Ferien er over! Endelig fred å få...

Hei

Nå har jeg hatt 3 ukers "sommerferie" med folkene her i huset, og jeg må si jeg gleder meg til at de skal begynne å jobbe igjen snart! Det er nemlig utrooolig slitsomt når jeg aldri får vært alene hjemme og slappet ordentlig av... "Ferie" innebærer visst at man alltid skal gjøre noe, og det blir litt slitsomt i lengden for meg som er vant til å sove hele dagen (og natten). Heldigvis er ferie veldig morsomt selv om det er slitsomt.

Her spiller jeg fotball i beste lapphund-i-sommersol-stil:

Eller var det "slapphund"-stil det het?! Uansett, her ligger jeg å fantaserer om hvor fint det blir når jeg får bitt den hersens ballen i fillebiter, noe jeg har prøvd på maaange ganger allerede! Men den er dessverre ganske vrien å få godt tak på den ballen, og det er altfor varmt til å prøve nå... Vi tar den til høsten tenker jeg...

I ferien fikk jeg også til slutt lurt med folkene mine til hytta PÅ fjellet istedet for den som er nedi dalen 4 km unna, og der er det alltid mye deiligere temperatur på sommeren enn det er hjemme, for det er nemlig sjelden over 20 grader der.
Etter 3,5 timers biltur og en laaang gåtur med en våt langline som bremset veeeeldig, så ble jeg ganske sliten, dessuten måtte jeg gå med "tung" kløv med mesteparten av maten min også. Over en halv kilo mat i kløven, det er syyykt mye det!!! Da blir det tungt altså...(dessuten er det veldig psykisk tungt når sideveskene kommer borti alskens steiner og kratt tenk!)
Båten som skulle brukes til å frakte oss over vannet og bort til hytta hadde fått alvorlig grisebank av den hersens vinteren igjen, og denne gangen hadde den fått noen heftige banesår som holdt på å sende den i graven (i fjor var det bare en 15 cm sprekk i baugen):

Her har glassfiberen i bunnen av båten sprukket fullstendig i nesten hele båtens bredde på innsiden. Den hadde dessuten sprukket i nesten hele båtens lengde på utsiden også, men det var jo i motsatt retning fra sprekken på innsiden så matfar mente at: "Det funkær sikkert. Det er jo sånn dobbeltbånn med skum og græier imellom!"  :)
Matmor var en anelse bekymret for båtens tilstand og foreslo å GÅ rundt vannet, noe som ville medføre minst en times gåing til!! Syke matmor!!!  Heldigvis for meg så er matfar minst like lat som meg, så båten ble lempet utpå vannet, og når det ble konstatert at den hverken bråsank eller lakk nevneverdig mer enn en sil, så ble det båttur på oss og jeg slapp å gå med den hersens kløven noe lengre:

 Her er kløven lempet av og hyttas beste soveplass er funnet, for under sofaen vil vel alle være?! Det er jo her hybelkaninene bor, og de vet vel litt om hvor det er best å slappe av tenker jeg...

Klokka halv 7 dagen etter så skulle jeg ut og se etter sauer, for det er sånn man gjør når man er på hyttetur nemlig! Og når jeg skal ut og se etter sauer, så må jo selvfølgelig matfar også stå opp:

Her har jeg funnet en finfin kampestein rett utenfor hytta sammen med radioantennen fra nittenpilogbue... Perfekt for sauespeiding tidlig på morgenen altså!! :) Dessverre hadde ikke sauene stått opp ennå (ikke matmor heller for den saks skyld), så sauene så jeg ikke snurten av... Dumme syvsoversauer altså!!!

Når matmor omsider våknet, så skulle vi visst gå til "Kråketjønni", men nå slapp jeg heldigvis de fæle sideveskene!:

Her er vi på toppen bak hytta på vei mot Kråketjønni. Det var ikke noen gigantiske kampesteiner oppå her, så jeg måtte vise meg fra min utrOOOoolig  geniale og kreative side, så jeg brukte to små steiner for å lage en finfin utkikkspost... Her skal snø, sauer, reinsdyr og mammuter overvåkes til de svimer av! Dessverre var det bare et par sauer å se, og de var laaaaangt unna, og den eneste snøen jeg kunne se var kilometervis unna! Utrooolig kjedelig!
 Etter en stund kom vi over den siste toppen sånn at vi kunne se ned til Kråketjønni, og der stod det et STORT, SVART og utrooOOolig skummelt dyr!! Jeg måtte løpe til matmor for å få litt moralsk støtte:

 OOoooohooooooOOoooi den var superduperskummel altså!!! Skal vi snu kanskje?!?

