Tjømeparty!

Hei igjen!

Lenge siden sist jeg har fått skrevet ned noen ord nå, men man får jo litt dårlig tid når man skal følge med på 25 tv-serier og redigere statsbudsjettet samtidig. :)
Jeg går nå på hundeskolen i sandefjord hver mandag, men det er ikke så veldig gøy siden jeg ikke får lov til å lekesloss med de andre hundene der. Egentlig er det nok like greit, siden de fleste andre hundene er godt voksne. Det er blant annet en stooor, sterk og sinna hann-schäfer der, så jeg hadde nok havnet i respirator på under ett minutt hvis jeg hadde vært litt for eplekjekk med han... :)

Siden jeg ER eplekjekk, så måtte jeg finne noen andre hunder på min egen størrelse å leke med. Hva er da vel ikke bedre enn å avtale en en leketur til gromsøstra si på Tjøme, nemlig Tjorven!
Tjorven passer fint som en erstatning for store, slemme schäfer-hanner, for hun er både liten og søt,
dessuten likner hun faktisk litt på en schäfer for tiden. Jeg ble selvfølgelig hoppende glad for å se henne igjen:
   

Jeg var superglad!! Det er ingen i verden som er så gøy å leke med som Tjorven. :)

Dessuten fikk jeg et "velkommen-nuss" på kinnet. Jenter altså.... Tjorven ser tydligvis ikke så mange filmer, for man skal ikke bruke tenner når man nusser tror jeg?! Jaja, det er tanken som teller! :)

Tjorva hadde dessuten invitert den største halvbroren vår, nemlig Frost:

Frost er bare helt superstor og supertøff! Dessuten er han omtrent like tung som Tjorven og meg tilsammen! Heldigvis så er han snillere enn et lam da(for lam er nemlig ikke sååå snille som folk skal ha det til).  :)


Tjorven hadde selvfølgelig også selskap av sin noe overbeskyttende storesøster, nemlig Milli:

Milli er ikke så veldig glad i å lekeslåss, men hun er desto mere opptatt av å passe på at ingen mobber Tjorven. Her gir hun klar beskjed om hva hun syntes om slåssingen vår med et par dype boff.

Jeg har alltid innbilt meg at man ikke kan sette seg i respekt hos andre hunder uten å bite de halvt ihjel, men Milli klarer det heeelt fint. INGEN tør å kødde med Milli når hun mener alvor, ikke engang store, sterke Frost:

 Det kan jo være at Frost har et bittelitt godt øye til Milli også da...  Hmmmm...   :)

Frost er skikkelig stor, men ikke så skummel som Milli når hun blir sint...

...for Frost blir aldri sint nemlig! Ikke var han så veldig rask heller, så da måtte man jo løpe i ring rundt han og plage han litt! Det er moro med storebrødre gitt :)

Eierne våre fant ut at de skulle ta bilde av alle oss Ofelia-barna sammen (den biologiske mamman vår heter nemlig det), men det var lettere sagt enn gjort, for lydighet er vi visst litt dårlige på alle mann(og dame, iflg. likestillingsloven:)

Dette er ett av de bedre bildene matfar klarte å få tatt, ingen ville komme på sine egne eieres kommandoer(men gjerne på andres), så Matmor klarte å lokke til seg Frost og Tjorven med en god håndfull godbiter. Jeg syntes det ble litt kjedelig utpå jordet alene, så jeg gikk for å se hva de andre drev med...

Når man spiser mye godbiter, så må man drikke litt også. Sauene er veldig snille på Tjøme, så de lot oss låne vann-dispenseren sin:

Like som tre dråper vann?! Tja, tjo... Vi er like glade i vann alle 3 hvertfall! :)

Så var det på tide og løpe litt igjen:

Tjorveball- og Leoball-race som vanlig(Gumball-race er for unger)...  Desverre så er Tjorven fryktelig vanskelig å slå på hjemmebanen sin gitt!!Frost ble litt parkert når vi ungdommene dro på ordentlig nedover jordet og lå tett oppunder lydmuren (om ikke over). :)
Det er nemlig ikke alltid lett å være en godt voksen kar på 2år og veie over 25kg:

Men det han ikke lenger har i  toppfart, tar han igjen med sitt gode humør når han kommer luntende etter! :)

 Milli er ikke så glad i å hærje, men en smule glad i ballen sin, og den eneste som tør og late som om man skal rappe ballen fra henne er selvfølgelig den bittelitt rampete lillesøstra hennes:

Men med det skumle blikket til Milli måtte til og med Tjorven melde pass. Hun er tøffere enn hun ser ut til denne damen gitt.

