På utstilling!

Hei igjen folkens.

I dag ble jeg vekket av de gale eierne mine i 6-tiden på morgenen på en LØRDAG!! Syke menneskene... De kunne i det minste sagt fra i går, sånn at jeg kunne lagt meg litt tidligere og ikke sittet oppe hele natta og sett på fantastisk interessante programmer på tv-shop...
Grunnen til denne grusomt tidlige vekkingen var vistnok at vi skulle på utstilling. Jeg har ikke den minste anelse om hva "utstilling" er for noe egentlig? Skal vi stå i et buttikkvindu hele dagen og prøve å lure folk til å handle mere klær kanskje?
Men som vanlig så bar det inn i den hersens bilen igjen, noe som har blitt ganske vanlig at jeg må hver gang jeg ikke skjønner helt hva vi skal. Mon tro om jeg hadde sluppet å være i bilen hvis jeg hadde visst hva vi skulle!? :)
Eierne mine kjørte en goood stund, helt til vi kom til en kjempestor båt med navnet "Bastø 1", denne båten var faktisk så stor at jeg ikke trengte å bli løftet ombord, de tok nemlig med seg hele bilen oppi (og hundre andre biler). Stooore fine båten!! Hvorfor har ikke eierne mine kjøpt en sånn båt til hytta si tro?!
Båten bråkte ganske mye der det var sitteplasser for biler, så eierne mine tok meg med opp til et rom som det var sitteplasser for hunder. I starten var det bare meg i hunde-rommet (og eierne mine da), så da kom det en god del barn og voksne innom for å klappe på meg og å spørre om hvor gammel jeg var, åssen rase og sånn.. Jeg syntes var supermoro med besøkene, for jeg liker nemlig å hilse på alle, og nå har jeg nok snart hilst på alle menneskene i hele verden(det kan da ikke være sååå mange flere mennesker jeg ikke har hilst på til nå?)  :)
Etterhvert kom det en kjempestooor Ridgeback inn i hunderommet også, så da ble det dårlig med besøk fra andre mennesker, men jeg ville gjerne hilse på Ridgebacken også jeg, selv om den veide 8 ganger så mye som meg,  jeg er jo en hilse-på-alt-mulig-rart-lapphund! :)

Etter å ha kjørt bil og båt og bil igjen, så kom vi til slutt frem til et sted med navnet "Råde". Råde må være hovedstaden i Norge, for det var nemlig mange hundre hunder og mennesker der!! Og jeg hadde ikke hilst på noen av de fra før! Jeg tenkte jo selvfølgelig da at jeg endelig skulle få hilse på resten av hundene og menneskene i hele verden, men det fikk jeg ikke lov til av eierne mine... Nei jeg måtte nemlig sitte stille og ikke gjøre noenting!! Slemme eierne mine....

Dette er utstilling:

Utstilling går ut på å være stille og ikke leke med noen, selv om det er maaange å leke med! Ganske kjedelig egentlig..

Etter å ha sittet stille i en forferdelig varme i et par timer, så kom plutselig Sissel(min aller første matmor) for å hilse på! Hun hadde jeg ikke sett på et par måneder, så jeg ble sånn ca tusen glad (tusen er veldig mye, og jeg ble veldig glad!)  :) Eierne mine syntes også at det var veldig koselig å se Sissel igjen, selv om de ikke har vært hos henne mere enn noen få timer tidligere. Jeg har vært hos henne i mange måneder(ihvertfall 2), så da kan dere jo tenke dere hvor koselig JEG syntes det var. Jeg holdt på å logre halen min ut av ledd... :) 

Sissel gikk bort til noen andre etterhvert og da kjedet til og med matfar seg så mye at han dro meg med på en liten gåtur:

Endelig kunne jeg bevege meg litt, men ikke mye, de hadde nemlig satt på meg ett nytt og teit bånd som var litt for kort. Jeg tror eierne mine har glemt et jeg har vokst, for man kjøper vel ikke kortere bånd når man blir eldre?!

Vi tuslet litt rundt utpå plenen, og møtte plutselig på en snill mann:

Her følger jeg kommandoen "stå" til punkt og prikke mens jeg slikker den snille mannen i ansiktet. Jeg er et multitalent! (kan ikke skjønne hva de i bakgrunnen flirer av?!)

