikkelig ålreit, selv om jeg ble fratatt denne godbiten ganske fort... Lurer på hvorfor? Vil de ha alle godsakene selv kanskje?!


Her fant jeg en ganske skummel ting som jeg knurret og "boffet" litt på:

...nemlig en kråkefjær som blafrer i vinden(den svarte flekken borte ved greinene)!! Jeg torde ikke gå bort til den selv siden den beveget seg og luktet kråke, men når matmor hentet den til meg så spiste jeg den opp. Det er viktig å smake på nye ting sa folk...

Etterhvert kom vi opp på en liten topp så vi kunne ha en liten pause i gåingen:
Jeg ligger og planlegger hva som skal smakes på når vi begynner å gå igjen..

Her smaker jeg på litt fjellvann:
Og man må jo selvfølgelig stå på en stor stein for å gjøre det litt vanskligere å rekke ned.  Er jo ikke noe vits i å gjøre ting enkelt!


Fjellvannet gjorde underverker på en sliten Leo-skrott! Det tok sånn omtrent 3 minutter før det virket men her er effekten:
Her er et "før"-bilde. Ett stykk sliten hund.


3 sekunder senere: TAKEOFF!!! = Fullt ADHD-anfall og mega-raptus på en gang. Det gir effekt!!

Her flyes det lavt...



...og her flyes det høyt!

Flyvning burde egentlig være forbeholdt kråker og andre bevingede dyr, for det er nemlig fryktelig vanskelig å være i luften over lengre tid uten vinger:


Her har jeg foretatt en kontrollert nødlanding i ei myr, mens bakkemannskapene sjekker at ingen skade er skjedd på landingshjulene. Det er slitsomt å fly gitt! 


Her er vi på vei ned igjen.Viktig å være på vakt, jeg har nemlig hørt noen klirredyr nedi her!


Og når vi kom ned til bilen så oppdaget vi klirredyrene:
Her er klirredyr i store mengder! Sauer kalles de visst...
Disse produserer sauebæsj og ull, nyttedyr kalles det!

De sauene så det kjempegøy ut å leke med...OJ, se der da!!! et gress-strå....enda gøyere!!  


Etterpå dro vi tilbake til hytta, og siden matfar nå kjørte MYE saktere enn en ihjelkjørt snegle på veien tilbake med en innlagt 20 minutters pit-stop på en matbutikk (på en 15km kjøretur), så trengte de ikke engang å vaske buret mitt for halfordøyd mat når vi kom frem! Er jeg ikke flink!? :)

Når jeg hadde fått en liten høneblund på hytta, så skulle jeg visst sitte på i en båt mens vi rodde rundt på vannet. Det var sånn passe skummelt, men også litt gøy etterhvert:

Jeg skulle hjelpe matfar med å ro, men det var visst ikke så enkelt å ro når jeg beit meg fast i åra, så jeg fikk sitte på fanget til matmor i stedet...


Her er et bilde tatt nedenfor hytta(mot øst) fra "Grungevatn" som vannet heter i skumringen:

Ganske mange fjell jeg skulle ha smakt litt på rundt her!!

Dessuten rant det et par fine bekker forbi hytta som jeg måtte undersøke:
En finsk vannhund i sitt rette element! Jeg drakk og drakk, men vannet sank jo ikke en millimeter engang?! rare greier... 

Dagen etter så våknet vi til strålende sol selv om metrologene hadde meldt dårlig vær:

Dette bildet er tatt rett nedenfor hytta(mot sørvest). Dette er visstnok regn...

Metrologene hadde muligens gjort en liten feil, men den feilen rettet de fort opp igjen gitt. Et par timer senere høljet det ned som aldri før, og vi dro hjemover igjen.

Før vi dro så dyttet eierne mine litt ingefær-rot inn i en pølsebit som de ga meg, og jammen hadde vegvesen-damen rett gitt: 21mils kjøring hjem igjen uten å kaste opp en eneste gang!
Vegvesenet lærer visst et triks eller to på vegvesen-skolen sin!! :)

Takker så mye for hyggelige kommentarer i tidligere innlegg. Det er ikke alltid jeg rekker å svare, men det kommer seg etterhvert! :)
God helg til alle!




3 kommentarer:

  1. Det så skikkelig fint ut på "Nesten-fjellet" Leo, også så det ut som om du koste deg skikkelig. Jeg kikket og kikket på det ene bildet - og til sist fikk jeg øye på det dyret som hadde gjemt seg godt bak treet:o) Det var et STORT dyr!

    Hun vegvesendama var klok, som kanskje gir deg noen gåde råd mot bilsyke. Huff, jeg håper det hjelper.

    Nå har mamma'n min sittet og ledd og sett på bilder hun har tatt i dag. I kveld skal hun (eller jeg!!) skrive blogg tror jeg.

    Det var bare så utrolig gøy å møte deg, men jeg ble dyktig sliten, så nå må jeg sove litt igjen!

    Nuss på nesa fra Tjorven-Korven

    SvarSlett
  2. såå fine bilder! ser ut som dere har kost dere :) Leo er utrolig nydelig! Elsker fargen hans! :D

    SvarSlett
  3. Så flott sted dere har på nesten-fjellet.
    Det er jo et eldorado for hunder som deg Leo, det vet jeg for det er nesten maken til mitt hytte eldorado;o)

    Jeg ble også skikkelig bilsyk da jeg var liten, varte vel til nærmere 1 års alderen. Faren min måtte stoppe hver halvtime og jeg fikk en liten lufte tur. Det hjalp, ingen pesing og oppkast i bilen, da. Nå er jeg stor å kan sitte i bilen leeeenge om gangen:o)

    Nydelige naturbilder har folkene dine tatt!

    SvarSlett