Når man løper mye så blir man jo bittelitt sulten, og noen hadde vært så snille og grave ned noen høner som overraskelse til oss utpå jordet. Det var veldig godt med litt grav-høns til middag:

Her er Milli i full gang med å spise, mens vi følger litt småinteressert med. Vi fikk i oss litt vi også før Gry tok fra oss godsakene. Gravhøns var veldig godt, så Gry spiste nok resten til middag selv tenker jeg! :) Gravhøns er nok litt av en delikatesse her på Tjøme siden de ikke har så mye laks her.
(Mulig hønsene var gått ut på dato, for milli ble litt dårlig og spydde litt etterpå...)

Tusen takk for en super dag Tjorven, Milli og Frost (og menneskene også da)!

Jeg var supersliten til godt utpå dagen på søndag:

Her har jeg vært ute i ekle, kalde regnet og blitt klissvåt, så da er det godt å legge seg oppå den varme, tørre katten i sofaen og slappe av litt! :) Jeg orket ikke engang å gnage på henne dagen etterpå. Sliteeen!!!

For et vær....!

I natt våknet jeg av at matmor og matfar pratet og romsterte rundt, det blinket og braket ganske heftig også (men akkurat det brydde jeg meg ikke stort om, men drive å prate midt på natta da, det er jo unødvendig, jeg trenger jo tøffhets-søvnen min!)

Men hvertfall så plutselig sto matfar opp og matmor var lettere hysterisk på at ikke matfar skulle gå ut i det blinkene været, også snakket de noe om en bekk, vi har jo ikke bekk utenfor huset vårt.. Teite menneskene mine..  Til slutt la de seg igjen, men det varte ikke lenge, for plutselig drev matfar og ringte til onkel, det var vist nemlig en elv utenfor nå, og en liten foss.. Lurer virkelig på hva de spiste til middag i går..

Og da var det egentlig ikke noe poeng å prøve å sove noe mer, så da kunne jeg like gjerne stå opp og sjekke ut hva de styrte så på med ute.



Okey da, det ser faktisk ut som vi har fått svømmebasseng!

Med innlagt foss! Nå er jeg glad for at jeg lærte å bade av Tjorve-søstra mi!



Men det var visst ikke menneskene mine noe enige i, så da la ut disse runde tingene, gravde rundt og flyttet på bakken..og da stoppet det med å bli Leos Badeland..
  

 Etter at menneskene mine stoppet badelandet mitt, gikk jeg like gjerne å la meg igjen.. Men så plutselig var det opp igjen, og som dere alle vet har jeg jo blitt satt i arbeid her på "gården" og tror dere ikke at jeg måtte jobbe på en søndag også da?!



Og dette var dagens prosjekt som jeg skulle hjelpe til med, fylle igjen veien vår.. ( dette blir en laaang dag..)

 Og da må det graves! 

Men det er viktig med en drikkepause også, det tar på å grave.

Leo gravemester!

Posthund!

Jeg er så heldig som har en matmor som ikke jobber fulltid, for det betyr at det innimellom dukker opp en egen Leo- og matmor-dag, akkurat som i dag :)
Disse dagene starter ofte ganske sløvt, gjerne i senga..



Vi kan vel sove litt til vel??

Men jeg kan jo ikke være en slapphund hele dagen så det er bare å stå opp og hjelpe til med dagens gjøremål!



Jeg har jo blitt kjempestor nå, og da må jeg jo hjelpe til med ting som må ordnes i løpet av dagen, det kan være å knyte skolisser, vaske sko (jeg bare later som, jeg tygger egentlig på de) hjelpe til med klesvaska (jeg bare later som her også, jeg tar nemlig noen sokker i munnen og springer rundt og rundt med de mens matmor og matfar prøver å få tak i de igjen) og å hente posten (her hjelper jeg faktisk til, for det er kjempe kult å få bære ting!).

Når posten er lest og frokosten er spist bærer det ut på en liten rusle tur, disse turene foregår på mine premisser, og jeg liker å kalle de for Leo-turer.

.

Kom'a matmor! Bortover her er det masse spennende!