Den snille mannen ville se åssen matfar bevegde seg på flatmark, så han ba han om å gå ei runde, og siden jeg ikke hadde noe spesielt annet å finne på så tenkte jeg at jeg skulle være snill og være med:

Matfar bevegde seg som vanlig som et troll i eske, så jeg prøvde å instruere han litt underveis...

Etter at matfar hadde tuslet litt rundt utpå plenen så gikk vi bort til den snille mannen igjen:

Her ser igrunn alle sammen litt sløve ut, men det har sikkert noe med varmen å gjøre... Halen min er helt utslitt etter å ha hilst på Sissel, så den orket jeg ikke å ha oppreist lengre. :)

Den snille mannen sa at matfar var: "4 måneders velbygd baby (tror han bommet en smule på alderen),

tilstrekkelig størrelse og kraft, ganske kort, fint hode, normal vinkling, litt fallende kryss og litt lavt ansatt hale, ennå valpe ull. Beveger seg lett med bra steg"

Dette var visstnok bra så han fikk en sløyfe med "BIR Valp" og en deltakersløyfe:

Snille mannen gir bort sløyfer til matfar mens jeg har gjemt meg bak den snille mannen pga paparazziene...

Sløfene var nok mye verdt siden jeg fikk ikke lov til å spise de opp, men jeg fikk i det minste lov til å passe på de da:

Hadde bare bittelitt lyst til å tygge litt på disse, men jeg latet som om jeg ikke så de... 

Det er tydelig at vi hundene fra kennel fjelldronningen er flinke til å lære opp eierne våre, for det var nemlig flere av oss som hjalp eierne våre:

Her er det Fjelldronningens Jackie som lærer opp Mariken i å stå, noe som endte med:  "Excellent, 1 konk, CK, RES CERT og 2. btk"  Noe som sikkert er veeeldig bra, men jeg aner ikke hva de tingene betyr...

Etter litt for mange timer i solsteika så sloknet jeg:

Så lenge nesa er i skyggen så blir det myyyye kaldere.  

Eierne mine fant ut at jeg var litt for sliten til å vente på "BIS"-utdelingen, så vi droppet det og dro hjem. Jeg var så sliten at jeg var helt i ørska til langt utover kvelden. Godt det blir en rolig dag i morgen! (tror eierne mine hvertfall, men de skulle bare visst hva grom-søstra mi og jeg har planlagt, hehe... :)

God natt folkens!

Nok en hyttetur..

 Hei igjen alle sammen!

Nå har jeg vært på enda en liten hyttetur, matmor og jeg dro nemlig for å besøke mormor på hytta i Valle. Denne gangen var ikke hytta på noe fjell, nei denne her lå visstnok midt på vannet, oppå noe som de kalte for en øy. Jeg har aldri sett eller spist en øy før, så dette syntes jeg hørtes spennende ut.  Matfar ble hjemme siden han måtte male huset, men det er jo bare digg å få være uten superpappa-razzien i en helg, da blir det ikke sååå mange bilder av meg i mine eventuelle pinlige stunder.. :) Når vi hadde kjørt bil leeeenge(sånn omtrent en time) så kom vi frem til ei brygge. Jeg kunne ikke se noen hytte så jeg skjønnte ikke helt poenget med å sitte der å glo.. Etterhvert så skjønte jeg at matmor ville ha meg oppi noe de kalte ei snekke. Snekka var litt rar men jeg hoppet sånn halveis frivillig ned i den når jeg fikk valget mellom å måtte kjøre bil hele veien tilbake igjen,  eller bli med oppi denne rare plasketingen, og da var det jo ikke vanskelig å velge for en som meg som er litt under middels glad i å kjøre bil...


Her sitter jeg oppi det de kalte for en snekke.. Snekke er noe som jeg syntes liknet litt på en båt, men den er sikkert bygd av en snekker eller noe... Mormor var imponert over hvor flink jeg var til å sitte stille! Jeg trengte ikke fortelle at jeg var så bilsyk at jeg ikke orket å gjøre noe ugang ennå..

Her har jeg blitt plassert på bryggen på denne øya jeg har hørt så mye snakk om:

 Vet fortsatt ikke hva en øy er?! Hytta står jo på helt normalt grunnfjell jeg har gnagd på hundrevis av ganger før?! Jeg er fortsatt så bilsyk at jeg bare har flyttet litt på halen siden jeg satt i båten..



