Leo får juling!

Heihei!! :)

Nå blir det bare varmere og varmere for tiden og det er noe jeg liker svæææært dårlig, noe sikkert de fleste andre hunder med litt pels er ganske så enige i. Mennesker får visstnok ofte depresjoner når det er kaldt og deilig ute, mens vi hunder får det desto værre når det er varmt og fælt,
Konklusjon: mennesker er rare...
 Heldigvis er kommunen her vi bor meget nøye med å passe på at kommunens innbyggere ikke blir deprimert av den grusomme varmen (med "innbyggere" mener jeg selvfølgelig hunder, for menneskene som bor her driter de selvsagt i, det skulle bare mangle). For å unngå deprimerte hunder arrangerer kommunen hvert år noe som heter "De grønne turene" for å holde oss i aktivitet inntil den nyyyydelige kulden kommer tilbake igjen! :)

Her er jeg på en såkalt grønn tur i nærheten av Andebu. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de kalles "De grønne turene" siden jeg ikke kan se noe grønt her?! Merkebåndene de bruker er jo gule, så da burde det vel hete "De gule turene"?! Ja, ja... moro med nye områder å utforske er det i hvertfall!!

Her er et bilde av baksiden av turheftet:

Det er 10 turer som skal gåes, og hittil er vi ferdige med 6 av disse.
I bunnen kan man se hullene etter stifteklemmene man må bruke på andre siden av arket for å bevise at man har gått turen (eller så kan man lage falske hull med tennene, det funker sikkert det også).
Den "uthevede stien" i forrige innlegg var forresten også fra en slik tur(nr8 for å være nøyaktig

Matfar må nok forresten belage seg på å gå tur nr 10 om igjen, for han glemte å ta med kameraet når vi besøkte vestfolds høyeste grantre! SKANDALE!!! Er det noe jeg digger så er det jo grantrær, og den super-kongegrana ville jeg selvfølgelig løpe rett ned! :) ...Men det er jo en fordel å ha kamera-crewet på plass når man gjør et 41meter høyt grantre om til et 41 meter langt grantre, for det blir en stjernesmell!! :)  (bonden er sikkert like fornøyd uansett om det er vestfolds høyeste eller lengste tre han har, rekord er rekord sa folk!)

Her er vi på vei opp til en topp som heter "Skør" i Andebu:

 Det stod i heftet at vi skulle "opp en litt bratt steinur". Jeg tenkte: "Muhaha! Hva vet vel noen kontor-rotter i kommunen om hva "bratt" er?!" Jeg kommer sikkert ikke til å merke at det går oppover engang!"  ...men jeg glemte visst at jeg bor i en SP-styrt kommune med bønder og det som værre er bak spakene, for når kommunen sier "litt bratt" her i bygda, så står det følgende i Oslo-Turheftene:
"Jæsklig farlig og superbratt stup opp mot, og eventuelt godt over, 90 grader!!!! LIVSFARE!! Hold avstand, se opp for steinras og gjøkunger".
Heldigvis for Oslo-folket så er det lite med stup i nærheten der, så det står som regel følgende i turheftet der i stedet: "Ta trikken til Bjølsen, stifteklemme ligger på perrongen, ta så T-banen tilbake til Frogner".

Heldigvis er vi hunder utstyrt med piggsko og firhjulstrekk fra naturens side, så denne fjellklatringen bød ikke på så altfor store problemer for meg, men menneskene er jo som kjent ubruklige på fjellklatring på grunn av manglende firhjulstrekk, så derfor hadde de vært snille og lagt ut en stige til de (stigen var riktignok råtten og antakelig livsfarlig å bruke, men nye kamera-crew selges sikkert billig på finn.no):

 Toppkvalitets stige her ja! Jeg kunne vel egentlig trengt en ny og litt bedre kameramann, men dessverre tok matfar steinrøys-veien fremfor stigen...


Her har jeg kommet nesten helt til topps i steinrøysa:

 Matfar mente at jeg var litt ute av kurs, men jeg syntes det var så gøy å hoppe rundt som en fjellgeit at jeg glemte å følge stien...

Her har vi kommet til toppen:

Ett stykk sliten fjellgeit! Det tar på å trekke et menneske opp et stup gitt!
Her oppe var det forresten bare en kjedelig mobil-antenne, og så kunne vi se noen mil.. Kjedelige greier for en lapphund som ikke har tålmodighet... Vi stikker!