 

Denne gresstusten lukter veldig spennende. Og den smakte ikke så værst heller!

   

Ojojoj, denne lukter også veldig spennende! Må sjekkes nøye.

 

Men jeg har også tid til å tenke over de viktige tingene i livet, som hvorfor i alle dager denne pinnen her har krympet sååå mye på de mnd. jeg har bodd her. Den var jo kjempe stor!

Det er kjempe moro å gå turer i skogen, men turene kan tydeligvis ikke vare evig.. Og da er det kjekt med litt utvalg av leker å sette tenna i når man kommer hjem.


Dette tror jeg nesten må være yndlings saken, den er nemlig ruglete og lager masse lyd, supert for å passe på at jeg hele tiden blir hørt.

Men etter mange timer sammen med bare matmor, så kommer jo matfar også hjem, og jeg synes det er aller best når alle er hjemme jeg, da får jeg jo dobbelt med oppmerksomhet!



Her passer jeg på at matfar blir liggende sånn at det blir ekstra mykt for meg i sofaen.



Også hender det jo at disse eierne mine kommer hjem med ett og annet til meg, som oftest er det nytt tyggebein eller en ny leke. Så forventingen var stoooor da jeg skjønte at de dro avgårde for å handle inn noe nytt til meg i dag...

Men gleden ble ikke like stor da jeg så hva de hadde i posen, og ikke minst da jeg måtte prøvde det de hadde i posen! Også skyldte de på noe som heter høstmørke.. makan til teite eiere da.



Men jeg skal da i det minste klare å tygge på dette å jeg..

På tur over skyene

Hei igjen!

Det har blitt noen uker siden sist så da er det vel tid for å oppdatere litt igjen.

Jeg var jo en smule trist når vi måtte dra fra hytten på fjellet sist, så gleden var derfor stor når eierne mine fortalte at vi skulle opp igjen i helgen, det vil si: jeg skjønner fortsatt ikke en dritt av hva de menneskene sier, men når ryggsekkene dras ned fra hylla så betyr det hyttetur inne i hodet mitt :)

Bilturen opp gikk ganske bra, bortsett fra at jeg fikk satt fordøyelsen i revers i et sekund rett før Seljord, siden det var så mange svinger på veien at jeg ikke lenger visste hva som var opp eller ned, og det gjorde ikke girkassen i magen min heller gitt...
Da vi kom frem så stod det som vanlig millioner av geiter og ventet på seteren som bilen må gjemme seg på (jeg har aldri overdrevet før, så hvorfor skulle jeg gjøre det nå?). Geiter er ikke redde for noenting tror jeg, for de ble ikke redd for en stooor skummel hund (nemlig meg) som boffet på de med sikkel hengende fra munnen og helt ned til bakken engang! Alle geitene stod bare og drøvtygde mens de kikket dumt på meg som om jeg var Finsk fjernsynsteater eller noe annet kjedelige greier... Geiter må være dummere enn småstein!

Heldigvis er ikke alle dyr like blåst i hodet som geiter:

Her skremmer jeg vannet av en hel sauefamilie bare ved å logre til dem(de er noen hundre meter unna allerede), mens vi er på vei til hytta. Tøffe, skumle meg!!

Når vi endelig kom ordentlig opp på fjellet så skremte jeg flere dyr:

Her er det et par reinsdyr som sekunder senere løper som om de har sett selveste mannen med ljåen.. Legg merke til hvor lange ører de har! De kan nok høre en flue på 300mils avstand....

Jeg er tydligvis veeeldig stor og skummel, siden de ble så redde uten at jeg la merke til de engang, jeg var nemlig veldig opptatt med å skremmme hjertestans på en møll:

Her har en møll gjemt seg inne i noen busker mens den trygler om nåde! Jeg er jo en snill lapphund og lot den leve siden den ba så pent(egentlig så fant jeg den ikke igjen, men det trenger jeg jo ikke si).

Når vi endelig kom frem til hytten så var jeg så sliten etter biltur og fjelltur at jeg tok tannpussen med en gang:

Tannbørster for hunder er digg! Lurer på om de til menneskene er like gode?!

Treskoene til farmor er i alle fall ikke så ille:

Sko er digg!!!! Hun blir sikkert veldig glad for litt tannmerker på de lekre skoene sine....