 Etterhvert så gikk bilsyken min såpass at jeg fikk krefter nok til å tusle litt bortover brygga og utforske denne øya de snakker så fint om:

Mye godt å spise på denne øya gitt. Her tester jeg et musling-skall. Det smakte fortreffelig, nesten på høyde med grus. Jeg gir det terningkast 5. :)

Her tester jeg en annen delikatesse, nemlig "tang" som de kaller det. Dette er sikkert noe man bruker til å klippe klørne på fiskene, siden den var altfor bløt til å klippe klørne mine med...

Uansett så smaker fisketang mye bedre enn hundetang! Jeg gir det terningkast 4. :)

Det var ganske slitsomt å utforske så mye når man fortsatt var små-groggy etter bilturen, så jeg fikk rappet go-stolen i hytta før noen av menneskene gjorde det. Hundene først vet dere..

Den var ikke sååå god å ligge i egentlig, men man må jo passe på at ikke noen andre får den...

 Neste dag så regnet det litt:

Her er jeg ikke sånn veldig begeistret for å bli våt på potene mine sååå tidlig på morgenen..

 Grunnen til at jeg måtte ut å bli våt var at mormor skulle fiske. Fisker er sikkert gøye dyr det, jeg har nemlig ikke sett noen før, jeg har bare spist opp klotangen deres. Leo = en hund som er snill med alle dyr!! :)
(Det å klippe klør er nemlig grusomt for alle dyr)

Her følger jeg spent med mens mormor står nede ved vannet og prøver å lure noen fisker opp av vannet med ei "fiskestang"..

"Fiskestang" er tydligvis veldig fin til å stjele negl-saksene til fiskene med, men det er ikke så ofte fisken gidder å bli med opp for å få igjen tanga si.... Fisking er gørrkjedelig gitt. Godt de menneskene hadde lagt et grønt teppe på fjellet som jeg kunne ligge og slappe av på så lenge, mens jeg smakte litt på diverse skalldyr... :)

 Man må spise MYE muslingskall for å bli ordentlig mett, men jeg fant plutselig en matskål med hundemat her på øya også! Det er vel det man kaller flaks:

Hundemat er egentlig noe av det værste jeg vet, til og med katta vår smaker bedre, men man må jo ha i seg litt næring sa folk.. Hundematen smakte akkurat som den vi har hjemme, rare greier det her gitt... Uansett får hundematen: Terningkast 1

Etterhvert tittet solen frem, og da må man jo kose seg i solen:

..nei! Sol er for mennesker og andre tulledyr. Finske lapphunder søker dekning i første og beste skygge!

Varmen er grusom!!! Ikke lett å grave seg ned i jorda her heller... :(

Sol er teit, så jeg søkte dekning inne i hytta. Der fant jeg en hundeseng som luktet rart. Ut fra lukten vil jeg tippe at muligens er eieren er en litt eldre herrehund, jeg vil tippe mellom 6 og 7 år,  kanskje det er en dobermann?! Lurer på åssen mamman til en dobermann ser ut jeg, for jeg har aldri sett en doberkvinne før?! Uansett her er jeg i full gang med å analysere sengen hans:

Noen påsto at det lyser faenskap ut av øynene mine, men det er jo heeelt feil. De lyser av godhet de nemlig! Jeg er nemlig snill og fjærner innerforet i sengen til denne dobermannen sånn at han ikke skal bli så svett i denne grusomme varmen! Jeg er jo en Finsk snillhund! :)

Her er jeg ferdig med å være snill:
 ...for nå er jeg bare lat nemlig!

Etterhvert klarte skyene å få overtaket, så det var mulig å bevege seg litt utenfor skyggene:

Her har vi vært i butikken på Valle. Jeg passer på at matmor ikke detter uti, mens mormor tar bilde. Det var bare oss 3 i snekka, så jeg lurte litt på hvem som styrte mens mormor fomlet med kameraet, men det er det nok snekkeren som gjør, siden jeg kan høre noen som romler og banker nedi den såkalte "motorluka"!!

