Når Dovre faller

Hei igjen!

Det har blitt en stund siden sist jeg har fått skrevet her nå, men det er ikke på grunn av at det har skjedd for lite, det er heller at det har skjedd så mye at jeg ikke har hatt tid...

Siden sist så har jeg blant annet vært på hundekurs i Hallingdal, og når man først er i Hallingdal så måtte man jo svinge innom Nalle tenkte jeg. Nalle er fra de dypeste dalstrøka innaførr, og han er supersnill med mennesker, men mot andre hannhunder så er Nalle ofte en gammel og gretten gubbe. At han ikke liker andre hanner så veldig godt blir ikke stort bedre av at jeg er en ung jypling som kan være MEGET tøff i trynet mot andre hanner, for det jeg ikke har i kroppstørrelse, tar jeg glatt igjen med kjæften :) . Eierne våre fant ut at det var best å holde oss adskilt inntil videre av en eller annen grunn....

 Her sprader jeg rundt i hagen til Nalle med min nyutviklede moonwalk for hunder sammen med Molly  (ingen har forresten klart å gjenta dette trikset hverken før eller siden, ikke engang jeg...).
Det er forresten ikke sååå rart at Nalle ikke liker at andre hanner kommer innom egentlig, for det var jo opptil 5 flotte jenter i hagen hans, og de ville han nok ha for seg selv.. Disse jentene bestod av: Wilma, Molly , Svenske-Wilma(Svensk lapphund), Tjorven og Milli.
(Takk til Marianne for bildet)

Her var det mye ugler i mosen?! Her fra kvelden i forveien. Wilma til venstre, Molly og meg til høyre, og den svære ulldotten i midten er Prins. Prins er antakelig verdens snilleste hannhund, og vi ble kompiser med en gang vi fikk kommet bort til hverandre og hilse ordentlig (etter litt tøff-i-trynet-på-avstand-bråk fra meg selvfølgelig)... Prins har til og med blitt bestekompis med Nalle, og det sier litt. :) 
(Bildet har jeg på en usedvanlig ærlig og redelig måte stjålet fra Nøve)

Vi var også på superkurs med Hilde oppi Nesbyen, og vi lærte masse nye ting, det kan du lese om på Gry's blogg HER ,
eller på Nøves blogg HER

Jeg har selvfølgelig ikke bare vært i Hallingdal den siste måneden, jeg har blant annet vært på utstilling i Sandefjord:

Utstillingen gikk over all forventning og jeg ble "EXELLENT". Visstnok ikke dårlig med tanke på ring-oppførselen min:

Her utføres kommandoen "Stå" på mesterlig vis! :) Dommeren snakket engelsk, og på engelsk så betyr sikkert "stå" det samme som "dekk", gjør det ikke?! Dommeren anbefalte mer ringtrening av en eller annen grunn. Jeg skjønner ikke hvorfor...

En dag fant matmor ut at jeg skulle få tørrfisk "fordi det er så bra for tennene", og da syntes hun nok at folk med bulemi har nyyydelige tenner, siden jeg kastet opp mange ganger daglig i dagesvis etter å ha fått i meg den ekle fisken.
Det hele endte med at jeg måtte til dyrlegen og få medisiner mot dårlig mage... Eierne mine lurte fælt på hvordan de skulle få meg til å spise medisinene mine, siden det å få medisiner via sprøyte rett i munnen er uaktuelt for meg (man må jo være litt sær), så jeg spyttet ut alt med en gang. Eierne mine holdt på å gi opp, men da oppdaget jeg plutselig at det lå noen digge medisiner på gulvet (med litt deilig sikkel rundt) som jeg slurpet i meg på null komma niks, for alt som ligger på gulvet er nemlig superdigg (matrester, grus, hybelkaniner, døde fluer, katter, ulldotter fra meg selv osv.)! Etterhvert skjønnte matfar at det var enklere å kline medisinene rett utover gulvet enn å prøve å tvangsfore meg... Medisinene hadde antakelig smakt ENDA bedre hvis jeg ikke hadde fått lov til å spise det, men man kan ikke få til alt på en gang. :)
Heldigvis virket medisinene kjapt, så nå kan jeg faktisk spise igjen...

I helgen så var vi på hyttetur i Grungedal igjen, og matfar fant ut at vi skulle tusle en tur oppi Haukelifjell:

 Hvis man ser veeeeldig nøye etter på bildet, så kan man se noe hvitt ved siden av veien som er helt uuutrooOOOoolig moro å leke med, nemlig...