Dagen etter så fant eierne mine at de skulle gå opp på det høyeste fjellet i hele verden, nemlig Hidrenuten(det høyeste fjellet JEG har sett, er det høyeste i MIN verden, så det så!!):

Her er toppen av Hidrenuten sett fra hytten. Ser ut til å bli en slitsom dag i dag også gitt, det er aldri fred å få for en stakkars lapphund tydligvis.....

Her klatrer vi oppover fjellet:

Matmor ble sliten på grunn av surstoffmangel i disse voldsomme høydene, så jeg tenkte jeg skulle hjelpe til litt...

...med å slappe av. Man er jo en finsk (s)lapphund!

Men man kunne jo ikke ligge å dra seg på bakken hele dagen:

Her drar jeg matmor opp et stup i båndet mitt med bare tennene! (hvis et stup er en 90 graders vinkel, så opererer vi her med en feilmargin på bare 80-85 grader, og det er jo ganske bra i følge enkelte politikere)

Her er vi kommet helt til toppen:

Matmor har blitt litt preget av den tynne luften tror jeg. Jeg hadde desverre ikke tid til å være med på bildet siden jeg var opptatt med noe annet viktig:

Nemlig med å spise krekling! Det er digg det!!! NAMMMM!!!


Fra toppen kunne vi se nesten hele verden:

Her ser vi utover Råkadalen, hytta ligger på den lille odden helt til høyre i bildet for de som er født med falkeblikk og grå stær på øynene (alle fugler har vel godt syn?!).

Eierne mine tok en liten kvikklunsj-pause:

...og det ville JEG også ha!! Men det fikk jeg ikke fikk lov til som vanlig.. Slemme eierne mine!!

På vei ned fra fjelltoppen så fant jeg en fiffig liten bekk å være i:

Her venter jeg på at matmor skal hoppe uti, men hun er visst en supervassfis, siden hun syntes det var for kaldt når det var hele 10 grader i lufta! Vannet var skikkelig digg, det holdt nok en 7-8 grader tenker jeg...

Når vi kom tilbake etter 3timers gåing så tenkte jeg at det skulle bli deilig å slappe av litt, men eierne mine skulle selvfølgelig fiske:

Fisking er skikkelig superkjedelig å se på, men så lenge man er kaptein på skuta så er det jo greit nok. Her speides det etter lokalbefolkningen (sauer).

Her er en halvtime senere:

Her har jeg lagt inn årene og overlatt roret til førstestyrmannen... Her kan faktisk selv de som er født UTEN grå stær på øyet klare å se hytta i bakgrunnen (rett over tauet).

På søndagen skulle vi gå hjem, og da var det selvfølgelig skikkelig innevær:

Jeg trivdes best med å kikke ut vinduene egentlig.

Her er det ett bilde av været på utsiden:

Det kom nemlig vann i alle retninger og veldig tett tåke så det ble lite bilder med kameraet til matfar som ikke er vanntett... Tåken var faktisk så tett at matfar holdt på å kjøre seg vill med båten på en kilometer lang båttur. Som kaptein så måtte jeg da trå til og vise vei for disse udugelige menneskene ved å sitte foran sånn at matfar kunne kjøre mot meg, da kom vi frem...

God helg folkens!

Tur til fjellhytta

Hei igjen!