Når man er på hyttetur så får man mye tid til overs:

Her titter jeg utover vannet mens jeg funderer på meningen med livet...

(Egentlig prøvde jeg å se hvem som lagde alle bølgene som kom innover stranda, men det var nok noen som tullet med meg siden bølgene aldri sluttet med å komme...) 

Så kom den ekle sola tilbake og jeg skulle ordne med kveldsmaten:

Jeg fant nemlig en "mini"-krabbeteine for småkrabber. Vet ikke helt hva en krabbe er heller ennå, men de smaker ganske salt vil jeg tro, siden det smakte salt av denne bare de hadde vært inne i den en liten tur...

Så måtte vi tilslutt hjemover igjen siden matmor måtte på jobb, det vil si at vi måtte inn i den forferdelige bilen igjen! Men jeg klarte å la være å kaste opp hele veien hjem. Jeg kastet nemlig ikke opp før vi var på vei opp i hagen hjemme... Viktig å gi matfar litt jobb når vi kommer hjem igjen vettu! :)

Ha en god uke.

På besøk hos Tjorven

Hei igjen! :)

Det er nå over 7 uker siden vi L-kull-valpene forlot kennel fjelldronningen. Siden det var sååå lenge siden sist, så avtalte Tjorven (tvillingsøstra mi) og jeg bak ryggen på eierne våre at vi skulle møtes på Tjøme, siden det er der Tjorven bor.
Her er et bilde fra Tjorven, Leopold og meg fra gode gamle dager i valpebingen hos fjelldronningen:

Se så liten og søt Tjorven er!

Her leker vi alle med den samme tau-knuteleka. Viktig å dele på godene når man er firlinger! Lukas sov sikkert et eller annet sted... :)

Tjorven og jeg har send en hel del mailer til hverandre og til eierne våre, der vi har latet som om vi har vært henholdsvis Gry og Kristin/Håvard, sånn at vi har fått lurt eierne mine til å kjøre meg bort til Tjøme, siden jeg er litt for kort i beina til å kjøre selv ennå.
Når vi kom frem så møtte vi Milli(ste-storesøstra til Tjorven) som var ute og luftet Gry. Milli var så stor at jeg måtte små-"boffe" litt på henne baki buret mitt der jeg satt...
Jeg hilste litt på Gry, for hun har jeg nemlig sett mange ganger tidligere når jeg vokste opp, og hun er supersnill :)
Så sa Gry hun skulle gå inn å hente Tjorven, men det var ikke lille søte Tjorven hun hentet, hun kom nemlig drassende på denne store hunden:

"Øy, hvor har du gjort av Tjorven? Det lukter Tjorven av deg, har du spist henne kanskje??!"

Vi ble sluppet løs på en kjempestor eng. Det passet meg utmerket, for da kunne jeg presse ut av denne store hunden hvor lille søte Tjorven var. Så jeg satte etter henne med alle krefter:

Jøss, bra fart i denne jenta gitt, jeg klarer jo ikke dra innpå engang.

Hun er lynkjapp, men jeg kutter svingene så jeg drar innpå litt etter litt.

Til slutt fikk jeg tak i ho og lagt henne i bakken! Ingen jente-hunder som som har kjangs mot en sterk gutt som meg!! (Dame-hunder kanskje, men det er en annen sak...)

Tid for å presse ut litt informasjon om Tjorven tenkte jeg! Men den gang ei, for ikke bare var hun lynkjapp, hun var råsterk også:

Plutselig lå jeg på bakken og flekket tenner, har aldri opplevd maken til sterk jente før...

...eller har jeg det?  Jo...jeg vokste jo opp med Tjorven. Hun var den eneste jenta i kullet, og sammen med 3 brødre gjorde jo det at hun ikke akkurat ble noen pingle, snarere tvert imot. Det var ingen av oss gutta som kunne erte henne uten å få igjen så det holdt!  Etter å ha tenkt et par sekunder skjønte jeg det endelig:

AHAAAAAAAAA!! DU er Tjorven! Så stor du har blitt!!! 

Det tar visst litt tid for meg å skjønne ting, jeg tenkte jo ikke på at Tjorven også hadde vokst når jeg gjorde det. Det er jo ikke alltid de små grå virker som de skal....