Her er vi på vei ned:

Jeg holder utkikk etter eventuelle farlige dyr, selv om det er veldig mye sjeldnere at noen blir spist opp av ugler og grizzlybjørner her i Andebu enn det er i de dype Kodal-skogene! Der er sånt nemlig dagligdags...

Matfar var litt treig med til å trille ned skråningen...

...så jeg benyttet meg av anledningen til å trene på litt tre-knekking på en bitteliten 15-meters gran. Man må jo trene litt før super-kongegrana skal taes! :) Det var kanskje litt dumt å velte treet rett over stien, men pytt, man kan jo ikke tenke på alt heller!

Her er vi på neste grønne tur:

Her var det ikke så veldig bratt, men det var desto varmere! Godt man kan legge tunga ut på siden for ekstra kjøling igjen nå som sårene har grodd!

Denne løypa skulle vistnok føre til selveste hulen til Huldra! Dessverre så aner jeg ikke hvem Huldra er, men "Huldra" hørtes vel ikke så veldig skummelt ut?! "Skjære" og "Kjøttmeis" høres mye skumlere ut spør du meg...

Her har super-sporhunden Leo funnet hulen:

Ikke spor av hverken hulder eller bulder inni her...men det var masse deilig og kaldt vann inni her da! Det måtte jeg selvfølgelig drikke opp først... Hmmm, det luktet litt bjørn her inne også... rare greier...

Matfar hadde ikke tid til å vente på at jeg skulle drikke opp de siste 150 literne med vann, så vi måtte gå videre...

Mye finfin skog her også, selv om det er litt for lite kongegraner her for min smak. Bøk blir liksom ikke heeelt det samme...

Her har jeg funnet en ny hule:

 OoooO-SHIT! En hale?! Spooky! Best å stikke før noen vil ha den igjen!

  Best å holde hodet lavt et par dager og holde seg unna disse løypene inntil halen er montert på riktig eier! Da passer det bra at eierne mine skulle ha meg med på en aldri så liten Tjøme-tur! Det er alltid supergøy å leke med Tjorven og Milli!
Eierne mine ville at jeg skulle bli saue-rein (hva nå enn det skal bety, sauer er jo stort sett fulle av skitt, er de ikke?!), så jeg måtte visst hilse på noen såkalt "gamle gretne sauer" som om de er noe renere enn ungsauer?!... :

"Jooohooo, saue-tryner!" Disse er det sikkert gøy å løpe etter.. :) Jeg tusler bort til sauene og gjør meg klar til litt morsom saue-skremming...

...men plutselig klikket den ene sauen i vinkel, og jeg måtte løpe for livet!! (Halen min kan såvidt sees til høyre i bildet)

Hjelp!!! Her ble det saue-juling på selveste Leo gitt...

 ...for denne superskumle gjengen kødder du ikke med! Mon tro om sauer egentlig heter dinoSAUER og er i familie med kuosaurusene?! Jaja, heretter skal jeg holde meg LAAANGT unna disse voldelige skapningene hvertfall!!

Heldigvis var det ikke bare saue-juling å få, det ble det litt tid til herjing med Tjorven og Milli også! Milli er ikke sååå glad i herjing som det Tjorven er, men med litt "oppmuntring" i form av litt plagsom oppførsel fra min side, så ble da hun også litt herjete:

  Her prøver Milli å hevne seg, og da er det best å skvette unna, for hun er mye sterkere enn hun ser ut til...

..men Milli har ikke sjangs i havet mot disse supertriksene i ekstremfart. Tjorven hadde tatt meg lett, siden hun er rask som en riflekule i medvind, men Milli derimot kan jeg løpe ring rundt med to labber på ryggen og én i øret...

...trodde jeg... Her bruker hun det aller skitneste trikset i hele boka, nemlig: "tråkking på båndet"! JUKS!! Hun kan visst et og annet triks selv om hun er blond gitt... Jaja, da ble det litt juling på meg igjen. :)

Heldigvis (for meg) så er ikke Milli like voldelig som sauene, så det ble mere kjeft enn juling egentlig. Dessuten er hun ikke så veldig langsint,for det har hun jo ikke tid til. Hun må bruke tiden på viktigere ting som å sole seg sånn at hun kan bli enda litt penere, dessuten kan man jo få sinna-rynker på nesen hvis man er sint for lenge, og er det noen som er opptatt av utseendet så er det jo Millimor! :)


Ha en finfin uke!

Superbamseklem fra Leo