Nå har jeg da altså vært på enda en hyttetur, denne gangen til den ordentlige fjellhytta, ca 4km og 400 høydemeter fra nesten-fjellhytta! :) Som vanlig innebærer hytteturer noe jeg misliker sterkere enn kolera og aids, nemlig BIL! Denne gangen måtte vi kjøre 20mil på en megavarm sommerdag!!! Jeg tror eierne mine liker å plage meg nå om dagen jeg...
Turen oppover gikk faktisk bedre enn fryktet, siden jeg var så sliten etter å ha vært på både utstilling og ha herjet med Tjorven i helgen, at jeg sluknet ganske fort baki bilen. Det ble bare 2 stopp oppover denne gangen.
Det ene pit-stoppet ble i Skien. Eierne mine stoppet på en bensinstasjon for å kjøpe baguetter og å fylle vann på sikle-dyret baki, nemlig meg! De er tydligvis redde for at jeg skal gå tom for sikkel, noe jeg produserer i STORE mengder av når man kjører bil.  :)
Imens eierne mine gnagde på sine seige baguetter, så tenkte jeg kunne sjekke om det gikk an å bæsje i skråningen utenfor bensinstasjonen... Bæsjinga gikk som smurt helt til jeg skulle tasse uanfektet videre, for det hang nemlig ca 5cm med bæsj igjen utenfor rompa mi og dinglet, og DET er nemlig oooOOOoo-store-vanvittig-MEGASKUMMELT!!! Jeg hoppet opp i lufta og kastet hodet fra side til side og beit meg i rompa, løp i alle himmelretninger(pluss et par nye retninger som jeg fant opp) mens jeg peip og hylte som en stukket gris og gnei rompa bortover asfalten og bortover gresset. Eierne mine løp etter med tørkepapir og prøvde å hjelpe, men når de løper etter meg så får jeg jo litt slækk i båndet til å løpe på igjen... Ikke kunne hjulpet stort med litt usselt tørkepapir heller, dette var nemlig en megakrise (en anelse værre enn Cubakrisen på 60-tallet) og da må man ha hjelp av hele hæren, MINST!! Jeg ble ikke kvitt dritten(bokstavlig talt) før jeg satte meg til og trøkke ut litt til, DA var jeg en ganske så fornøyd lapphund i noen sekunder inntil jeg måtte inn i den møkka-bilen igjen.

Neste stopp ble i Åmot i Vinje, denne gangen skulle eierne mine kjøpe matvarer til å ha med på hytta, og jeg fikk en hvilepause på en fiffig liten plen. Denne gangen var paparazziene på plass i tilfelle en ny do-krise, men jeg liker ikke paparazzier så jeg kneip igjen og ble rasende på de:

Se så sinna jeg er på paparazziene! (Egentlig gjespet jeg bare, men det høres jo ikke så kult ut)

Pit-stoppet i Åmot varte bare en liten stund før jeg noe motvillig ble puttet inn i bilen igjen...

Etter en stund våknet jeg plutselig fra bilsyke-dvalen min av noen rare lyder utenfor bilen. Utenfor var det nemlig ca en million(omtrent) saueliknende dyr med skjegg som hadde omringet bilen og ikke ville flytte seg en millimeter! Vi hadde nemlig kommet frem til en seter som bilen skulle parkeres på, og de siste 100meterne var det stappfullt med noen lite smarte dyr som eierne mine kalte for geiter! Til slutt så kom ikke bilen av flekken, så matmor måtte ut å dytte bort geitene(dytt bort en, og så kommer hundre nye for å se om man har noe gøy å tygge på). Jeg var redd de skulle spise opp bilen, så jeg satt baki buret mitt og boffet og bjeffet for å hjelpe til med å skremme de vekk. Bjeffinga mi er nok meeeget skummel, for bilen kom frem de siste meterne og innenfor porten som holdt de bilspisende uhyrene ute.
Endelig fremme tenkte jeg, men neida, eierne mine var ikke ferdige med dagens Leo-plaging, for vi skulle nemlig GÅ videre uten bilen, det vil si at vi måtte gå ut til de geite-uhyrene igjen!!
Heldigvis var geitene litt snillere enn de så ut til, så vi fikk sneket oss forbi uten å bli spist, jeg fikk til og med luktet på noen av de. Jeg var stille som en kirkerotte(er ikke det et utrykk?) for å ikke tilkalle unødvendig oppmerksomhet:

Her har vi sneket oss ut av seteren og lister oss forbi noen få av geitene som står i melke-kø mens jeg nynnet på "Å jeg vet en seter med så mange gjeter, noe har en bjelle når de går i fjellet..." siden det sikkert er yndlingssangen deres... :) Leo = Snill mot geiter og andre usannsynlig dumme dyr.

Etter å ha kravlet oss opp en superbratt bakke kom vi til et kjempeskummelt tre som var nesten like skummel som en kuosaurus:

Jeg boffet og knurret, men etter å ha snust litt på treet så fant jeg ut at det egentlig var et ganske snilt tre som var litt gammelt og krokete. Det er viktig å boffe på gamle ting som er krokete, som feks menneskene som bor på gamlehjem, selv om jeg ikke får lov...

Etter å ha gått i over en time, og over et helt fjell kunne vi endelig se hytta:

 Hytta er selvfølgelig helt på andre siden av vannet, ingenting skal være lett nå om dagen...