Men da hadde jeg jo endelig møtt Tjorve-lorve-søstra mi! Da måtte vi jo gjøre som vi hadde avtalt på forhånd og ikke stå her og tulle, vi skulle nemlig leke masse:

Vi løp og løp...

(Tjorven har en utholdenhet som jeg aldri har sett maken til, hun har nok tjuv-trent på løping med Milli tenker jeg!)

Vi lekeslåss masse...

(Ikke lett å vippe denne jenta av pinnen, vil tro at hun har tjuv-trent litt med Milli på å slåss også...)

Vi lekte i høyden...

 ..og vi lekte i i lavden (altså det motsatte av høyden... jeg er ikke sååå god i norsk ennå)

Vi lekte og herjet så mye et vi ble super-slitne, så Tjorven viste vei til en fin liten bekk der vi kunne kjøle oss ned:

Jøss, er det krokodiller i vannet her også?! 

Ååååå, det er bare Tjorven det ja...

Jeg er ikke like tøff som søstra mi når det gjelder vann gitt.  Det holder lenge med vann på potene for min del:

Uff og uff, vått mellom tærne!Ikke noe lengre uti enn dette for meg. Tjorven tror visst at hun er en flodhest der hun åler seg bortover i vannet...

Så skulle Tjorven vise meg sauene på jordet ved siden av der vi holdt på. Hun smatt igjennom sauegjerdet på null komma niks, jeg slet litt mere, men jeg klarte tilslutt å komme igjennom jeg også. Hun løp rett bort til sauene og skulle vise meg hvor snille de var:

Her står hun og venter på meg...

...men jeg holdt meg på gooood avstand! De er jo så mange, og ganske store er de også!!

Tjorven syntes jeg var litt treig, så hun kom og kjeftet litt på meg:

"Kom igjen da brutter! Ikke vær så pinglete!!"

Så kom en sau bort til Gry som Tjorven distraherte såpass at jeg torde å gå bort å snuse litt i rompa på'n! YESS, jeg er nesten like tøff som Tjorven!

Vi er jo tvillinger, så enkelte ting er synkronisert, som feks å gå på do:

Jeg vanner litt, mens Tjorven jobber med å legge en kabel.

(ut fra utrykket i ansiktet så tror jeg det er en GROV kabel)

Så var det tid for å leke litt igjen:

Tjorven freser unna og jeg prøver å henge på! Blir hun aldri sliten?!?!

Men hun ble visst litt små-sliten etterhvert hun også! Her ligger vi og kaver i gresset, helt utkjørt!

Og så sjekket vi ut en spennende gresstust:

Hmm, lurer på hva det er inni denne!? Skinkeost?

Men alle gode ting må jo ha en slutt, og etter å ha lekt med Tjorven i to timer så fant eierne våre ut at vi ikke fikk lov mere siden vi var blitt så fryktelig slitne! Uansett så var det fryktelig moro å se Tjorven igjen etter så lang tid! Se så flott hun har blitt:

Pene, snille, tøffe, søte, sterke, raske og store lillesøstra mi!!

Når jeg kom hjem var jeg helt fullstendig gåen, til og med katten fikk være i fred:

Katten elsker å provosere, og satte seg ned like foran meg for å få meg til å reagere...

Jeg orket så vidt å løfte hodet og å se dumt på ho... SLIIITEN!!!

Resten av kvelden ble tilbragt i vater:

Sånn lå jeg mer eller mindre helt til dagen etter...

Dette var en av de morsommeste dagene i mitt liv! Gleder meg veldig til å møte Tjorven igjen (og kanskje møte Milli også hvis jeg tør).

Eierne mine syntes også dette var kjempemoro tror jeg, selv om jeg ikke skjønner helt hva de syntes var så festlig, siden de stod jo stille nesten hele tiden?! Rare menneskene som kan ha det gøy uten å lekeslåss eller å løpe!

Tusen takk for at vi fikk komme på besøk Gry, Ola, Tjorven og Milli (og sauene da)

Nå skal det soves litt igjen..

Ha en fin dag videre!

En hyttetur på nesten-fjellet.

