En hilsen fra sykesengen

Hei folkens!

Dagen i dag har vært en skikkelig drittdag, selv om den begynnte ganske bra.
Matfar og jeg var ute og forsket (les: gikk tur) i skogen som vanlig når han kom hjem fra jobb. Da vi kom til kuosaurusenes jorde så fant jeg en helt suuuuper pinne! Suuuuperpinne + kuosaurusjordet = full ADHDraptus og enormt stor plass til å løpe ringer rundt matfar! MORO!!!

Dessverre har matfar også begynt å få litt fart i labbene sine for tiden, så jeg måtte holde suuuuperpinnen på langs i munnen for å redusere luftmotstanden litt for å klare å løpe i ring rundt han. Men akkurat i det jeg skulle til å løpe forbi han i en GRUSOM hastighet, lå jeg så lavt i terrenget at det ikke var mulig å få meg inn på noen radar lengre, men det var nok en og annen jordskjelvmåler som observerte noe muffens, for jeg fikk plutselig plantet suuuuperpinnen godt ned i bakken med et drønn, og den andre enden plantet jeg MINST like langt inn i kjeften!!!
 -OOoooOOOSTORE VANVITTIGE SUUUUUPER-SMERTE!!
Jeg løp rett bort til matfar og satte meg på foten hans mens jeg hylte som en luftvernssirene inn i øret hans for å få han til å ta bort vondt-en i munnen min. Jeg hadde nemlig hatt det suuuper-vondt mere enn lenge nok allerede syntes jeg! Dessverre så er matfar stokk dum og skjønte ikke hvor jeg hadde vondt, så han kjente på armer og bein og alt mulig annet mens jeg fortsatte å hyle som en stukket gris. Han trodde etterhvert at alle beina mine var brukket, siden jeg hylte like høyt uansett hva han rørte på...
Men så fikk han til slutt øye på pinnen min:

Her står pinnen godt plantet i bakken... (og den skal BRENNES en vakker dag)

Matfar sjekket da munnen og brystkassen min for se om jeg hadde blitt spiddet av superpinnen, men han så hverken blod eller andre skader, enda han åpnet munnen min så høyt at han nesten kunne se lyset fra andre enden av skrotten min (der sola aldri skinner)... Blinde mannen!!!
Jeg fortsatte å hyle og jamre meg, så han tok like gjerne med seg jamredyret (meg) under armen og begynte å gå hjemover.
Etterhvert sluttet det å gjøre så sabla vondt, så jeg satte sirenen på "vent" inntil vi kom hjem og jeg fikk en godbit av matmor. DA gjorde det vondt igjen da! Jeg satte luftvernssirenene på full guffe, og da ble jeg sendt rett til sykehuset (Stokke dyreklinikk) med ambulanse (matfars bil).

 Sykehuset gjør hunder enda sykere og det var ikke noe gøy der om det er noen som trodde det. De driver nemlig med hundeplaging på høyt nivå der:
Først klemte de rundt på halsen min som allerede var veldig veldig UUUTroOOolig vond, og så stakk de en sprøyte inni beinet mitt bare for å være slemme!!! Jeg tror ikke det er mulig å ha det så fælt som jeg hadde det akkurat da, men det sa jeg VELDIG klart fra om også... Det er jo ikke noe vits i å spille tøff når man har det sååå vondt og er alene i et rom med to torturister i hvite frakker!! :) Heldigvis så ble jeg fryktelig trøtt og sovnet akkurat når de plaget meg som værst...FLAKS ALTSÅ!! :)  Jeg var vel litt sliten tenker jeg...

Da jeg våknet igjen var jeg fortsatt på sykehuset, men da hadde de av en eller annen grunn plutselig vært snille og sydd igjen en 4-5cm lang og veldig dyp flenge under tungen min mens jeg sov. Ikke rart jeg hadde vondt i munnen gitt!!

En liten stund senere våknet jeg igjen, og da var jeg hjemme:

Her har jeg akkurat kommet hjem fra sykehuset. Ikke helt fresk i kroppen ennå gitt. En anelse groggy..


En stund senere kunne jeg stå av meg selv igjen...

...bare jeg fikk bittelitt støttehjelp av en brannmur. Fryktelig susete i hodet gitt! Tror jeg må ha vært på Tjøme-puben uten å huske det selv....

 Ikke noe gøy å være sykemeldt som ettåring altså! :)

God natt folkens!! :)