For en gang skyld hadde eierne mine et tjuvtriks på lur som faktisk hjalp en sliten Leo, nemlig en båt. Biler er teite fordi man kan jo like gjerne gå, mens båter er smarte siden lapphunder liker jo ikke å svømme(bortsett fra Tjorven):

Båt er gøy, og mye bedre enn å svømme vil jeg si! Hmm..den padle-åra så ganske god ut egentlig!

Når vi kom frem var jeg så sliten at jeg ikke orket å snuse rundt i hytta engang, jeg bare la meg til å sove under bordet:

Dette er ca 5minutter etter vi kom inn døra. LITT sliten nå gitt...

Dagen etter så våknet vi til sol (utsikt fra hytta):

På andre siden av vannet kan man se fjellet vi tuslet over, ikke rart jeg er sliten...

Etter en så strevsom dag jeg hadde i går med bilkjøring, langtur og do-krise, så skulle det bli deilig å ligge i skyggen og slappe av i dag tenkte jeg, men neida, eierne mine fant nemlig ut at vi skulle gå til et annet vann som ligger ENDA lengre opp på fjellet! Lurer på hva det feiler de folkene mine?! Tror jeg må sende en melding til fastlegen deres og be han skrive ut litt beroligende midler til de...

Eierne mine fortalte at dette vannet vi skulle gå til het "Kråketjønn", og da ble det straks MYE morsommere å gå tur, for der er det sikkert mange tusen kråker, og kråker er gøye dyr å prøve og fange!! Men for å komme til Kråketjønn måtte vi selvfølgelig gå over nok et fjell, denne gangen måtte vi over fjellet bak hytta:

Se så langt unna vannet ved hytta har blitt allerede, og vi som ikke har kommet opp på toppen engang.

Her har vi endelig kommet til toppen av fjellet bak hytta:

Matfar spør om vi skal gå videre, men jeg later som om jeg ikke skjønner hva han sier og forsøker å se mest mulig tilbakestående ut. :) For når man først er kommet til topps må man jo ta en pause syntes jeg.

Her er matmor og jeg litt uenige i hvilken retning vi skal gå:

 Jeg er sikker på at stien går opp her, men matmor er lat og tusler nedover skråningen... Ikke rart vi må gå mye omveier når hun skal vise vei. Matfar er det antakelig ikke noe hjelp å få av, for han er nok helt ubrukelig på å finne stier siden han må ha et tau festet i meg for å ikke gå seg bort...

Matmor jukset siden hun hadde vært her før, så hun fant frem selv med elendig veivalg, hadde vi valgt min vei så hadde vi nok vært fremme for lenge siden(eller aldri, ikke godt å si):

Dette er altså Kråketjønn, og jeg fikk øye på kråka med en gang, se den svarte prikken oppi høyre hjørne av bildet! Matfar la ikke merke til kråka før han så på bildene når han kom hjem, men det er jo ikke lett å se når et kamera sitter fast i øyet heller... Etter en grundig zooming på bildet så fant matfar ut at det måtte være en spurv, som om jeg bryr meg om det:
spurv er fugl og det er jo kråke også, altså: spurv = kråke(Leo-logikk er minst fire nivåer høyere enn det han derre mister Albert Einstein noen gang klarte å skjønne noe av..)

Eierne mine skulle selvfølgelig gjøre noe så kjedelig som å fiske i vannet:

Fisking er å veive med en pinne med en tynn snor i enden.. En ganske døv hobby spør du meg!

Jeg syntes fiskingen var NOE kjedelig å se på...

...så jeg fant meg en kjølig plass å sove på innunder noen steiner sånn halvveis nedi vannet. Flink?!
Man er jo en finsk lat-hund.

Plutselig klarte matmor å fange en fisk...

...og den ville jeg også hilse på! Dessverre hadde de fanget en stum fisk, så det var ikke så mye spennende denne kunne fortelle.. Men den luktet VELDIG rart.

Tynn i pelsen var den også, så det er rart den overlever oppi kulda her!

Etterpå tuslet vi over fjellet igjen, tilbake mot hytta. Vi la inn en liten pause på toppen igjen:

Her ser man tydelig hvor dumme mennesker er, de vet ikke engang hvilken side av en stein skyggen er på! Jeg fant den på under 5 sekunder...