Hei igjen! :)

Det er sikkert noen som lurer på hva som menes med "nesten-fjellet" i tittelen, og det er fordi farmor og farfar nå har en hytte på ca 500m over havet og en på 920moh og de er kun 3-4 km fra hverandre i luftlinje! Men den som er på 920moh må man gå i godt over en time og kjøre båt i et kvarter for å komme frem til, mens den på 500m har bilvei helt bort. Den på 920meter er "på fjellet" mens den andre er bare jo bare "nesten" på fjellet!  :)

Jeg har jo aldri vært på noen av disse hyttene, men eierne mine fortalte at det bare var litt over 3 timer å kjøre dit.  Siden det var meldt elendig vær disse dagene, så fant eierne mine ut at det var greiest å kjøre til hytta på "nesten-fjellet" så de slapp å gå i regnet. For noen late mennesker jeg har fått...

Aller først så måtte vi jo komme dit, og de 3 timene med kjøring ble fort noen fler, siden jeg blir bilsyk bare jeg hører ordet "bil". For at jeg ikke skulle bli så fryktelig bilsyk oppover de svingete veiene så måtte matfar forsøke å slå den stående verdensrekorden i å kjøre sakte, faktisk kjørte han så sakte at til og med tyske bobilturister ville blitt litt imponert! Dessuten så ble det en god del stopp på rasteplasser for å tørke bort ting jeg ikke så noen interesse av å ha i magen min lengre...

På den ene rasteplassen oppdaget jeg et dyr som gjemte seg bak et tre og den trodde at vi ikke kunne se den, men den lurte ikke meg, den lille sniken:

Hvis dere ser veldig nøye etter på bildet, så kan dere se dyret som gjemmer seg bak treet til venstre! 

Eierne mine så tydligvis ikke dette godt gjemte dyret, for de løp ikke avgårde engang. Men det skal jeg love at jeg gjorde! Er jo ikke noe vits i å tøffe seg for dyr på størrelse med kuo-sauruser:

SØK DEKNING!!!

Her har jeg funnet dekning under et bord, og kan bjeffe litt på det skumle dyret selv om jeg ikke fikk lov av eierne mine. Dyret ble så redd for bjeffingen min at den bøyde hodet og begynnte å spise gress! Jeg er tydligvis veeeeldig skummel...(eller kanskje ikke?)

Mens jeg skremte vannet av hesten kom det en bil fra vegvesenet og skulle ha kontroll akkurat på rasteplassen vi stod på. Den ene vegvesen-dama måtte jo selvfølgelig hilse på meg, siden jeg var jo litt av en "sjarmør" der jeg satt med sikkel og spy nedover hele munnen, brystet og labbene. :) Men hun var veldig hyggelig og kom med et tips om at jeg måtte spise bittelitt ingefær-rot for å bli kvitt bilsyken. Mye rare triks man får fra vegvesenet om dagen...

Etter å ha vært på reisefot i over 5 timer på den 21 mil lange turen til "Grungedal" som stedet heter, så kom vi endelig frem:

Her er hytta.

Jeg var så groggy etter bilturen at jeg kunne bodd i en pappeske bare jeg slapp å sitte i bilen noe lengre...

Pappesker er flotte de, men en hjørnesofa fungerer også fint for en bilsyk Leo-ball!

 Dagen etter så skulle vi visst gå på tur oppi "Haukeliheia" rett bak Haukeligrend som er ca en mil unna, og for å komme dit måtte vi kjøre BIL!! Argh.. At de eierne mine aldri gir opp bilkjøring, vi kan vel leie et helikopter?!  

Det tok ikke så veldig lang tid å kjøre dit, men med så mange svinger oppover fjellsiden så måtte jeg visst kvitte meg med unødvendig ballast i magen igjen. :)

Her har vi begynnt å gå litt oppover fjellet:

Eierne mine prøver å få meg til å gå videre, men jeg er altfor opptatt med å prøvesmake naturen her!

Mye nye planter jeg aldri har smakt før gitt! NAMM!!!

Laaangt bak oss ligger vannet som hytten ligger ved:

Nesten-fjellhytta ligger til venstre for vannet på bildet, mens fjellhytta visstnok ligger over toppen på fjellet til høyre.

Jaja, nok geografi for denne gang, er det noe mere nytt å spise? Denne luktet rart, men den var jo litt brunaktig og myk! Det likner på noe jeg har sett bilde av at Tjorven spiste en gang:

"Sauebæsj" kalte matfar det. Sauebæsj er NAMM!! Det smakte skikkelig ålreit, selv om jeg ble fratatt denne godbiten ganske fort... Lurer på hvorfor? Vil de ha alle godsakene selv kanskje?!

