Hestehjelperen Leo

Hei igjen!!

I dag har det visst vært flott vær her i Kodal i følge eierne mine, men jeg må nok si meg litt uenig i det. Det begynner jo å bli alt for varmt ute for sånne som meg... Men man kan ikke ligge inne og deppe på grunn av været heller, og ihvertfall ikke når man må hjelpe hesten, for jeg har nemlig hørt rykter (i lokal-avisen) om at  noen har sett en hestehov i en grøft!! Stakkars hesten, det er nok fryktelig vondt å gå rett på beinpipen uten hoven sin... Men det er ingen grunn til å fortvile, Mister Hest, Leo er på saken!!  -På med rednings-selen!!

Her er forresten et bilde av meg og hesten fra i fjor:

Hesten og jeg er nemlig veldig gode venner, og på dette bildet leker hesten gjemsel.
(Egentlig var jeg så livredd at jeg holdt på å drite på meg. Det svære beistet gjemte seg bak treet for å overfalle og spise meg, men det er vel ikke noe vits i å snakke om det nå som den har mistet hestehoven sin stakkar?!)

Når man skal på redningsoppdrag så er det veldig viktig å ha med forsterkninger i tilfelle man møter på en spekkhogger, kjøttmeis eller noe annet farlig dyr:

Her drar jeg med meg matfar ut i skogen. At det er mulig å bli så tung og treig da?! Godt man har firehjulstrekk og pigg!

Plutselig hørte jeg masse rabalder inne i skogen. "Å nei, spekkhoggeren kommer humplende!!", tenkte jeg. Da er det bare en ting å gjøre...

Nemlig: løpe rundt beina til matfar med tauet sånn at han velter, for da spiser spekkhoggeren han først, samtidig som jeg har tid til å løpe unna! Jeg er SMART!!!
(Det hadde nok vært ENDA smartere hvis jeg ikke bandt han med tauet jeg henger fast i selv da men...)

Heldigvis var det rabalderet bare matmor som snublet rund med et kamera. Men det er jo greit å ha noen evakuerings-øvelser i tide og utide, sier folk...
Men nok om øvelser og tull, på tide å starte letingen etter hestehoven. Først må man få matfar til å slippe båndet sånn at man kan søke ordentlig. Det kan gjøres på mange måter (se tidligere blogg-innlegg), men dette er jo en av de enkleste metodene:

 Å se ut som et forvokst ekorn er veldig effektivt på mange måter, også for å slippe løs. Da tenker nok matfar: "Hmm, hvorfor går jeg rundt med et ekorn i bånd?! Jeg får slippe ekornet løs og heller finne bikkja..." ..og vips, så er Leo en løshund!

Så er det igang med letingen:

Hmm, ikke lett å finne en hestehov i denne skogen. I følge mine beregninger så er de dype Kodal-skogene på omtrent 200 millioner kvadratkilometer (altså litt større en stillehavet). Her må det legges en plan...
Mens jeg stod og tenkte så ble matmor utålmodig og skulle ta et bilde av en bekk:

 Fiiine bekken! Og ENDA finere blir den når jeg smetter inn "i bakgrunnen" av bildet selvfølgelig!! (Hva?! Linselus?! Jeg? Aldri....)

Jeg kom til slutt opp med en geniaaal plan for å finne hestehoven: Man får stole på flaksen! Det funker jo alltid... Her søkes det gjennom en bekk:

 Ikke noe hestehov her, men skikkelig deilig badetemperatur var det! Sikkert opp mot 2 grader vil jeg tippe! Digg...

Og når man har badet, så må man selvfølgelig ha en BADERAPTUS:

 

Skjønner ikke helt hva film-crewet fniser av egentlig, dette MÅ jo gjøres etter å ha badet litt..

Men man kan jo ikke bruke hele dagen på å ha raptus, man får vel lete litt igjen...

 ..må bare gni bort litt vann fra magen først!
  Hmm, kanskje vinteren har gjemt hestehoven?! Vinteren er jo stort sett ett rasshøl, så det kan jo hende den har tatt hestehoven også, bare for å være slem! Det må sjekkes:

Her stikkes snyteskaftet godt ned i snøen, men nei... ikke noe hestehov her heller!

Her letes det i gamle-skogen, ikke et spor her heller gitt...

..men nå er jeg ganske sliten, for vi har gått i snart 3 timer! Det er ikke lett å finne denne hestehoven altså! Jeg tror hesten må ha tatt den av seg og lagt den på nattbordet når han la seg, og så har den nok falt under senga hans eller noe... Han får finne den selv tenker jeg, det er hvertfall ikke noe hestehov her....

...OJ! En blomst! Den var gul og kul! Det må være en gulveis dette her, for blåveis er nemlig blå har jeg hørt..

Jaja, det er vel på tide å tusle hjemover. Godt matfar har innebygget kompass, for jeg aner ikke hvor vi er lenger...

...dessuten er det greit å la han gå først og dra meg også! Jeg brukte kanskje et par tusen kalorier mer enn beregnet på den baderaptusen... Sliten som en snøsokk jeg nå gitt!! Godt matfar har gener fra indre Telemark, for der tuslet folk nemlig gladelig over et par, tre fjell (20-30mil) for å låne en halv kopp sukker av naboen i gamle dager, for det har bestefar fortalt (eller så har jeg kanskje drømt, men troverdigheten på historien er den samme likevel altså)...

ENDELIG HJEMME:

Jeg orket ikke å ha tunga inni munnen engang, for da måtte jeg stramme tungemuskelen, og det kan jo være litt slitsomt til tider...

Ha en flott uke alle sammen! Jeg blir liggende her jeg... God natt!! :)