..SNØ!!! HURRA!!!!!! Og som alle sikkert forstår så blir man alltid hoppende glad av snø (for snø er jo like flott om det er midt i januar som i slutten av juni, eller?!).. Uansett: FULL ADHD-TAKEOFF kommer helt automatisk når det er snø!!! (Legg merke til hvordan båndet ligger i en perfekt rett linje på grunn av den formidable retningsstabiliteten min) 

Her står snøspruten mens jeg forsøker å spise opp all snøen i hele verden samtidig som lydmuren holder på å briste.. Snø er DIGG!!!

Uheldigvis så hadde jeg på meg sikkerhetsline sånn at eierne mine fikk stoppet meg rett før jeg fikk løpt på meg hjerteinnfarkt og det som værre er. For hvis jeg ikke hadde hatt sikkerhetsline så hadde jeg nok løpt rundt oppi der ennå, det hadde vært helt supert!

Her kan man faktisk se at jeg er større enn fjell! Jeg er nemlig minst et hode høyere enn "Store Nup" på 1661meter.  Det vil si at jeg er 1661,2 meter høy eller noe sånt, altså er jeg på størrelse med Dovrefjell! TØFT!!!
Det er forresten mange stooore kampesteiner som ligger og slenger rundt her i fjellet, og jeg ville selvfølgelig klatre opp på alle sånn at man får litt oversikt:

  Denne her var veldig stor og fin! Herfra kan man kan se pippiper og reinsdyr på flere kilometers hold! Lurer på hvilken tulling som har mistet alle disse kampesteinene rundt her egentlig... Jeg vil hvertfall ta med en sånn stein til å ha på verandaen hjemme, da hadde nok nabobikkjene blitt misunnelige tenker jeg... :) Lurer bare på hvor i bilen jeg skal gjemme den uten at eierne mine merker noe?! På taket kanskje?!

Snøen er ikke bare for moro, den er også perfekt for soving! Jeg håper de begynner å selge snøflekker på Rimi snart, for jeg vil ha en snøflekk i senga mi hjemme også...

Neste dag dro vi til Langeidvatn som vi var på for 4 uker siden, men nå var det ikke så mye snø der lengre:

 Her står jeg på toppen av Bunuten (1001moh) og speider etter snø, og det var fortsatt masse igjen(se feks på fjellene i bakgrunnen), men de store mengdene var litt for langt unna til at eierne mine orket å gå dit, heldigvis fant jeg en mini-snøflekk nede ved vannet:

Herlig, min egen lille mini-snøflekk! Her kan jeg bo!! ..ØYH!...NEEEEEEI!!! Matmor stjal en bit av snøen min...

...og kastet den i vannet!?! Har hun blitt helt tullete?! Kaste dyrbar snø på den måten da gitt?!?!

Her forsøker jeg febrilsk å redde snøen fra drukningsdøden...men det er for sent, den har omkommet og blitt til sørpe stakkar.. DUMME mennesker! Alt de tar i blir ødelagt! De klarer ikke engang å slå en spiker i veggen uten å ødelegge både spikeren, hammeren og veggen i samme slengen...

...oj, se der! En pinne i vannet!?! DEN kan jeg hvertfall redde!

 Her trekker jeg den forulykkede pinnen forsiktig opp på land...

...og for å være på den sikre siden så trekker jeg den langt opp på land...

...og da mener jeg LANGT opp på land!!! Man må jo være på trygg avstand fra disse menneskene som kan finne på å hive den stakkars pinnen uti vannet igjen!

Dovre faller:
Etterhvert skulle vi tusle videre langs vannet, og jeg fant ut at det var veldig moro å løpe i vannkanten helt til vi kom til et veldig glatt og bratt fjellparti. Der begynnte jeg nemlig plutselig å skli på alle fire hjulene med alt av pigger og klør ute i maks angrepsvinkel, og etter noen laaaange sekunders intens kamp med kloring og spinning sidelengs bortover det glatte fjellet så måtte jeg til slutt gi opp for naturkreftene:

Her er alle klørne utslitt og vannet ble til slutt den eneste utvei, og alle de 1661,2 meterne med Leo ble plutselig til null! Dessverre rakk matfar å finne frem kameraet før jeg måtte gi opp mot overmakten (tyngdekraften), ellers så kunne denne ganske pinlige hendelsen gjerne blitt glemt for min del altså... Det er virkelig på tide å få vært litt "uheldig" med det kameraet en dag nå...

 ...men enn så lenge får jeg sitte her og fantasere om hvordan det skal ødelegges... Muhahaha!!

Ha en fortsatt fin helg!