Her fant jeg en ganske skummel ting som jeg knurret og "boffet" litt på:

...nemlig en kråkefjær som blafrer i vinden(den svarte flekken borte ved greinene)!! Jeg torde ikke gå bort til den selv siden den beveget seg og luktet kråke, men når matmor hentet den til meg så spiste jeg den opp. Det er viktig å smake på nye ting sa folk...

Etterhvert kom vi opp på en liten topp så vi kunne ha en liten pause i gåingen:

Jeg ligger og planlegger hva som skal smakes på når vi begynner å gå igjen..

Her smaker jeg på litt fjellvann:

Og man må jo selvfølgelig stå på en stor stein for å gjøre det litt vanskligere å rekke ned.  Er jo ikke noe vits i å gjøre ting enkelt!

Fjellvannet gjorde underverker på en sliten Leo-skrott! Det tok sånn omtrent 3 minutter før det virket men her er effekten:

Her er et "før"-bilde. Ett stykk sliten hund.

3 sekunder senere: TAKEOFF!!! = Fullt ADHD-anfall og mega-raptus på en gang. Det gir effekt!!

Her flyes det lavt...

...og her flyes det høyt!

Flyvning burde egentlig være forbeholdt kråker og andre bevingede dyr, for det er nemlig fryktelig vanskelig å være i luften over lengre tid uten vinger:

Her har jeg foretatt en kontrollert nødlanding i ei myr, mens bakkemannskapene sjekker at ingen skade er skjedd på landingshjulene. Det er slitsomt å fly gitt! 

Her er vi på vei ned igjen.Viktig å være på vakt, jeg har nemlig hørt noen klirredyr nedi her!

Og når vi kom ned til bilen så oppdaget vi klirredyrene:

Her er klirredyr i store mengder! Sauer kalles de visst...

Disse produserer sauebæsj og ull, nyttedyr kalles det!

De sauene så det kjempegøy ut å leke med...OJ, se der da!!! et gress-strå....enda gøyere!!  

Etterpå dro vi tilbake til hytta, og siden matfar nå kjørte MYE saktere enn en ihjelkjørt snegle på veien tilbake med en innlagt 20 minutters pit-stop på en matbutikk (på en 15km kjøretur), så trengte de ikke engang å vaske buret mitt for halfordøyd mat når vi kom frem! Er jeg ikke flink!? :)

Når jeg hadde fått en liten høneblund på hytta, så skulle jeg visst sitte på i en båt mens vi rodde rundt på vannet. Det var sånn passe skummelt, men også litt gøy etterhvert:

Jeg skulle hjelpe matfar med å ro, men det var visst ikke så enkelt å ro når jeg beit meg fast i åra, så jeg fikk sitte på fanget til matmor i stedet...

Her er et bilde tatt nedenfor hytta(mot øst) fra "Grungevatn" som vannet heter i skumringen:

Ganske mange fjell jeg skulle ha smakt litt på rundt her!!

Dessuten rant det et par fine bekker forbi hytta som jeg måtte undersøke:

En finsk vannhund i sitt rette element! Jeg drakk og drakk, men vannet sank jo ikke en millimeter engang?! rare greier... 

Dagen etter så våknet vi til strålende sol selv om metrologene hadde meldt dårlig vær:

Dette bildet er tatt rett nedenfor hytta(mot sørvest). Dette er visstnok regn...

Metrologene hadde muligens gjort en liten feil, men den feilen rettet de fort opp igjen gitt. Et par timer senere høljet det ned som aldri før, og vi dro hjemover igjen.

Før vi dro så dyttet eierne mine litt ingefær-rot inn i en pølsebit som de ga meg, og jammen hadde vegvesen-damen rett gitt: 21mils kjøring hjem igjen uten å kaste opp en eneste gang!

Vegvesenet lærer visst et triks eller to på vegvesen-skolen sin!! :)

Takker så mye for hyggelige kommentarer i tidligere innlegg. Det er ikke alltid jeg rekker å svare, men det kommer seg etterhvert! :)

God helg til alle!