Sjekk det utrolig skumle dyret da:

Okay, det var kanskje litt vanskelig å se uhyret på dette bildet, men du kan altså se en skummel svart prikk nede ved vannet midt i bildet...

 Med litt hjelp fra ca en milliard gangers zooming (+/- litt),  pluss en rødglødende datamaskin etter heavy photoshop- tuning , ja da kan vel de fleste klare å se det skumle udyret hvis de legger til litt godvilje:

Sjekk det skumle dyret da! Mon tro om det er en svartbjørn?! Hmmm, rart at de sauene til høyre tør være så nære (oj, det rimte!!)?!

Etterhvert fikk jeg forklart at det bare var en svarthåret sau og det var jo litt flaut... Men til mitt forsvar så har jeg jo bare sett svarte bjørner i Kodal tidligere, aldri en svart sau, så da er det jo ikke så rart at man ble litt skremt da vel? Bjørner er jo farlige!! (Det kryr altså av svarte lakrisbjørner i Kodal for de som måtte lure på det)
 Det ene lammet som står rett imot hadde forresten skadet den ene forlabben sin, så det humplet rundt på 3 bein stakkar. Matfar ringte og sa fra til farfar om lammet, siden farfar kjenner så og si alle sauebøndene som bor oppi her...  (Og alle de andre som bor her, for det bor generelt ikke så mange folk her oppe igrunn...)  :)

Når vi kom ned til vannet så forsvant alle sauene opp i en fjellside for å spise, og eierne mine skulle fiske, det vil si at det ble utroooolig kjedelig for meg!! Heldigvis hadde matmor tenkt på meg også, og hadde tatt med et av de aller fineste pipedyret i hele verden til meg, nemlig dinosaurus-pipedyret som jeg bare får låne ved spesielle anledninger:

Her ligger jeg ganske så fornøyd og ni-piper til alles store glede mens matmor prøver å få fisk. Det er ikke størrelsen på pipedyret som teller, det er nemlig antall pip per sekund som viktig (lydstyrken er selvfølgelig MINST like viktig, men hvis man skremmer vekk jumbojetene i 10.000meters høyde, så er den sikkert kraftig nok)

Her er melodien jeg spilte på pipedyret (Les dette så fort du orker og øk så hastigheten 3-4ganger): "Pipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipipip"
...da har du omtrent melodien jeg spilte for eierne mine! Altså en fryd for øret om jeg må si det selv... Jeg er snill altså! Hmmmm... Kan ikke skjønne at sauene forsvant fra konserten min egentlig?!?!


Pipedyr kan også brukes til andre ting enn ni-piping (spesielt når man begynner å få alvorlig 3.grads øresus av all pipingen):

Her kaster jeg pipedyret avgårde samtidig som jeg prøver å fange det. Moro!!!
(Hva? Schizofren?! jeg?!)

Eller så kan man selvfølgelig lekesloss med det:

Her får jeg grisebank av pipedyret! Den er ganske tøff nemlig!! :)
 Det er mange timers moro i et godt pipedyr altså!!  :) (og dessuten veldig fine lyder å høre på for alle andre innenfor 3 mils radius)

Etterhvert ble det litt varmt å ligge å ni-pipe i solsteika, så matfar og jeg dro på ekspedisjon opp i fjellskrenten for å finne en snøflekk...

...og da er det bare en ting som gjelder: Full fart forover og full ADHD-raptus (som vanlig)...

...for snøen er til for å kose seg med har jeg hørt! :) Mmmm, deilige kalde snøen... Jeg blir her en stund jeg...

Dessverre kan man ikke bare kose seg i snøen hele dagen heller. Matmor ville ha fisk, så da må man sjøsette fiskehunden Leo og hjelpe til litt:

Her er jeg sjøsatt og i full sving med å legge ut nettet (båndet), nå blir det ikke moro å være fisk altså!!!