Når vi kom ned til hytta så fant jeg ut at vi hadde fått besøk av noen lokale innbyggere:

Her er hele nabolaget samlet.  Jeg ville veldig gjerne hilse på de, men bygdefolket oppi her ville ikke snakke med en "bytulling" som meg og løp avgårde... (For disse folka her så er tydligvis Kodal regnet som en by)

Heldigvis så kjente matmor den ene sauen fra før, siden hun ga den mat og salt ifjor. Det var den eneste sauen som torde å komme tilbake for å hilse på oss (sammen med ungene sine da, men de har jo ikke egne meninger):

 Ojojoj, dette var gøy!! Jeg la meg helt flatt for å ikke skremme de bort, siden jeg er jo så vanvittig stor og skummel når jeg står oppreist... Men sauen ble snurt og gikk avgårde når den skjønte at den ikke fikk noe mat denne gangen.

Etterpå skulle eierne mine ut å fiske i båten. Båt er gøy, så jeg ville sitte foran og holde utkikk:

Dette er kaptein-plassen i båten! God utsikt og deilig kald vannsprut fra bølgene! Båt er DIGG!!!

Det var ingenting som kunne få meg bort fra goplassen i båten...

...bortsett fra når matfar fikk en stor sprellende fisk. Da måtte jeg bli en av "gutta på gulvet" jeg også for å sjekke den ut. Ting som spreller er nemlig gøy å bite i, noe jeg selvfølgelig ikke fikk lov til denne gangen heller...  Dumme mennesker jeg har fått!!!!


Neste dag var været omtrent sånn:

Man kunne ikke engang se de høye fjellene på andre siden av vannet. Finfint vær å gå hjem i for meg som er lite glad i sol!!

Før vi kunne dra måtte matmor re opp sengene...

...men jeg syntes vi skulle være på hytta litt til siden jeg syntes det var så fint her. Så jeg hoppet opp i senga og så veeeldig trist ut...

Matmor syntes det var en anelse vanskelig å re opp når jeg lå der og forsøkte derfor å lokke meg ut av senga:

...mens jeg latet som om jeg var døv og kikket på taket mens jeg så uskyldig ut, man må jo forsøke alle triks for å få igjennom vilja si!!

Manipuleringen min gikk relativt dårlig. Så avreisen ble utsatt med bare ca ett minutt tross mine iherdige forsøk på sabotering...  På vei tilbake over fjellet plukket matmor multer:

Matmor tok de modne bærene, mens jeg spiste både de som var modne, de som var umodne og alle plantene som hang fast i bærene. Viktig å spise opp alt vettu, man må jo ikke spare noe til kråka!! :)

Jeg badet dessuten i en bekk (må jo vise frem noen av triksene jeg har lært av Tjorve-lorva):

Ikke noe vassfis denne karen lengre nei... Jeg fant dessuten ut at bekke-skum var skikkelig digg å drikke!! Namm!! (Æsj, sa folkene mine, men de har jo ikke smakt på det engang og da har de ikke stemmerett...)

Her er vi på vei over toppen av fjellet på vei tilbake til bilen:

Her oppe i høyden er grusen av en ganske grov størrelse, og grus er digg å gnage på:

Her smaker jeg på en "varde". Ganske god smak i den gitt. Rart at ingen har spist den opp før, så fint stablet som den var og greier?!

På vei nedover fjellet så sporet jeg opp et reinsdyr:

Her er litt av reinsdyret jeg fant... Jeg er en flink sporhund altså!! Men jeg fikk jo selvfølgelig ikke lov til å ha med meg dette reinsdyret hjem av de sære eierne mine heller, siden de mente at det ikke var noe for bjørneunger som meg. Voksne bjørner skal liksom ha all reinsdyr-moroa for seg selv?!? Dårlig gjort altså...

Siste bakken på vei ned til seteren der bilen har gjemt seg for geite-uhyrene:

Ned her er det omtrent tusen bratt(hva var måleenheten på bratthet igjen?!?) De som har ille bra syn kan se et par hundre tusen av geitene (hvite prikker) på og ved veien i toppen av bildet ved vannet der, det er nemlig de jeg stirrer på og logrer til (de kan helt sikkert se en hund som logrer på en kilometers hold når de ikke ser en bil som er 10cm unna?!). :)

Så var det tid for å kjøre hjem: litt dytting og venting på geiter og 3-4 timers kjøring senere så var vi hjemme igjen. Da var det godt å sette seg i godstolen med et godt tyggebein gitt:



Her går det så melketennene spruter.. NAMM!!!



God helg til alle!