Her har jeg skremt en fisk inn på grunna, og jeg prøver febrilsk å grave den i land... Håper folkene liker gravlaks, for her blir det MYE graving!! :)

Etter sinnsyyyyykt mye graving og litt bobling/sniffing under vann fikk jeg til slutt fatt i den sleipe sniken! Muhahah!!! For det er nemlig EN ting man burde passe seg for hvis man er en slimete kaldblodig liten rakker som lukter værre en fotsvetten til matfar etter en 14-timerstur i fjellet, og det er nemlig MEG, for jeg syntes nemlig sure sokker er DIGG  :)
Menneskene kan igrunn bare kaste fiskestengene sine og begynne å dorge med lapphunder hvis de vil ha mer fisk, for de fiskeslukene de bruker fra før fungerer jo ganske rævva i forhold til meg!!! :)
(at fisken allerede var dau er vel for en bagatell å regne?!)

Jeg har ikke bare vært på fjelltur i ferien, for jeg har også vært på flere turer i Vestfold. Blant annet har jeg vært på sosialiserings-tur i skogen til den supersnille halvbrosjan "Frost" på Eik, og der er det MYE folk i skogen altså; for hvis man er (u)heldig så møter man kanskje én person med en hund på et par timers tur i skogen i Kodal, mens i skogen til Frost møter man gjerne 50-60 personer og 10-12 hunder! Ikke så rart at Frost ikke skjeller ut både folk og dyr, for han møter jo så mange hver dag at han ville blitt utslitt... :) Frost har også vært med på tur opp til bygdeborgen i Kodal i løpet av ferien. Frost er et naturtalent og han viste oss veien opp dit selv om han aldri hadde vært der før. Til og med matfar og jeg som har vært på bygdeborgen 20 ganger til nå i år klarte å gå feil fordi vi ikke fulgte Frost sine anvisninger... Frost er en lederhund det står respekt av! :)


 Og så har jeg selvfølgelig vært på besøk hos grymsyrran på Tjøme, nemlig Tjorven (og Milli):

  Og der blir man alltid møtt av en god velkomst-gruppeklem av Tjorven og Milli ,eller kanskje "gruppeangrep" beskriver det bedre...

 ..for her går det alltid hardt for seg! :) Tjøme-jentene legger ikke noe imellom når vi lekesloss gitt!

Når man har fått bitt fra seg(eventuelt blitt bitt fra(altså det motsatte)), så kan man jo prøve seg på å løpe om kapp med Milli:

Her går det unna!! Heldigvis er det ikke sååå vanskelig å løpe fra Milli når fotografene er til stede...

...for Milli ELSKER å posere på bilder, og da går løpinga litt dårlig for å si det sånn...Milli er pen og det VET hun! Hun skal jo delta på Miss Hundiverse 2012, så da må man jo ta seg godt ut på bildene, for tenk om Se&Hør hadde fått tak i et bilde av Milli hvor mascaraen renner!!! DET ville vært katastrofe det! ;)

 Man kan jo også prøve seg på å løpe fra en som er litt mindre opptatt av sminke og annet dilldall, nemlig Tjorven! :

Her går det SKIKKELIG styggfort!!! Tjorven er bare helt syyyyykt kjapp altså!! Det veltet sikkert noen sauer i forskrekkelse på nabo-jordet bare av å se på oss... Men når man løper om kapp med Tjorven så VET man at det blir tap, for ingen har klart å løpe fra Tjorven til nå (uten tjuvtriks da)... Tjorvis klarer faktisk å se bra ut på bildene til fotografene SAMTIDIG som hun løper fra meg, der har du noe å lære, Milli!! ;)  Men jeg er blid likevel jeg, for det viktigste er jo ikke å vinne, men å GI ALT...

...og DET kan jeg altså!! For på Tjøme er det fint å være Leo! Godt ferien er over nå sånn at jeg får hvilt litt, eller så tror jeg at jeg hadde kost meg ihjel snart! :)


Ha en fortsatt fin sommer!


PS: en del redigering er gjort siden innlegget ble postet.. Ble visst litt i seneste laget for hjernen min når jeg skrev første gang! ;)